Bildegalleri
(1/10)
Sørlandsbanen Oslo-Stavanger - Med grafiske tabeller (1938)
Til salgs
110 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Sørlandsbanen Oslo - Stavanger. Med grafiske tabeller." Utgitt av Jernbanekomiteen for Vest- Agder og Rogaland i 1938. 78 sider + tabeller og utbrettskart. Tidl. bibl.bok.
Selges for 110,- kroner
Porto: 46,- kroner
-------------------------
Sørlandsbanen er den 582 kilometer lange jernbanestrekningen Oslo–Kristiansand–Stavanger.
I tillegg består Sørlandsbanen av en rekke strekninger bygd i forskjellige perioder for å dekke lokale transportbehov. Som sammenhengende bane sto den ferdig først i 1944 da strekningen Kristiansand–Tronvik (ved Sira) ble tatt i bruk. I dag gjelder betegnelsen formelt strekningen fra Kongsberg og sørover. De opprinnelige delstrekningene som nå utgjør Sørlandsbanen er:
Kristiania–Drammenbanen fra 1872
Randsfjordbanen Drammen–Hokksund fra 1866 med sidelinje til Kongsberg i 1871
Jærbanen Stavanger–Egersund fra 1878
Setesdalsbanen Kristiansand–Grovane (Byglandsfjord) fra 1896
Da det på 1880-tallet ble lansert planer om å bygge en jernbane sør- og vestover fra Kristiania, var det mange meninger om hvor banen burde legges. Den ble opprinnelig kalt Vestlandsbanen, men ble senere endret til Sørlandsbanen etter at Bergensbanen hadde blitt vedtatt. Det var to hovedtanker om lokaliseringen; en kystnær og en noe lenger inn i landet. Grunnen til at den indre linjen ble valgt, var at kystbyene var godt dekket med skipsruter, mens det var dårlige kommunikasjoner i de indre strøkene, og at man kunne bygge sidelinjer ut til kystbyene der det var ønskelig. Før Sørlandsbanen åpnet, kunne man reise med tog fra Oslo til Brevik og ta skip videre til Flekkefjord, før man igjen tok tog til Stavanger. Langs Lundevannet fulgte banen dagens E39-trasé.
Et stortingsvedtak i 1908 bestemte å legge linjen fra Kongsberg til Neslandsvatn med sidelinje til Kragerø, og et nytt vedtak i 1923 skulle forlenge linjen videre fra Neslandsvatn via Kristiansand til Egersund. Med dette var linjevalget for hele banen fastlagt. De to sidelinjene som knyttet kystbyene til Sørlandsbanen, var Neslandsvatn–Kragerøbanen (1927), og banen fra Arendal via Nelaug til Åmli og Treungen i Telemark (Arendal–Treungenbanen).
Banen fra Arendal til Nelaug var en separat bane bygget i perioden 1910–1913, og hadde en sidelinje fra Rise til Grimstad. Sørlandsbanens andre sidebaner var Setesdalsbanen fra Kristiansand via Grovane til Byglandsfjord i 1896, Flekkefjordbanen mellom Egersund/Tronvik og Flekkefjord i 1904, og Ålgårdbanen mellom Ganddal og Ålgård i 1924. Med unntak av Arendalsbanen er trafikken på samtlige sidelinjer nedlagt: Kragerøbanen i 1988, Nelaug–Treungen i 1967, Grovane–Byglandsfjord i 1962, Sira–Flekkefjord i 1988 og Ålgårdbanen i 1988.
De tidlige delene av det som ble Sørlandsbanen var bygd med smalspor, men i henhold til stortingsvedtaket i 1908 skulle det legges normalspor. Fra Oslo til Drammen var det smalspor til 1922, Drammen–Kongsberg smalspor til 1909, på Arendalsbanen til 1935 (til Treungen 1946), Kristiansand–Grovane til 1938, og Jærbanen Stavanger–Egersund til 1944. Frem til 1936 var det elektrisk drift i etapper mellom Oslo og Nordagutu, men fra 1950 var det elektrisk drift på hele Sørlandsbanen.
Sørlandsbanens høyeste punkt er 414 meter over havet like vest for Meheia. Den går gjennom skog- og landbruksområder og ofte på tvers av dalfører som har ført til bygging av mange tunneler, særlig mellom Kristiansand og Egersund. På denne 151 kilometer lange strekningen er det 72 tunneler med samlet lengde på 109 kilometer. De lengste er Kvinesheitunnelen (9065 meter) og Hægebostadtunnelen (8474 meter). Frem til Liertunnelen på Drammenbanen åpnet i 1973 var dette de lengste jernbanetunnelene i Norge. Nå er Blixtunnelen den lengste jernbanetunnelen i Norge. På strekningen Egersund–Stavanger går banen i hovedsak over slettelandskapet Jæren. Her tar Jærbanen seg av lokaltrafikken.
De viktigste stasjonene på Sørlandsbanen er foruten byene Kongsberg, Kristiansand, Egersund og Stavanger, tettstedene Nordagutu med tilknytning til Bratsbergbanen, Bø med bussforbindelse til Vest-Telemark, Neslandsvatn, Nelaug, Grovane og Sandnes.
Da Jernbanereformen 2017 ble realisert, var Sørlandsbanen den første som ble konkurranseutsatt. Her fikk det britiske selskapet Go-Ahead Nordic trafikkrettighetene inkludert Arendalsbanen og Jærbanen, og kjører togene under betegnelsen BaneSør.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 16.5.2026 kl. 14:24 ・ FINN-kode: 463871781
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
