Bildegalleri
Det høieste høie. 10 originaler fra Jotunheimen.
Til salgs
140 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Det høieste høie. 10 originaler fra Jotunheimen." Utgitt i 2002. 123 sider. Heftet.
Ørnulf Opdahl, Jan Erik Vold, Torgeir Garmo, Marianne Heske, Anders Kjær, Morten Krogvold, Annbjørg Lien, Bjørn Halvorsen, Georg Johannesen og Arne Brimi.
Selges for 140,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-------------------------------------------------
Jotunheimen er et fjellmassiv i det sentrale Sør-Norge mellom Ottadalen i nord, Gudbrandsdalen i øst, Valdres i sør og Sogn i vest. Fjellene her er de høyeste i Nord-Europa og tilhører Den skandinaviske fjellkjeden.
Det er ingen skarpe grenser for det egentlige Jotunheimen. Vanligvis regner man med de øvre delene av Heimdalen, Sikkilsdalen og Sjodalen i øst og fjelltraktene mellom Sognefjellet og Fortundalen i vest. Avgrensningen er noe fastere mot sørvest og sør der veien Turtagrø-Øvre Årdal, fylkesvei 53 Øvre Årdal-Tyin og fjellsjøene Tyin, Bygdin og Vinstre danner grensen. I nordvest avgrenses Jotunheimen av Bøverdalen og i nord av elva Otta som gjennomløper de tre sammenhengende sjøene Skim, Otta (Ottavatnet) og Vågåvatnet. I nordøst avgrenses Jotunheimen av elva Tesse og sjøen Tesse som den kommer fra, og lenger sør avgrenses fjellområdet av Sjodalen.
Med denne avgrensningen omfatter Jotunheimen cirka 3500 kvadratkilometer og omfatter deler av kommunene Lom, Vågå, Vang og Øystre Slidre i Innlandet og Årdal og Luster i Vestland, samt mindre deler av Skjåk og Nord-Fron i Innlandet. I dette området finnes landets 26 høyeste fjelltopper, det vil si alle høyere enn Snøhetta (2286 meter over havet).
I 1980 ble Jotunheimen nasjonalpark på 1151 kvadratkilometer opprettet. Nasjonalparken omfatter Jotunheimens sentrale deler, inkludert Hurrungane i sørvest, og dermed alle de høyeste partiene i fjellområdet.
Vassdragene har avløp dels vestover til Sognefjorden (Årdalsfjorden og Lustrafjorden) og dels nordover og østover til Gudbrandsdalslågen og flere av dens sideelver (Glommavassdraget). Vannskillet vest-øst går mellom Bygdin og Tyin over Langeskavlen og Mjølkedalsbreen og følger herfra stort sett fylkesgrensen mellom Vestland og Innlandet over Snøhøltinden, Store Raudalseggje, Høgvagltindane og Stetinden. Herfra dreier vannskillet mot vest, over Smørstabbrean og Sognefjellet med Krosshøe. Herfra dreier vannskillet nordover mot Høydalen.
De høyeste partiene vest for hovedvannskillet er Hurrungane, der det er fem topper på mer enn 2300 meter over havet. Høyest når Store Skagastølstind, Storen, med 2405 meter. Største vassdrag er Utla/Årdalselva med utløp i Årdalsfjorden. I Utladalen er det ville Vettisgjelet. Mellom Skagastølstindane og Fannaråken fører Helgedalen, lenger nede kalt Bergsdalen, ned i Fortundalen, og Fortundalselva faller ut i Lustrafjorden.
Øst og nord for hovedvannskillet har Jotunheimen fire avgrensede massiver med topper over 2300 meters høyde. I dette området samler elvene seg enten i Otta, ikke minst i dens tilløp Bøvra (se Bøverdalen), Sjoa eller Vinstra.
Mellom Leirdalen og Visdalen i nordvest ligger Galdhøpiggmassivet med ni topper på mer enn 2300 meters høyde over havet, blant annet Galdhøpiggen som med sine 2469 meter er Norges høyeste fjell. Galdhøpiggmassivet har i sin helhet avløp enten direkte til Bøvra eller til dens to tilløp Leira og Visa.
Øst for Visdalen og nord for Veodalen/Skautflye ligger Glittertindmassivet med to topper over 2300 meter. Høyest er Glittertinden med 2452 meter (det faste berget). Glittertindmassivet danner vannskillet mellom Visa i vest, Smådøla i nord (som renner til Vågåvatnet) og Veo i sør og øst (som renner til Sjoa). Sjoa er Gjendes avløp, og det meste av massivet mellom Gjende og Veodalen/Skautflye har avløp til denne elven.
