Bildegalleri
(1/10)
Christiansholm og Retranchementet. Av Leiv Holte, lektor. Utgitt av Kristiansand
Til salgs500 kr
Beskrivelse
Christiansholm og Retranchementet. Av Leiv Holte, lektor. Utgitt av Kristiansand kommune.
SALUTTBATTERIENE I KRISTIANSAND
I hele perioden fra 1500-tallet til langt ut på 1800-tallet var det skikk å saluttere med kanoner i et helt annet omfang enn i vår tid. Opprinnelig var det slik at festninger og fort avfyrte et skudd på sjøen for å hevde sin makt og sitt herredømme over området når et orlogsfartøy kom innenfor deres militære jurisdiksjon. I førstningen ble det skutt med skarpt i slike sammenhenger, men senere ble det vanligvis brukt løsskudd.
Fartøyet svarte med løsskudd, ellers kunne det risikere å bli betraktet som fiendtlig og bli beskutt med skarpt fra festningen. På den måten markerte kapteinen på skipet respekt og underdanighet overfor festningen. Til å begynne med var skikken at et orlogsskip som ønsket å anløpe en befestet havn, kjørte kanonene sine ut i borde og avfyrte én og én etter tur, slik at besetningen på festningen lett kunne se at alle kanonene var avfyrt uten rekyl, dvs. at de var ladet uten kanonkule.
Etter hvert gikk denne form for saluttering over til å markere vennligsinnet hilsing eller honnør (lat. salutare) mellom orlogsfartøyer eller mellom orlogsskip og festninger.
Opprinnelsen til at det senere ble vanlig å skyte 21-skudds salutt, sies på den ene side å være at ettersom en vanlig fregatt fra slutten av 1700-tallet vanligvis hadde 21 kanoner på hver side, ble alle kanonene langs skipssiden avfyrt etter tur ved innseiling i en befestet havn for å vise fredelige hensikter. En annen årsak mener man skal være at 3 skudd med seks sekunders mellomrom (i Danmark kalt DL eller Det danske Løsen etter det gamle signal for den danske orlogsflåte) representerer Den Hellige Treenighet, som så ble avfyrt 7 ganger (tallet 7 er fra gammelt av et såkalt magisk tall). I tillegg finnes det andre mer eller mindre troverdige forklaringer. I vår tid bruker man forresten 5 sek. mellom hvert skudd.
I hele Europa var det også en plikt å saluttere til ære for viktige offisielle begivenheter, for kongebesøk, eller for å gi honnør til personer med høy rang innenfor statsstyre og det militære. I slike tilfeller ble det ofte saluttert ganske heftig fra både orlogsskip og fra flere batterier på land i havneområdet. Antall skudd ved slik saluttering var avhengig av den besøkendes rang og posisjon. Jo høyere rang, jo flere skudd. Det hendte faktisk at antall avfyrte skudd ved større kongelige eller keiserlige begivenheter var så høyt som hundre, men vanligvis begrenset det seg til noen og tyve skudd eller færre fra hvert batteri. Enkelte ganger kunne det iflg. skrevne rapporter bli brukt opptil flere hundre kilo krutt ved bare én runde med saluttering fra flere batterier og skip i forbindelse med en stor markering.
Det heter seg at HM Kong Christian 4. på 1600-tallet var en konge med stor sans for saluttering. Blant annet gav han ordre om at det skulle avfyres et kanonskudd (enkelte kilder nevner 3) hver gang han hevet glasset og utbrakte en kongelig skål ved offisielle middager. Når vi vet at han var en konge med stor sans for både selskapelighet og festlige anledninger, skjønner vi at det til tider kunne bli ganske anstrengende å være saluttmannskap ved hans hoff.
Det var også skikk å avfyre langsom sørgesalutt (tidligere med 1 minutt mellom hvert skudd, i vår tid 30 sekunder) i forbindelse med dødsfall eller begravelse av kongelige personer eller av nasjonens helter.
Etter Helgolandsslaget mot østerrikske orlogsfartøyer den 9. mai 1864 kom den danske eskadre på tre skip under ledelse av fregatten ”Niels Juul” inn til Kristiansand. De to andre var fregatten "Jylland", nå museumsskip beliggende i Ebeltoft, og den noe mindre korvetten "Hejmdal". Da de 15 falne sjøfolkene skulle begraves på kirkegården 13. mai, ble det avfyrt sørgesalutt fra de tre skipene mens de døde ble firt ned i barkasser for å bli rodd i land. Da de danske krigsskipene samme kveld kl. 21.30 forlot havnen, ble det skutt salutt om bord på skipene. Den ble besvart av byens saluttbatteri på Lagmandsholmen.
(3 sårede sjøfolk døde på hospitalet i Kristiansand, så det ligger 18 falne i graven.)
(Kilde: Hefte med barndomsminner fra Kristiansand, utgitt av A. J. Brandius, trykket 1935)
1800-tallet: Utover århundret ble salutteringen etter hvert begrenset til at bare ett enkelt batteri på hver festning fikk ansvaret for å overholde saluttplikten. Mot slutten av århundret ble det dessuten vanlig i Norge med festsalutt i forbindelse med feiringen av nasjonaldagen.
Standplasser for saluttbatterier i Kristiansand i de siste ca. 200 år
1817 – 1854: Salutter ble vanligvis avfyrt fra ett av Lagmannsholmens batterier.
1854: Nedre batteri mot indre havn på Lagmannsholmen, med 8 lettere kanoner, ble gjort til det eneste faste saluttbatteriet i byen frem til 1903. Fra: https://www.laug1788.no/index.php/historiske-installasjoner/saluttbatteriene-i-kristiansand.html
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
Beliggenhet
Berg Lions Club
Selgerens anbefalte annonser
| FINN-kode | 458945533 |
|---|---|
| Sist endret | 7.4.2026 kl. 14:43 |
