Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/4)
Arven etter Hans Nielsen Hauge. Bokkisten.
Til salgs
140 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Arven etter Hans Nielsen Hauge. Bokkisten." Av Hans Petter Foss. Trykket i 2023. 136 sider.
Selges for 140,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
"En bok om hvordan "Lyset" forandret og utrustet Hauge og hans venner og som igjen forandret Norge. Hans Nielsen Hauge gikk over 1500 mil på bena rundt i store delere av landet. Mange av milene bar han en bokkiste på ryggen. En kiste fylt med det mest verdifulle han hadde - Boken og bøkene. Han var predikant, forfatter, forlegger og landets første bokhandler - en ambulerende bokhandler. Ordet og bokkistens innhold var middelet han brukte for å nå ut til folket. Det fikk nasjonale konsekvenser og skapte den første litteraturbevegelsen i Norge - "Leserne"."
---------------------------------
Hans Nielsen Hauge (1771–1824) var en norsk vekkelsesleder, lekpredikant og industrigründer. Han er trolig den enkeltpersonen som har betydd mest for norsk kirkeliv etter reformasjonen. Tilhengerne til Hauge blir kalt haugianerne. Dette var den første store religiøse vekkelsesbevegelsen i Norge, skapt i 1796–1804.
Det startet i 1796 med at Hauge fikk et åndelig gjennombrudd ute på åkeren hjemme på gården i Østfold. Han startet å forkynne og bygge industri på mange steder i landet. Men på denne tiden måtte man ha tillatelse for å arrangere kristne forsamlinger. I 1804 ble Hauge varetektsfengslet i sju år uten dom; dette ble slutten på reisevirksomheten hans. Hauge var dermed også en pionér for ytringsfrihet og andre demokratiske verdier.
Haugianerne regnes som starten på den kristne lekmannsbevegelsen. Denne var sentral i norsk kirkeliv på 1800- og 1900-tallet. Hauge skrev en rekke kristne bøker, og det hevdes at han var Norges mest leste forfatter i sin samtid. Han hadde flere forbilder. Blant annet hadde han studert bøker av Martin Luther, Johan Arndt og Erik Pontoppidan.
Da Grunnloven fylte 200 år, kåret VG de 100 viktigste nordmennene siden 1814. Juryen satte Hauge på 11. plass.
Hauge var bondegutt fra Hauge i Rolvsøy i Tune (nå Fredrikstad). Han vokste opp i et kristent hjem, som én av ti søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt.
I våronnen 5. april 1796 gikk 25 år gamle Hauge bak plogen hjemme på Tune, med tankene kretsende om frelse og fortapelse. Han sang «Jesus, din søte forening å smake» da han fikk en overveldende følelse av Guds nærvær og hørte en stemme i sitt indre som sa: «Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens jeg finnes». Samme sommer dro han til hovedstaden med en pamflett han hadde forfattet, Betragtning over Verdens Daarlighed, utgitt samme høst. Det var hans selvbiografi og inneholdt også kritikk av presteskapet.
Noe senere leste han i dansk oversettelse en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av senmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland.[13] Hauge begynte snart selv som predikant. Han la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.
I årene fra 1797 til 1804 reiste han rundt, fra Danmark i sør til Tromsø i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom, hjalp han til i det daglige arbeidet. Om kveldene samlet han beboerne på gården og nabogårdene til andakt.
Dette var ikke tillatt, siden konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sokneprestens godkjennelse. Det var heller ikke tillatt å vandre rundt i landet uten fast arbeid eller noen spesiell grunn. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år.
30. juni 1804 sendte kanselliet i København ut en skrivelse til alle amtmenn, fogder, biskoper, proster og sogneprester i Norge med beskjed om å innrapportere sine eventuelle erfaringer med Hauges predikantvirksomhet. Skrivelsen var et resultat av biskop i Kristiansand, Peder Hansens, brev til kanselliet i april samme året, der han uttrykte sin voksende bekymring over Hauge og bevegelsen hans. I 1804 overtok Jens Bloch som biskop i Kristiansand, og da Hauge besøkte byen samme år, samlet Bloch inn rapporter fra prestene sine om Hauges aktiviteter. Sogneprest E.M. Schielderup i Oddernes menighet uttrykte sitt håp om at Hauge ville bli forvist fra distriktet; for hans «afskyelige Handlinger er mig nøye bekiendt [og han] viser sig som et ondskabsfuldt Menneske, med det aller sorteste Hierte».
