Bildegalleri
(1/24)
Nicolai Wergeland. Christiansands beskrivelse. Universitetsforlaget. 1963.
Til salgs500 kr
Beskrivelse
Nicolai Wergeland. Christiansands beskrivelse. Universitetsforlaget. Skrifter utgitt av Kristiansands museum. Nr 1. Denne bok er trykt i 1000 eksemplarer hvorav 300 nummererte. Dette er nr 36.
1963. 461 s. Originalt skinnbind
Nicolai Wergelands verk "Christiansands Beskrivelse" ble utgitt av Universitetsforlaget i 1963. Dette er en historisk beskrivelse av Kristiansand by, ofte tilknyttet skrifter utgitt av Kristiansand Museum. Forfatter: Nicolai Wergeland (1780–1848).
Utgiver: Universitetsforlaget, Oslo.
Utgivelsesår: 1963.
Illustratør/Oversetter: Olaf Hasaas (tegninger).
Nicolai Wergeland (9. november 1780–25. mars 1848) var ein norsk teolog, skribent og politikar, kjend som ein av opphavsmennene til Den norske grunnlova.
Han var éin av i alt 14 prestar som var med i Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 og gjorde ein stor innsats i konstitusjonskomiteen. Han møtte godt førebudd og hadde med seg eit grunnlovsframlegg i 100 paragrafar som i følgje historikaren Arne Bergsgård, var det det beste framlegget ved sidan av Adler-Falsens. Nicolai Wergeland skal vera opphavsmann til uttrykk som Lagting, Odelsting og Storting.[1] Han er mest kjend i ettertid som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett, men var sjølv uvanleg gåverik. Han tok ivrig del i samfunnslivet og var innblanda i dei fleste litterære og kulturpolitiske debattar mellom 1814 og 1840.
Nicolai Wergeland var fødd i Hosanger som son til Halvor Lasseson. Ved dåpen vart han gitt namnet Niels Vergeland .[2] Han døydde på Eidsvoll.
Produksjon
Wergeland, Nicolai 1848: Tanker og Bekjendelser
Wergeland, Nicolai 1848: Rejse fra Havre de Grace til Christiania : indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr,stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader
Wergeland, Nicolai 1847: Menneskekjærlighed : Lovtale over Menneskekjærlighed og kristelig Barmhjertighed : Prædiken til Højmesse 13 Søndag efter Trinitatis Wergeland
Wergeland, Nicolai 1844: Bøn for Kongen 18 Febr.
Wergeland, Nicolai 1844: Sørgetale over Hans Majestæt høisalig Kong Carl Johan, holden i Eidsvold kirke den 28 april 1844
Wergelandd, Nicolai 1841: Den franske Stilist, eller Lexikalsk og grammatikalsk Underviisning i det franske Sprog : med Hensyn til nyeste Brug : en Haandbog for Norske og Danske Wergeland
Wergeland, Nicolai 1839: Liigtale over Præsteænken Kathrine Rachløw Wolf i Næs Præstegaard : 88 Aar gammel : 14 Junii 1839
Wergeland Nicolai 1839: [Liktale over] Jomf. Grefsen 16 September 1839
Wergeland Nicolai 1837: Lærebog i den Evangelisk-Luthersk christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring
Wergeland, Nicolai 1836: [Tale ved] Res. Cap. Sigholts Indsættelse i Nannestad 20 Mars 1836
Wergeland 1836: Tillæg til "Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmring", eller Svar paa "Motiveret Protest imod Forsvaret for det Norske Folk"
Wergeland, Nicolai 1836: Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmringeller svar paa motiveret protest imod forsvaret for det Norske Folk
Wergeland, Nicolai 1836: Motiveret protest imod skriftet: "Forsvar for det norske folk" Stenersen, Andreas N.H.
Wergeland, Nicolai 1836: Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring
Wergeland, Nicolai 1835: Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring
Wergeland, Nicolai 1833: Psalmer om Jesu Christi Lidelse, Død og Begravelse : fra den svenske Psalmebog uddragne, oversatte, omarbejdede og bekjendte Melodier tillempede ; med Tillæg
Wergeland, Nicolai 1833: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer : en æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J.S. Welhavens uefterrettelige Kritik i Skriftet "H. Wergelands Digtekunst og Polemik" (Ny utgåve 1995 med innleiiing og kommentarar.)
