Bildegalleri
Rudolf Muus: "Napoleon den Stores hemmelige Raadgiver..."
Til salgs
110 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken:
"Napoleon den Stores hemmelige Raadgiver der afgjorde Europas Skjæbne samt Anvisning til at kunne forudsige Menneskers Skjæbne efter visse smaa Enkeltheder i deres Ydre og tillige at kunne udforske sin egen Fremtid."
NB: "Raadgiver" i denne sammenhengen betyr spåbok.
Utgitt på Morskabsløsningsforlaget, Kristiania. Utgitt i 1909. Bare delvis paginert: 10 + (36) sider. Heftet. Trykket på tynt, dårlig papir.
Skrevet av Rudolf Muus. Boken er å finne i listen over hans verker i boken "Folkeskribenten Rudolf Muus og hans forleggere": https://www.nb.no/items/7cdbbf00b0c30af5a247f501043509ab?page=221 (nr. 150)
Innhold: Oraculum. Liste over ulykkelige dager i året. Spørsmål og svar. Forklaring over pletter på kroppen.
Selges for 110,- kroner
Porto: 38,- kroner
En meget sær og antatt sjelden utgivelse.
-----------------------------------------------------
Rudolf Wilhelm Muus (født 19. februar 1862 på Aasen gård ved Grefsen, død 9. november 1935 i Oslo) var en norsk forfatter som skrev store mengder folkelige og spennende underholdningsbøker.
Muus var i sin tid kanskje Norges mest solgte og leste forfatter, selv om hans samlede produksjon er vanskelig å beregne sikkert. Han opererte med flere titalls pseudonymer, blant andre «Julius» og «Rollo». Nøyaktige salgstall vanskeliggjøres dessuten av at han ble publisert av en rekke tildels obskure forlag. At han solgte i milliontall er imidlertid hevet over tvil. Flere av bøkene solgte dessuten svært godt som oversatte piratutgaver i andre land.
Det antas at Muus skrev om lag 50 romaner, mange av disse svært lange. Dette var gjerne triviallitterære detektivromaner, med skumle forfølgelsesscener og en dose lett romantikk som faste ingredienser. Mange av fortellingene har sin handling lagt til datidens Kristiania. I tillegg skrev han flere hundre kortere bøker og populære hefter, både romaner, historiske fortellinger, skuespill, viser og dikt,
I Muus fortellinger kommer gjerne skurkene fra lavere sosiale lag, mens heltene representeres av personer fra overklassen. Likevel vektlegger John Korsell i en artikkel i Arbeidermagasinet for alle at «det nye og verdifulle ved Rudolf Muus' fortellinger er at det åndet sosial medfølelse med de små i samfunnet gjennom dem».
Av hans titler kan nevnes Dronningen i Vaterland, Abelones 100 eventyr (1895), Akerselvens kolonier, Ilddronningen (1892), Maggi West eller Solgt som hvid Slavinde og Loelvens datter eller Amanda Fritjofsens Hævn.
I mange av Muus' fortellinger skildres tidens Kristiania-miljøer på en autentisk måte. Av kulturhistorisk interesse er Gamle Kristiania-minder fra 1923 og Dikterliv i gamle Kristiania fra 1932.
- - - - - -
Spådomskunst (å spå, fra norrønt spá, beslektet med latinske specere, 'å se'[1]) er kunsten å forutse framtidige hendelser ved hjelp av overnaturlige krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter. Spådomsutøvelse er kjent i de fleste samfunn på kloden og har i mange kulturer vært del av religiøs praksis.
Moderne naturvitenskap betrakter eldre forestillinger om forutsigelser, varsler og syner i religion og folketro som ren overtro. Den anser også at spådomspraksis i nyreligiøsitet og alternativbevegelsen er psevdovitenskapelig selvbedrag. Det kan gjelde framtids- og personlighetsanalyser som bygger på for eksempel astrologi (stjernetydning) og lesing av tarotkort. I moderne samfunn selges slike spådommer også som bevisst svindel. Horoskop i ukeblader og spådomstjenester på tivoli, teletorg og andre steder kan også sees på som uskyldig underholdning som ikke påstår å fortelle sannheten.
