Bildegalleri
(1/7)
Orienteringsboka
Til salgs
50 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Orienterinsgboka". Redaksjon ved Øystein Dalland. Utgitt av Norges Orienteringsforbund i 1985. 183 sider.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
--------------------------
Orientering er en idrett hvor man til fots med hjelp av kart og kompass skal ta seg raskest mulig frem gjennom et terreng fra start til mål via flere kontrollposter. Postene må oppsøkes i riktig rekkefølge, men veivalget mellom er fritt, unntatt på spesielle strekninger, blant annet det siste stykket inn til mål. Terrenget bør være mer eller mindre skogbevokst (i sprint også urbant terreng), mest mulig ukjent for deltakerne og stille krav til både orienteringsevne og løpsstyrke.
Sprintorientering er korte løp med stor fart i parker og sentrale bystrøk med god oversikt for publikum. Turorientering er en ren mosjonsaktivitet hvor postene er permanent utlagt over lengre tid og har poengverdi etter vanskelighetsgraden. Stolpejakt er også en type orientering. Om vinteren drives skiorientering. Sykkelorientering er også en egen gren. I tillegg arrangeres presisjonsorientering, som er spesielt tilrettelagt for bevegelseshemmede. Orienteringskonkurranser holdes også innen bilsport, sportsdykking, seilflysport med mer.
Kartene er spesielle o-kart i stor målestokk, varierende fra 1:15 000 til 1:3000, normalt med ekvidistanse fem meter. For sprint brukes målestokk 1:4000 eller 1:3000. Kartene produseres på grunnlag av digitale data med etterfølgende synfaring i terrenget og detaljinntegning.
Tidligere var det vanlig med oljekompass med dreibart kompasshus og gjennomsiktig siktelinjal, også kjent som plankekompass. I dag er det vanlig å bruke tommelkompass uten dreibart kompasshus.
I terrenget er postene markert med hvite og oransje tresidige skjermer. Postene har også postkoder, disse står enten på postskjermen eller på såkalte postbukker der løperne kvitterer posten. Løperne kvitterer for at de har vært på en post. Fra slutten av 1990-tallet brukes en elektronisk brikke. Tidligere benyttet man stifteklemme eller klippetang. Like etter målgang kontrolleres det av arrangøren at brikken inneholder de nødvendige postkvitteringene. Manglende postkvittering betyr diskvalifisering.
I Norge skal løpsantrekket dekke hele kroppen unntatt hode, hals og armer. Dette gjelder ikke i sprintkonkurranser. Det fleste andre land har ikke like strenge regler for løpsantrekk. På beina har man spesielle orienteringssko med knotter eller pigger. I nattorientering benyttes også hodelykt.
Individuelle konkurranser arrangeres vanligvis med enkeltstart og 1, 2 eller 3 minutters intervall mellom løperne. Er konkurransen delt i flere delkonkurranser, kan siste del arrangeres som jaktstart, hvor deltakerne starter etter tidsforskjeller akkumulert fra de første delene.
Parløp er en form for individuell konkurranse hvor to og to deltakere løper sammen som en enhet. Stafett er en lagkonkurranse med fellesstart og to eller flere etapper, i mesterskap oftest tre etapper. For å spre lagene benyttes såkalt gafling, hvor lagene oppsøker postene i ulik rekkefølge, men til slutt har løpt de samme strekkene. Slik gafling kan også benyttes i lange individuelle løp med fellesstart. Nattorientering er orientering i mørke med hodelykt og poster utstyrt med lys eller refleks.
Løperne er inndelt i klasser, først etter kjønn og alder og videre etter ferdighetsnivå (A, B, C og N). I junior- og seniorklassene konkurreres det i større arrangement i eliteklasser (betegnet E) for de beste løperne. Seniorklassen er for løpere over 21 år og betegnes H 21 (menn) eller D 21 (kvinner). Juniorklassene er 17–18 år og 19–20 år. Fra og med 35 år er det femårige aldersklasser. For barn under 10 år (småtroll) er det løpstilbud uten tidtaking med spesialtegnede kart. De fleste o-løp har løyper og klassetilbud til alle aldersgrupper og ferdighetsnivåer.
Klassene benytter løyper av ulik vanskelighetsgrad og lengde. Løypelengden måles som korteste vei i luftlinje løypa kan løpes fra start til mål.
Det arrangeres NM i ulike løypelengder: sprint, mellomdistanse, langdistanse og ultralangdistanse. I senior-NM skal (per 2025) sprintløypene ha stipulert vinnertid 12–15 minutter, mellomdistansen 25–35 minutter, langdistansen 80–95 minutter (kvinner 60–75 minutter) og ultralangdistansen opptil 140–160 minutter (kvinner 100–120 minutter).
Løypelengdene for ultralangdistanse er opptil cirka 25 kilometer, for langdistanse cirka 13 kilometer (kvinner 8 kilometer) og for mellomdistanse 3–5 kilometer.
Orientering er en nordisk idrett som ble utviklet fra former for terrengløp innen militærvesenet i Norge og Sverige i 1890-årene. Den første sivile konkurransen fant sted i Sørkedalen i Oslo i 1897. Etter dalende interesse under og etter første verdenskrig, fikk orientering en oppblomstring i Sverige i 1920-årene, fra 1925 også i Norge. Den første tiden ble orientering mest drevet som trening for skiløpere og andre idrettsutøvere, men med innføringen av det svenske oljekompasset (Silva-kompasset) rundt 1930, slo orientering gjennom som selvstendig idrett både i Norge, Sverige og Finland.
I 1934 ble orientering organisert som et utvalg under Norges Friidrettsforbund, fra 1935 også i Arbeidernes Idrettsforbund. Norges Orienteringsforbund (NOF) ble stiftet i 1945 og har cirka 23 000 medlemmer fordelt på rundt 400 klubber (per 2024).
Norske individuelle seniormesterskap er arrangert fra 1937 for menn og fra 1948 for kvinner.
I 1970-årene ble orientering en av Norges største og mest populære idretter og fikk også større internasjonal utbredelse, blant annet i Mellom- og Øst-Europa, hvor Sveits var et pionerland. En viktig forutsetning for dette var utviklingen av en internasjonal standard for symbol- og fargebruk på kartene i 1960-årene, hvor Norge stod sentralt. Den første internasjonale kartnormen ble innført i 1975 og revideres omtrent hvert tiende år.
Det avvikles årlig rundt 900 norske konkurranser åpne for alle, hvor de største har opptil 3000 deltakere.
EM ble arrangert i 1962 og 1964 og gjenopptatt i 2002 med arrangement annethvert år. VM er arrangert fra 1966, annethvert år til 2003, deretter hvert år. I Norge har VM blitt arrangert i Kongsberg (1978), i Grimstad (1997), i Trondheim (2010) og Mørk i Spydeberg (2019).
Fra 1986 er det arrangert en offisiell verdenscup hvor man kårer sammenlagtvinnere både individuelt og i stafett. Andre store internasjonale konkurranser er stafettene Tiomila i Sverige og Jukola i Finland, samt svenske O-ringen, som er et femdagers individuelt etappeløp med opptil 25 000 løpere hver dag.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 7.3.2026 kl. 13:54 ・ FINN-kode: 454237741