Wergeland, Nicolai 1832: Ligtale over Marthe Mathilde Nielsen 15 Aar gl. : 18 Juni 1832
Wergeland, Nicolai 1832: Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende
Wergeland, Nicolai 1830: Smaae Poesier
Wergeland, Nicolai 1830: Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret1814
Wergeland, Nicolai 1830: Liig-Prækener over Bønderfolk i Eidsvold Præstegjeld
Wergeland, Nicolai 1821: Ligtale over Christopher Amundsen østre Hoel : 60 Aar 18 April 1821
Wergeland, Nicolai 1817: Bemærkninger over skriftet : "En sandfærdig beretning om Danmarks politiske forbrydelser imod kongeriget Norge fra 995 til 1814. En historisk skisse Falsen, Christian Magnus
Wergeland, Nicolai 1817:Afskeds-Tale holden for Christiansands Menighed 11te Mai 1817 og efter Ønske udgivet i Trykken
Wergeland, Nicolai 1817:Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v.
Wergeland, Nicolai 1816: En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Hakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel
Wergeland, Nicolai 1815: Kong Christian Frederik mishandlet : Beviser derfor i aftvungne Ord om Capellanen Hr. Nicolaj Wergeland og hans Flyveblad "Et Ord til Publikum" mod W. Sebbelow Sebbelow, Wincents Lassen
Wergeland, Nicolai 1814: Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814
Wergeland, Nicolai 1814: En politisk Tale til det norske Folk
Wergeland, Nicolai 1813: En Kristelig Opmuntrings- og Formanings-Tale : holden til Aftensang paa Midfaste-Søndag i ChristiansandsDomkirke
Wergeland, Nicolai 1813: Om den store Synd, at benytte sig af almindelig Nød til sin Berigelse : Tale holden i Christiansand Domkirke
Wergeland, Nicolai 1813: Guds Veje ere underlige, men vise og gode : Tale, holden i Chsands Domkirke til Aftensang Trinitatis,Søndag 1813
Wergeland, Nicolai 1813: Tale holden i Nærværelse af Hans Høihed Prinds Christian Frederik, samt Land- og Søe-Militære, og en talrig Folkeforsamling ...
Wergeland, Nicolai 1813: Sang i Anledning af Hans Høyhed Prinds Christian Frederiks Nærværelse i Christiansand den 14. August 1813
Wergelanbd, Nicolai 1812: Slaget ved Lyngøer den 6 Juli 1812 : et Digt
Wergeland, Nicolai, 1811: Cantate til Universitets-Festen den 11. Decb. 1811
Wergeland, Nicolai 1811: Mnemosyne : et Forsøg paa at besvare den af Det kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge : et Priisskrift Wergeland Wergeland, Nicolai 1810: Haldor Smeks Tildragelser efter hans hjemkomst : en Fortsættelse, der indeholder en Deel av hans Ungdoms Amouretter : Skreven av ham selv
Wergeland, Nicolai 1809: Haldor Smeks Tildragelser efter hans Hjemkomst : en Fortsættelse, der indeholder en Deel af hans Ungdoms Amouretter
Wergeland, Nicolai 1808: Hendricopoedie : kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder :en Lommebog for Forældre
Wergeland, Nicolai 1805: Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger : et humoristisk Skrift i den yorickske Smag, (utgjeven på ny av Hovde & Brekke Forlag i 2010)
Nicolai Wergeland (døpt Niels Vergeland Lassesen) (født 9. november 1780 i Hosanger, død 25. mars 1848 på Eidsvoll) var en norsk teolog, skribent og Eidsvollsmann. Som en av i alt 14 prester deltok han i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, hvor han satt i konstitusjonskomiteen. Han møtte forberedt og hadde med seg et grunnlovsforslag i 100 paragrafer. Nicolai Wergeland er opphavsmann til navnet på den lovgivende forsamling i Norge, Storting .
Han er i ettertid kjent som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett, men hadde også selv flere talenter. Han var en engasjert deltaker i samfunnslivet, og kunne være både stridbar, utfordrende og nærtagende. Han deltok i de fleste litterære og kulturpolitiske feider mellom 1814 og 1840.