I 1804, etter et opphold i Danmark, ble han arrestert i Eiker og stilt for en kongelig undersøkelseskommisjon i hovedstaden. Kommisjonen arbeidet med saken hans i ni år mens Hauge satt i fengsel; de to første årene under så harde forhold at helsen hans ble knekt. Først i 1809 ble tiltalen utformet. Den omfattet brudd på konventikkelplakaten, kritikk av prester og embetsmenn, og (som Sokrates) å ha villedet ungdommen. De alvorligste anklagene gikk ut på at han bygget opp en organisasjon til skade for staten, en «stat i staten», og at han skulle ha beriket seg av en «hellig kasse» av sin menighets penger. Disse to anklagepunktene ble senere frafalt. I 1809 var han midlertidig løslatt for å starte og forbedre saltkokerier på Sørlandet på oppdrag av myndighetene. Blokaden under Napoleonskrigene hindret import av salt, så Hauges kunnskap om saltutvinning kom til nytte for samfunnet. I 1811 ble han satt fri, men da dommen falt i 1813, lød den på to års festningsarbeid («slaveri»). Hauge anket dommen for Overkriminalretten, som i desember 1814 dømte ham til å bøte tusen riksdaler for brudd på konventikkelplakaten og krenkende utsagn om prester. Da Hauge omsider kom for retten like før julen 1814, forklarte aktor at den sene saksgangen delvis skyldtes det høye sykefraværet til kommisjonens faste skriver.
Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner. Hauge ble løslatt fra fengselet julaften 1814, så han fikk ikke oppleve det året på nært hold.[18] Grunnloven av 1814 knesatte prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96).
Hauge lot kvinner forkynne og utnevnte også kvinner til lederposter. Kjente kvinnelige haugianere var Sara Oust (1788–1822), Randi Solem, Pernille Christensdatter Vold (1776–1821) og Marthe Olsdatter Gabestad (1781–1841). Hauge tolket Paulus slik at Paulus advarte mot løst prat og avbrytelser, ikke mot kvinner som forkynnere. Selv strikket han når han gikk til fots på reisene sine.
Alle som deltok i bevegelsen, ble betraktet som «søsken». Hauges apostoliske tilsynsførere skulle ha overoppsyn med religiøse og økonomiske saker, og de ble utnevnt ut fra prinsippet om alle troendes likeverdighet i Guds øyne, «enten de er unge eller gamle, rige eller fattige i Verden, Quindekjøn eller Mandkiøn». Blant de 31 tilsynsførere Hauge utnevnte i 1802, var det seks kvinner, et viktig bidrag til kvinners vei mot religiøs likestilling i Norge. Hauge var klar over at hans syn på kvinnelige predikanter var på kollisjonskurs med paulinske doktriner, men noen skriftfundamentalist var han aldri. Tvert om betonte Hauge både menneskers og Bibelens feilbarlighet. I 1803 var han i ferd med å gi ut sin egen versjon av Bibelen – noe samtiden anså som helt uhørt, og han ble arrestert før han rakk å gi den ut.
I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid enn hva pietismen tradisjonelt hadde gjort. Hauge og de som fulgte han, bygde opp betydelige virksomheter; blant annet har konsernet O.A. Devolds Sønner røtter tilbake til Hauge. Det samme gjelder Møllers tran[18] og Solberg Spinderi i Solbergelva. Andre virksomheter som Hauge startet på Eiker, var Mjøndalens sagbruk, Ekers Papirfabrik i Vestfossen og Braatens garveri i Hokksund.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 28.11.2025 kl. 15:59 ・ FINN-kode: 439430646