Mellom Skautflye/Veodalen og Gjende ligger et stort fjellområde med i alt sju topper på over 2300 meters høyde, blant annet Hellstugutindan med Store Hellstugutinden på 2347 meter, Memurutindan med Store Memurutinden på 2366 meter og Surtningssue på 2368 meter.
Endelig har tindene mellom Gjende og Bygdin to topper på over 2300 meter, Knutsholstinden på 2342 meter og Tjønnholstinden på 2331 meter. Dette området ligger på vannskillet mellom Gjende (Sjoa) og Bygdin (Vinstra).
Som Jotunheimens «oppdagere» regnes gjerne botanikeren Christen Smith, geologen Baltazar Keilhau og naturvitenskapsmannen Christian Peter Boeck. Førstnevnte foretok sin første forskningsferd hit i 1813, de to sistnevnte noe senere, blant annet i 1820.
Norges geografiske oppmålings første trianguleringer i Jotunheimen ble foretatt i 1826–1827, men først etter målinger i begynnelsen av 1840-årene fikk man nærmere kjennskap til områdets topografi. Jotunheimen er nå mest kjent som et turistområde, men egentlig turistferdsel begynte først i andre halvdel av 1800-tallet.
På et kart over Gudbrandsdalen fra 1786 står nevnt flere navn fra utkanten av Jotunheimen hvor bøndene hadde setre. I de sentrale delene har det neppe noensinne vært setergrender, bare enkeltsetre i flere av dalene både i øst og vest. Beitene i de indre strøkene ble imidlertid først og fremst nyttet av driftekarer med sine fedrifter, og dessuten var Jotunheimen et rikt jaktterreng. Særlig viktig var villreinjakten. Den mest berømte reinjegeren var Jo Gjende.
Felæger og jakt- og fiskebuer var de eneste overnattingsstedene i Jotunheimen inntil Den Norske Turistforening (nå DNT Oslo og Omegn) begynte å reise husvære for turistene. Turistforeningens første hytte i Jotunheimen, Tvindehougen på Tyins østbredd, ble åpnet i 1871 og nedlagt i 1901. Den eldste av DNTs nåværende hytter her er Gjendebu, som også ble innviet i 1871. DNT eier eller driver rundt 20 hytter i Jotunheimen; i tillegg har området en rekke private turisthytter og hoteller.
De mest benyttede rutene går over Besseggen mellom Gjendesheim og Memurubu og opp til Galdhøpiggen fra Juvasshytta eller Spiterstulen. For fjellklatring er Hurrungane i Vest-Jotunheimen mest benyttet.
I nordvest går fylkesvei 55 Lom–Bøverdalen–Sognefjellet–Skjolden, i sørvest fylkesvei 53 mellom Tyinkrysset på E 16 over Filefjell og Årdal langs Tyins sørbredd. Fra denne går fylkesvei 252 fra sørenden av Tyin til Eidsbugarden.
I øst går fylkesvei 51 fra Øystre Slidre til østenden av Bygdin og videre over Valdresflye til Gjendesheim ved østenden av Gjende. Herfra følger den Sjoas dalføre til Randsverk, hvor den fører over fjellet til riksvei 15 i Tessand i Vågå. Private bilveier fører fra Gudbrandsdalen til setertraktene i Jotunheimens østligste deler, likeledes fra Randsverk til Glitterheim. Sistnevnte er stengt med bom noe utenfor nasjonalparken.
Private veier finnes ellers fra Bøverdalen inn Visdalen til Spiterstulen, inn Leirdalen til Leirvassbu, og fra Galdesand går Norges høyest beliggende bilvei til Juvasshytta (1842 moh.) oppunder Galdhøpiggen; høyeste punkt på veien er 1853 meter over havet. Fra Øvre Årdal fører en bomvei, Tindevegen, som opprinnelig var en anleggsvei, over til Turtagrø på fylkesvei 55. Denne fører gjennom Fardalen og Berdalen på vestsiden av Hurrungane og har en passhøyde på 1315 moh.
Både Gjende og Bygdin trafikkeres av motorbåt i sommermånedene.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 19.11.2025 kl. 15:06 ・ FINN-kode: 427956259