Ættebakgrunn
Nicolai Wergeland het opprinnelig Niels Lassesen Vergeland. På farssiden stammet slekta fra Verklandsgårdene i Brekke i Sogn. På morssiden hadde han også strileblod og sunnmørsblod i årene.[klargjør] Hans far, Halvor Lassesen, som en tid var klokker i Hosanger, forsøkte seg med forretningsvirksomhet i Bergen uten å ha hell med seg. Han dro så til sjøs, og ingen hørte etter 1785 noe mere til ham. Moren satt igjen med tre uforsørgede barn, Lars Johan, Niels og Ingeborg.
Lars og Niels fikk noe hjelp til skolegang av en grandonkel som hadde arbeidet seg opp til infanterikaptein, Niels Olsen Wergeland, på den betingelse at de skulle kalle seg Wergeland (av Verkland, skrevet "Verckeland" på 1600-tallet) og legge vekk "Lassesen". Grandonkelen falt fra i 1792 da Niels var 12 år gammel. Senere latiniserte han fornavnet og kalte seg Nicolai.
Studier og familieliv
Biskop Christian Sørenssen i Kristiansand tegnet av Nicolai Wergeland.
Han ble elev ved Bergen katedralskole, og i 1799 ble han dimittert til studier ved universitetet i København, der han tok teologisk embetseksamen med utmerkelse. Han skrev en teologisk avhandling som ble belønnet med gullmedalje og slo seg ned i Kristiansand som adjunkt. I 1807 giftet han seg med Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Ekteparet fikk fem barn: Henrik (1808), Augusta (1810), Harald (1811), Camilla (1813) og Oscar (1815). Henrik Wergeland og Camilla Collett ble begge diktere. Joseph Frantz Oscar Wergeland ble general. Også Harald Nicolai Storm ble tatt opp i familien og vokste opp som barn i huset. Han var sønn av Nicolai Wergelands søster, Ingeborg, som tidlig ble enke. I likhet med Oscar, ble Harald Nicolai Storm Wergeland general. Han oppnådde også å bli statsråd i den norske regjering i Sverige. Senere ble Nicolai Wergelands brordatter, Laura Augusta, som familiemedlem å regne etter at hennes foreldre var døde.
Alette Wergeland døde overraskende i 1843.
Camilla Collett legger i sine erindringer vekt på farens omhyggelige arbeid for å gi barna en god oppdragelse og utvikle deres åndelige muligheter. Hun gir også en karakteristikk av hans personlighet. Hun skriver bl.a.: Den strenghed hvormed Fader opdrog os, og det noget stive og seremonielle i hans Væsen, der især i de senere Aar steg til barsk utilgjengelighed, stod igjen i en forunderlig Modsetning til andre Egenskaber. Ubeskrivelig var den Ømhed, han viste, naar der feilede os noget. Han vaagede med os, han kunde sidde utrættelig foran vor Seng og fortælle og synge for os med sin smukke, kraftige Stemme. Det selskabelige Talent, han med rette var bekjendt for fra sine unge Dage i Christiansand, udfoldede sig ogsaa undertiden på en merkelig Maade: det glimrede endog gjennem hans sidste Aars mørke Melankoli! Ingen kunde elskværdigere oplive et Selskab som han. Vore Lege, især de skriftlige, blev først morende og pikante naar han deltog i dem. Stakkels Fader! Det livsvarige Ophold i en Bondebygd, hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, en sige Anerkjendelse, unddraget levende Omgang med sine lige, forbitret og foruroliget ved saameget, som er unødvendigt at paapege her, gav disse hans Væsens lyse, jeg kan sige glimrende Sider mer og mere Plads for Grublen og mørk Afsluttethed.
