Fiks ferdig
Bildegalleri
«Verflucht die nächte hinter unendlicher wand»
Detaljer og de to andre motivene/bildene ligger videre nedover i bilderekken.
(1/12)
En samling av Roger Loewigs Holocaust-inspirerte litografier
Til salgs
Fiks ferdig
2 100 kr
Frakt fra 99 kr + Trygg betaling 140 kr
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
Tre trykk av den tyske kunstneren Roger Loewig selges, helst samlet.
Ifølge Dietmar Kuschel, leder av Roger Loewig Gesellschaft, er alle tre litografiene fra 1973, som datert til nede til høyre på trykkene.
Titlene kommer fra linjer i diktsekvensen hans «Odyssevs' Heimwehgesänge» fra 1972.
I 1973 ble det laget en serie på 12 tegninger til denne sekvensen, samt fem litografier som disse tilhører. Bildene er blant Loewigs mange Holocaust-inspirerte, et tema ha
n var opptatt av i hele sitt virke som kunstner.
Her er de enkelte titlene:
Mann med sår: «…. Und eine wunde todesgroß und tief …»
Vulkan og kropp i forgrunnen: «… jeg ble Skylla und Charybdis noch umschiffen ….»
Rom med mann: «Verflucht die nächte hinter unendlicher wand»
Alle er i utmerket stand
Dimensjoner, alle tre:
Brutto med ramme (bøk):
58,5 x 48,5 cm
Ark: 38 x 26,5 cm
Utskriftsområde: 28 x 18,5 cm
Vekt pr stk: 2,2 kg (innrammet)
Kan vurderes solgt enkeltvis
Roger Loewig (Striegau 1930 - Berlin 1997)
Roger Loewig ble født 5. september 1930 i Striegau, Schlesia (dagens Strzegom, Polen). Etter andre verdenskrig befant Roger Loewig seg i Lausitz, og flyttet senere til Øst-Berlin, hvor han utdannet seg til lærer.
Loewig var en selvlært kunstner og jobbet intensivt med maleri, tegning og skriving. Med sine kunstneriske arbeider var han kritisk til statsanliggender i Den tyske demokratiske republikk (tidligere Øst-Tyskland). Loewigs første utstilling, som han holdt i private rom i august 1963, førte til at han ble arrestert, "av hensyn til statens sikkerhet", og konfiskering av verkene hans.
På grunn av press fra Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etter omtrent ett års varetektsfengsling i påvente av rettssak, ble Loewig dømt til kun to års prøvetid for «et alvorlig tilfelle av agitasjon og propaganda som truet staten». Etter fengselsstraffen jobbet Roger Loewig som frilanskunstner, men under svært vanskelige forhold.
Først i 1972 kunne han bosette seg i Vest-Berlin med hjelp fra den vesttyske regjeringen. Etter Tysklands gjenforening ble Loewigs verk tilgjengelige for en stor del av publikum med utstillingen i Nasjonalmuseet i Auschwitz, den tidligere dødsleiren. Flere separatutstillinger i Tyskland og i utlandet, samt mange publikasjoner, ga Loewig et bredere rennomé.
I oktober 1997 tildelte Forbundsrepublikken Tyskland Loewig Fortjenstkorset av første klasse for hans livsverk. Siden han allerede var alvorlig syk på tidspunktet for denne tildelingen, døde Loewig noen uker senere, 4. november 1997, i Berlin.
I juni 2009 åpnet et museum dedikert til maleren, illustratøren og poeten Roger Loewig (1930–1997) dørene i Bad Belzig. Roger-Loewig-museet ligger i en bolig i Bad Belzig som tilhørte et vennepar som ga kunstneren tilflukt og arbeid mellom løslatelsen fra fengselet og emigrasjonen til Vesten. Årsaken til arrestasjonen hans var anklager om propaganda på grunn av hans første utstilling. Den permanente utstillingen presenterer noe av Loewigs mangefasetterte verk og hans innholdsrike biografi. Hans litterære verk blir også introdusert. Videre tilbyr museet en rekke arrangementer.
Fra en nekrolog i Indipendent (UK) 26 nov. 1997:
Mer enn noe annet handlet Roger Loewigs arbeid om menneskets umenneskelighet mot andre. Som tysker var han dypt bekymret over hva tyskerne hadde gjort mot andre og mot hverandre etter 1933.
På mange måter vokste denne bekymringen naturlig ut av hans bakgrunn og hans Heimat. Han var sønn av en tysk offiser fra en tradisjonell militærfamilie. Han vokste opp i Striegau, Schlesien, den gang tysk, et område som slaver og tyskere kjempet om i århundrer. I en alder av 14 år i 1945 ble han en del av den tyske trekningen mot vest da polakkene fordrev den tyske befolkningen.
