Bildegalleri
(1/4)
Romersk mynt 86, keiser Valens, utgitt i tiden år 364-392.
Til salgs
300 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
En pen liten romersk mynt med keiser Valens. DNVALENSPFAVG, GLORIA ROMANORUM.
Keiser beveger seg mot høyre drassende på en fange mens han holder en labarum eller en standard med venstre hånd.
Denne baksiden ble benyttet av hele 6 ulike keisere. Vekten er 2,26 og 18 mm. En ekte liten romer kan bli din for en billig penge. Begynn med å samle de ulike keiserne, en morsom og historisk hobby. Klikk på nevnet mitt og finn mange flere mynter.
Sendes til deg mot Vipps i Norgespakke.
Valens ble i 364 utropt til medkeiser av sin bror, keiser Valentinian I, som et resultat av krav fra de generaler som hadde valgt Valentinian. Valens overtok ansvaret for den østlige halvdelen av romerriket.[5][6]
I 365 utropte tronraneren Prokopius, en fjern slektning av Julianus, seg til keiser i Konstantinopel og vant popularitet. Våren 366 seiret Valens' styrker over Prokopius' styrker. Da de senere møttes personlig, deserterte Prokopius' styrker og Prokopius ble halshugget.
Etter Prokopius' død bestemte Valens seg for å straffe dem som hadde støttet Prokopius. Da Valens i 367 gikk over Donau, flyktet visigoterne uten kamp. Ved et nytt angrep i 369 beseiret Valens Atanarik, en visigotisk høvding. Året derpå sluttet Valens og Atanarik fred.[7][8]
Valensakvadukten i dagens Istanbul
I 368 lot keiser Valens oppføre en akvadukt til Konstantinopel, Valensakvadukten.
Valens kjempet de følgende år mot sassanidene om kontrollen over Armenia.[6] I 375 døde broren og medregenten Valentinian I og hans sønner Gratian og Valentinian II (fire år gammel) etterfulgte ham som keisere over den vestre delen av Romerriket.[5][9][10]
År 376 bad den visigotiske høvdingen Fritigern om å få bosette seg sør for nedre Donau på grunn av hunnernes ekspansjon. Fritigern og hans menn fikk mark og statlig støtte mot at de gjorde krigstjeneste. Det hele utartet til en masseflukt over Donau, og de romerske embetsmenn mistet kontrollen med situasjonen blant annet på grunn av korrupsjon og ønske om å utnytte goternes vanskelige situasjon. Valens gikk i felt mot visigoterne ledet av Fritigern, og 9. august 378 stod slaget ved Adrianopel, der Valens ikke ventet på brorsønnen Gratian som var på vei til unnsetning. Romerriket led et knusende tap og Valens falt.[6][11]
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 5.1.2026 kl. 17:55 ・ FINN-kode: 444668841