Mnemosyne og arbeidet for norsk universitet
Nicolai Wergeland ble populær i hele landet da han vant konkurransen om det skriftet som argumenterte best for et eget norsk universitet, utlyst av Selskabet for Norges Vel som ble opprettet i 1809. Hans usedvanlig grundige arbeid bar tittelen Mnemosyne og forelå i 1811. Boka åt Wergeland var ein fedrelandsk dåd og ho kjendest slik i samtida. Her var det gjeve klåre ord for kjensler som ålment rørde seg i det norske folket .[7] Norge hadde arbeidet for et eget universitet siden 1661. Som det het i søknaden fra dette året, stilet til kongen, ville et universitet være Riget en herlig Beprydelse , folket til et mærkeligt Nytte og Gavn , og selvsagt til evig ære for kongen.[8] På grunn av snarrådig innsats fra Grev Herman Wedel-Jarlsberg, en av de sentrale skikkelser i Selskabet for Norges Vel, gikk Universitetssaken igjennom i 1811. Grev Wedel var også en sentral skikkelse på Eidsvoll i 1814, føreren for det såkalte Unionspartiet eller Svenskepartiet som også Nicolai Wergeland skulle slutte seg til. I den nye norske regjering etter at unionen med Sverige var kommet i stand, ble Wedel finansminister. Til slutt ble han stattholder.
Mnemosyne ble, ikke helt overraskende, kritisert fra dansk hold spesielt av juristen A.S. Ørsted, men prisoppgaven delte også vannene i Norge.[9] Det var en viktig årsak til at Nicolai Wergeland ikke ble professor i teologi, men ble forbigått av Hersleb og Stenersen, som hadde gode eksamener i likhet med Nicolai Wergeland, men som aldri hadde fått et ord på prent, til forskjell fra Wergeland som i tillegg til Mnemosyne også hadde en prisbelønnet teologisk avhandling på sin merittliste.
Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
Nicolai Wergeland slik han kan ha sett ut i 1814, malt av portrettmaleren Christian Olsen ca. 1854
I 1812 ble Nicolai Wergeland utnevnt til residerende kapellan i Kristiansand. Der var han i flere år aktiv i Det Dramatiske Selskab som var grunnlagt av hans svigerfar, Henrik Arnold Thaulow. Han ble valgt til å representere Kristiansand som Eidsvollsmann, sammen med grosserer og ridder Ole Clausen Mørch. Hans bolig lå i Dronningens gate 21 (brant i 1892).[10]
Nicolai Wergeland møtte meget godt rustet, til og med med ferdigskrevne innlegg. Han var godt orientert om andre lands grunnlover og hadde selv med seg et utkast til en grunnlov med 100 paragrafer. Dette er i ettertid vurdert som det beste ved siden av Adler-Falsens. Da grunnlovsarbeidet var fullført, var han i all hovedsak fornøyd med resultatet. Jf. brev som han sendte til "en Ven" i Kristiansand fra Eidsvoll mens grunnlovsarbeidet pågikk. De ble samlet og utgitt i bokform i 1830, Dette er i dag et kildeskrift.
Wergeland allierte seg på Eidsvoll med folk som Wedel Jarlsberg, Peder Anker og Jacob Aall i det sålalte "unionspartiet"(Svenskepartiet). Det må imidlertid understrekes at alle deltakerne i Riksforsamlingen ønsket mest mulig selvstendiget for Norge. Grunnloven ble da også et godt forhandlingskort da unionen med Sverige ikke kunne unngås. Unionen med Sverige ble en mye løsere union enn unionen med Danmark hadde vært. Under Danmark var den norske stat ikke-eksisterende. Norge hadde hatt lydrikestatus. Unionen med Sverige var en "personalunion", og i og med grunnloven av 1814, var landet blitt en nasjonalstat med mulighet for å utvikle seg videre i demokratisk retning.
På Eidsvoll var Nicolai Wergeland en omstridt person både på grunn av sin stil og sine motforestillinger mot danskestyret og den danske prinsen. Han fikk fiender i det såkalte selvstendighetspartiet eller danskepartiet som siden hevnet seg ved å holde ham utenfor videre politisk arbeid. Hverken Wergeland eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige Storting høsten 1814, også kalt Omframstortinget .
Wergeland gikk inn for jødeparagrafen som var en "arv" fra Christian V.s "Norske Lov" fra 1687. Senere arbeidet sønnen Henrik Wergeland, intenst for å få paragrafen opphevet, og han overbeviste faren om å skifte standpunkt i saken.[11][12]
Navnet på den norske nasjonaldforsamling, Stortinget, er laget av Nicolai Wergeland.