Han jobbet som skogsarbeider og landbruksarbeider i den sovjetiske sonen frem til 1951. Han ble deretter tilgitt sin klassebakgrunn av de kommunistiske myndighetene og fikk lov til å melde seg på et russisklærerkurs i Berlin. Russiskfag møtte en massiv ekspansjon, men var upopulært blant studentene.
I 1953 ble Loewig utnevnt til lærer i russisk, tysk og historie ved en videregående skole i Øst-Berlin. Dette falt sammen med en periode med «tining» i det kommunistiske regimet etter Stalins død og arbeideropprøret 17. juni 1953. Dette endret seg snart, og det var godt at han ikke var ambisiøs som lærer, og foretrakk å dyrke vennene sine og tegne og male for seg selv og for dem. I sin interesse for kunst fulgte Loewig sin far, som heller ville vært kunstner enn soldat.
I august 1963 ble Loewig arrestert i Riebnitz ved Østersjøen av tjenestemenn fra Stasi, den statlige sikkerhetstjenesten. Han ble anklaget for anti-statlig aktivitet ved å arrangere en privat utstilling av verkene sine for vennene sine. Fra regimets synspunkt var mange av verkene hans feil motiv, tilbudt i en uakseptabel stil og uten lisens til å stille ut. Om verkene hans skrev han at de «tok retning fra tysk ekspresjonisme. Jeg respekterte og beundret, tilhørte, 'degenerert kunst'».
Hele livet ble Loewig hjemsøkt av nazistenes forbrytelser. Hans skyldfølelse som tysker hadde funnet tidlig uttrykk i arbeidet hans. Berlinmuren, Tysklands deling og alt som fulgte med dem fulgte etter 1961. Hans spøkelsesaktige, anklagende landskap var uakseptable for kommunistene. Loewig ble holdt av Stasi i et år før han ble løslatt uten rettssak. Vest-Tyskland hadde betalt for løslatelsen hans. Han ble beskrevet som «spesielt farlig» for staten, og maleriene, essayene og diktene hans ble konfiskert, og han ble avskjediget fra læreryrket.
Løslatelsen hans falt sammen med nok en «tining» i Sovjetblokken, og Loewig ble med i den offisielle kunstnerforeningen (VBKD) og hadde utstillinger i Erfurt (1965) og Øst-Berlin (1967). Hans første utenlandsutstilling var i Warszawa i 1966. Litografiene hans fra denne perioden omhandlet nazistenes holocaust, et tema som aldri var langt fra tankene hans. På slutten av 1960-tallet fant andre utstillinger sted i Rochester, Minnesota, Zürich og Eisenach (Øst-Tyskland) og Solingen (Vest-Tyskland).
Arbeidene hans i serien Den kinesiske muren ville neppe gjøre ham kjær for kulturkommissærene i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Loewig bestemte seg for å forlate DDR til fordel for Vest-Tyskland. Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 var det endelige vendepunktet, og overbeviste ham om at ingenting kunne oppnås under det kommunistiske diktaturet. Han trakk seg fra VBKD i 1971 og fortsatte i sine forsøk på å forlate DDR. En trafikkulykke, som førte til en lang periode med sykehusinnleggelse, og DDRs ønske om vestlig diplomatisk anerkjennelse kom uten tvil ham til unnsetning. Regimet ønsket ikke dårlig omtale, og han fikk lov til å dra i januar 1972.
Loewig slo seg ned i Vest-Berlin og bodde sammen med sin partner Creszentia Troike-Loewig på toppen av en høyblokk. Som en lærerkollega fra Øst-Berlin ba hun om og kjempet for hans anerkjennelse. Selv om han aldri ble helt frisk igjen, fortsatte Loewig med arbeidet sitt med akvareller, gouacher og oljemalerier. Frem til Tysklands gjenforening i 1990 hadde han utstillinger i Vest-Tyskland nesten hvert år. Hans utenlandske utstillinger inkluderte Oslo (1976), Mexico by (1983) og Nottingham (1985). Han var den første tyske kunstneren som stilte ut i den tidligere konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen, og han var deprimert av den manglende anerkjennelsen denne hendelsen fikk i tyske medier. I mellomtiden fortsatte Stasi sin interesse for ham.
På 1990-tallet fortsatte utstillingene, men Loewigs helse sviktet. Mye tid og energi ble brukt på å forsøke å finne ut hva som skjedde med malerier og andre verk konfiskert av Stasi. Hans prestasjoner ble anerkjent av den tyske staten da han ble tildelt den tyske fortjenstordenen i september 1997. Mottakelsen til hans ære som var planlagt 8. november ble omgjort til et minnemøte. Roger Loewig døde av kreft fire dager tidligere.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 30.11.2025 kl. 01:36 ・ FINN-kode: 438918391
