Bildegalleri
(1/27)
Johannes Skar. Gamalt or Setesdal. I, II og III.
Til salgs850 kr
Beskrivelse
Johannes Skar. Gamalt or Setesdal. I ,II og III. 850 kr for alle tre. 350 kr for enkeltband.
Johannes Olsson Skar (1837-1914) var en norsk folkeminnesamler. Han var bror til Mathias Skard.Johannes Skar gikk på skolen i hjembygden Øyer, men gutten hadde en leselyst som ikke kunne tilfredsstilles av forholdene i den lille bygden. Sogneprest Nisser i Øyer fikk foreldrene til å sende ham på latinskolen på Lillehammer, og herfra ble han student i 1859. Ved universitetet i Kristiania begynte han å studere filologi, men måtte snart slutte på grunn av en nervesykdom. Denne sykdommen skulle komme til å forfølge ham resten av livet.
Etter en tid som huslærer forskjellige steder, kom han til det grundtvigianske miljøet ved Christopher Bruuns folkehøyskole Vonheim i Gausdal. Bruun og han hadde kjent hverandre alt fra barndommen, og Bruun ble siden gift med hans søster. På Vonheim fattet han interesse for folkekultur, spesielt for den gudbrandsdalske originalen Vis-Knut. I 1876 ga han ut en bok om Vis-Knut, som også inneholder opplysninger om folkeliv og folketro i Gudbrandsdalen.
Alt i 1873 dro Skar ut på sin første reise for å samle folkeminner, etter oppfordring av presten og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad, som ønsket at han skulle lete etter Draumkvedet i Setesdalen. Folkelivet og kulturen i denne dalen fascinerte ham i den grad at han stadig vendte tilbake, før han til slutt slo seg ned der for godt. En tid var han huslærer for distriktslege Kinck i Bygland, og ble dermed lærer for den unge Hans E. Kinck.
Etter en tid i Biri som lærling i blikkenslageryrket bosatte han seg på Neset i Bygland, hvor han livnærte seg som blikkenslager. For å fortsette arbeidet med innsamling av folkeminner behøvde han imidlertid mer tid og penger enn han kunne skaffe seg som håndverker. I 1881 samlet noen velyndere i Kristiansand, blant dem Jørgen Moe, inn penger til ham, og siden fikk han et stipend, etter anbefaling av P. Chr. Asbjørnsen. Fra 1897 til sin død fikk han et statsstipend på 1200, senere 1500 kroner. Skar arbeidet med folkeminnesamlingene sine helt til han døde. Hans hovedverk ble de åtte bindene Gamalt or Sætesdal (1903–16), en unik dokumentasjon av den gamle bondekulturen i Setesdal. To av bindene ble utgitt etter hans død av Knut Liestøl. Verket inneholder sagn, eventyr, ordspråk, gåter, barnerim, viser, stev, leker, regler og annet. Foruten Gamalt or Sætesdal skrev han ikke mye, bortsett fra noen artikler i Fedraheimen, Syn og Segn, For Kirke og Kultur og Maal og Minne. I 1904 ga han ut boken Soga um Justinus Martyr Kyrkjefaderen, skrevet for setesdølene. Like før han døde arbeidet han på en lignende bok om Søren Kierkegaard. Han testamenterte sine samlinger til en folkeminnesamling på Universitetsbiblioteket.
Gamalt or Sætesdal er eit bokverk som kom ut frå 1903 til 1916. Forfatteren Johannes Skar sitt verk dokumenterer den gamle bondekulturen i Setesdal. To av binda kom ut etter hans død, dei var det Knut Liestøl som ga ut. Verket inneheld sagn, eventyr, ordspråk, gåter, barnerim, viser, stev, leker, regler og mykje anna som forfattaren skreiv ned i møte med folk i Setesdal. Revidert utgåve kom ut i 1925 og verket vart seinare utgitt i 1961.
Reimund Kvideland skriv i artikkelen om Johannes Skar i Norsk Biografisk Leksikon:
(I 1897) flytta han tilbake til Setesdal, og med hjelp frå Moltke Moe tok han fatt på utgjevinga av det store tradisjonsmaterialet sitt. Han kompletterte og kontrollerte samlingane, spurde om språklege råd og skreiv mange stykke om fem-seks gonger før han var nøgd. I dei første banda, mindre i dei seinare, støypte han saman variantar eller opplysningar frå fleire heimelsmenn for å kunna gje att den setesdølske forteljekunsta så rett som mogeleg etter mottoet: Å seia ei grei meining med få ord, det er hægdi. Til sist hadde han den setesdølske forteljekunsten i blodet.
November 1901 reiste Skar til Kristiania med manuskriptet til første bandet av Gamalt or Sætesdal. Han fann ingen forleggjar, og enden vart at han, truleg etter råd frå Moltke Moe, gav ho ut på eige forlag 1903. Seinare tok Olaf Norli på seg forleggjaransvaret for resten av verket. Det første bandet handlar om haugianarane eller lærarane i Valle som dei vart kalla, og om kjempekarar og spelemenn. Det tok seks år før andre bandet kom; det inneheld først og fremst historiske segner. I tredje bandet kom eit rikhaldig utval av supranormale segner. Fjerde bandet, som Skar sjølv sette høgast, kalla han Bygdeliv. Der skildrar han tru, sed og skikk med eit framhald i neste band med segner og soger om kjende bygdefolk.
Skar kjende seg utrygg på eventyrstilen, men med hjelp frå Moltke Moe kom eventyra i band seks og 7. I åttande og siste bandet kom viser, stev, gåter, leikar og barneviser. Dei to siste gav K. Liestøl ut etter at Skar var død. Gamalt or Sætesdal er ikkje eit vitskapleg verk i streng meining, heller ikkje systematisk oppbygd kulturhistorie, men eit framståande verk om den eldre folkekulturen i Setesdal bygd på dalens eigen forteljekunst.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Nøkkelinfo
- Tilstand
- Helt ny - Uåpnet/med lapp
Beliggenhet
Berg Lions Club
Selgerens anbefalte annonser
| FINN-kode | 459794013 |
|---|---|
| Sist endret | 13.4.2026 kl. 18:14 |