Til Eidsvoll for resten av levetida
Nicolai Wergeland ble utnevnt til sogneprest i Eidsvoll kirke i 1816, tiltrådte i 1817 og ble senere prost. Han bodde på Eidsvoll til han døde. Det var en stor skuffelse at han ikke oppnådde å bli biskop, tross sine udiskutable kvalifikasjoner. Det forbitret hans siste år. I sin biografi over Nicolai Wergeland fra 1899, skriver Hjalmar Christensen på denne måten: Der er et vemodigt drag over slutningen af Nicolai Wergelands liv. Hans embetdskarriere slo feil, og med kort tids mellomrom mistet han sin hustru og den søn [dvs. Henrik], hvis virksomhed han havde fulgt med så dyb interesse – og ved hvem han hadde gjennomlevet en ny generation. [13]
Nicolai og Henrik
Henrik Wergeland tegnet av sin far i 1825.
Nicolai Wergeland forsto tidlig at hans sønn Henrik var en særbegavelse. Forholdet mellom far og sønn Wergeland er et interessant kapittel i norsk kulturhistorie. Nicolai Wergeland var en lærd person, vel orientert i europeisk åndshistorie og behersket fransk godt. Han var vel skikket til på et høyt faglig nivå å levere et forsvar for sønnens tidligste diktning, et svar på Johan Sebastian Welhavens angrepsskrift: Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste som utkom i 1832. Nicolai Wergelands imøtegåelse Rettfærdig Bedømmelse av Henrik Wergelands Poesie og Karakteer forelå året etter, i 1833, velskrevet og saklig. Imøtegåelsen ble utgitt på nytt for første gang siden førsteutgivelsen 1995 av Det norske språk- og litteraturselskap, nå utstyrt med innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren. Nicolai Wergeland bidro også til Dæmringsfeiden, da han skrev mot Welhavens sonettekrans Norges Dæmring. Se ellers Konflikten mellom Wergeland og Welhaven
Skribentvirksomhet og kunstnerisk produksjon
Nicolai Wergeland var et skrivende menneske. Han skrev blant annet Sandfærdig Berettelse om Danmarks politiske Forbrydelser mod Kongeriget Norge som han fikk mye kritikk for. Han skrev og banebrytende litteraturkritiske arbeider utover forsvaret for sønnen, bl.a. hans omtale av Bjerregaards "Blandede Digtninger". Det uavsluttede historiske arbeid Christiansands Byes Beskrivelse har vært berømmet av fagfolk. Han befattet seg også med salmebokspørsmålet, skrev en egen katekisme, arbeidet med oversettelser av Victor Hugo og utga sine Tanker og Bekjendelser i 1848.
Wergeland forsøkte seg, visstnok med mindre hell, som skjønnlitterær forfatter. Han tegnet og malte også, og hans portretter av Henrik og Camilla er kjente fra mange litteraturhistoriske framstillinger. Han prøvde seg også som komponist og en brudemarsj i tidens stil eksisterer fortsatt. Camilla Collett skriver både hvordan han skjøttet sin prestegjerning med omhu og bidro med egen musikk, for eksempel ved den årlige høst-takkefest: Kirken var da smykket med broget Løv og Blomster, og det var en Glæde for os, naar vi Dagen forud kunde være med og hjælpe til, binde Kranse, bringe Løv o.s.v. Det blev sunget en Kantate, som han havde komponeret og med en uendelig Møie og Taalmodighed indstuderet med Bondepigerne og Sognets diverse musikalske Individer.
Ettermæle
Historikeren Arne Bergsgård har skrevet anerkjennende om Nicolai Wergeland. Wergeland var den best kvalifiserte kandidat til professorat i teologi ved Norges unge universitet, men fikk aldri noen stilling ved det universitetet han hadde bidratt til å kjempe fram. Han ble satt utenfor da Omframstortinget ble etablert i 1814, og til tross for sine uomtvistelige kvalifikasjoner, ble han aldri biskop.[14] Eidsvollsmannen Jacob Aall skriver: Efterverdenen vil dømme anderledes om ham end de fleste af storthinget, og vil ære hans frimodighed mer end de andres skammelige angreb paa ham. (Sitert i Olav Skavlands bok om Henrik Wergeland s. 14.)
Produksjon
Tanker og Bekjendelser, 1848
Rejse fra Havre de Grace til Christiania : indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr,stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader, 1848
Menneskekjærlighed : Lovtale over Menneskekjærlighed og kristelig Barmhjertighed : Prædiken til Højmesse 13 Søndag efter Trinitatis Wergeland, 1847
Bøn for Kongen 18 Febr., 1844
Sørgetale over Hans Majestæt høisalig Kong Carl Johan, holden i Eidsvold kirke den 28 april 1844, 1844
Den franske Stilist, eller Lexikalsk og grammatikalsk Underviisning i det franske Sprog : med Hensyn til nyeste Brug : en Haandbog for Norske og Danske Wergeland, 1841
Liigtale over Præsteænken Kathrine Rachløw Wolf i Næs Præstegaard : 88 Aar gammel : 14 Junii 1839, 1839
[Liktale over] Jomf. Grefsen 16 September 1839,
Lærebog i den Evangelisk-Luthersk christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring, 1837
[Tale ved] Res. Cap. Sigholts Indsættelse i Nannestad 20 Mars 1836, 1836
Tillæg til "Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmring", eller Svar paa "Motiveret Protest imod Forsvaret for det Norske Folk", 1836
Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmringeller svar paa motiveret protest imod forsvaret for det Norske Folk, 1836
Motiveret protest imod skriftet: "Forsvar for det norske folk" Stenersen, Andreas N.H., 1836
Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring, 1836
Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835
Psalmer om Jesu Christi Lidelse, Død og Begravelse : fra den svenske Psalmebog uddragne, oversatte, omarbejdede og bekjendte Melodier tillempede ; med Tillæg, 1833
Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer : en æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J.S. Welhavens uefterrettelige Kritik i Skriftet "H. Wergelands Digtekunst og Polemik", 1833 (Ny utgave 1995 med innledning og kommentarer.)
Ligtale over Marthe Mathilde Nielsen 15 Aar gl. : 18 Juni 1832, 1832
Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832
Smaae Poesier, 1830
Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814, 1830
Liig-Prækener over Bønderfolk i Eidsvold Præstegjeld, 1830
Ligtale over Christopher Amundsen østre Hoel : 60 Aar 18 April 1821, 1821
Bemærkninger over skriftet : "En sandfærdig beretning om Danmarks politiske forbrydelser imod kongeriget Norge fra 995 til 1814. En historisk skisse Falsen, Christian Magnus, 1817
Afskeds-Tale holden for Christiansands Menighed 11te Mai 1817 og efter Ønske udgivet i Trykken, 1817
Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v., 1817
En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Hakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, 1816
Kong Christian Frederik mishandlet : Beviser derfor i aftvungne Ord om Capellanen Hr. Nicolaj Wergeland og hans Flyveblad "Et Ord til Publikum" mod W. Sebbelow Sebbelow, Wincents Lassen, 1815
Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814, 1814
En politisk Tale til det norske Folk, 1814
En Kristelig Opmuntrings- og Formanings-Tale : holden til Aftensang paa Midfaste-Søndag i ChristiansandsDomkirke, 1813
Om den store Synd, at benytte sig af almindelig Nød til sin Berigelse : Tale holden i Christiansand Domkirke, 1813
Guds Veje ere underlige, men vise og gode : Tale, holden i Chsands Domkirke til Aftensang Trinitatis,Søndag 1813, 1813
Tale holden i Nærværelse af Hans Høihed Prinds Christian Frederik, samt Land- og Søe-Militære, og en talrig Folkeforsamling ..., 1813
Sang i Anledning af Hans Høyhed Prinds Christian Frederiks Nærværelse i Christiansand den 14. August 1813, 1813
Slaget ved Lyngøer den 6 Juli 1812 : et Digt, 1812
Cantate til Universitets-Festen den 11. Decb. 1811, 1811
Mnemosyne : et Forsøg paa at besvare den af Det kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge : et Priisskrift Wergeland, 1811
Haldor Smeks Tildragelser efter hans hjemkomst : en Fortsættelse, der indeholder en Deel av hans Ungdoms Amouretter : Skreven av ham selv, 1810
Hendricopoedie : kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder :en Lommebog for Forældre, 1808
Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger : et humoristisk Skrift i den yorickske Smag, 1805
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Berg Lions Club
Selgerens anbefalte annonser
| FINN-kode | 458533600 |
|---|---|
| Sist endret | 4.4.2026 kl. 18:53 |