- - - - - -
https://no.wikipedia.org/wiki/Orakel
Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar. «Orakel» brukes også om det hellige stedet hvor orakelsvaret gis, for eksempel oraklet i Delfi og statsorakelet fra Nechung utenfor Lhasa i Tibet. Ordet orakel kommer fra latin orare som betyr «tale». Orakel kan også i overført betydning brukes om en rådgiver som oppfattes som ufeilbarlig i for eksempel samfunnsspørsmål. Et «orakelsvar» betyr både «uklar spådom» og «et flertydig svar», ettersom orakelsvar kunne være vanskelige å fortolke.
Et orakel tilbød spådommer og antatt guddommelige svar på spørsmål. Guddommen meddelte seg gjennom en person i transetilstand, ofte kalt en sibylle. Oraklet i Delfi var det mest berømte av alle oldtidens orakler, og mediet der kjent som Pythia. I Norden tjente omreisende volver som orakler.
Ved oraklet i Delfi besvarte Pythia forespørsler i tale, mens Herkules' orakel i Bura lot terningkast inspirere svaret. Mindre vanlig var det å finne svaret ved fortolkning av spørrerens drømmer, slik det ble gjort ved Aesculapius' orakler i Epidaurus, Pergamon og Roma. Noen orakler minnet om spiritistiske seanser fra nyere tid, der man rådspør de dødes ånder gjennom et medium. Disse oraklene lå vanligvis der det fantes en dyp kløft, særlig slike som lekket vulkanske gasser.[2] Jupiters gamle orakel i Dodona ga svar bestående av tegn, dvs. fortolkning av raslingen av løvet i et eiketre, og av trommer og kjeler som var hengt opp i eiken. I blåsende vær bråkte disse som en etterligning av tordenen som Jupiter ble antatt å forårsake. Den tidligste omtalen av Dodona finnes i Iliaden, der det står at presteskapet hadde «uvaskede føtter og sov på bakken». Dette tyder på at de dyrket en jordgudinne de søkte kontakt med selv i søvne. Også Odysseen omtaler oraklet i Dodona, men det ble gradvis overstrålt av oraklet i Delfi, som ikke var like avsides beliggende.
Men også oraklet i Delfi var opprinnelig tilknyttet jordgudinnen Gaia, frem til solguden Apollon drepte hennes symbol jordslangen straks han var født. Orakler ble antatt å være grunnlagt på overnaturlig vis. Jupiters orakler i Dodona og Theben ble sagt å være grunnlagt av duer som kom flygende og snakket med menneskerøst. Herodot forklarte disse duene som prestinner fra Theben i Egypt. I en annen versjon ble oraklet i Dodona grunnlagt av Deukalion kort tid etter den store flommen, da Jupiter i sinne over menneskene åpnet vannene i himmelen og havet samtidig og satte verden under vann. Deukalion og hans kone Pyrrha ble varslet av hans far Prometheus, og greide seg i en liten båt til flommen roet seg.
De eldste oraklenes beskytter var titanen Themis som selv var synsk. I denne egenskap var hun themistes, den guddommelige røst som fra først av hadde lært opp menneskene til fromhet, gjestfrihet og evnen til å styre vel. I Ovids Metamorfoser forteller han at Deukalion og Pyrrha steg ut av båten i en kald og våt, rasert verden. Gråtende søkte de råd fra oraklene, og Themis som hadde vondt av dem, svarte med en gåte: «Forlat mitt tempel, dekk hodene, løsne kappene, og kast bak dere den store mors knokler.» De lyttet i forvirring, til Deukalion kom på at jorden er alles «mor», og hennes «knokler» var steinene på bakken. Disse kastet han bak seg så de forvandlet seg til nye menn, mens steinene Pyrrha kastet over skulderen, ble forvandlet til kvinner, og slik ble verden atter befolket.
I Eirik Raudes saga fra rundt 1200 beskrives hvordan volven Torbjørg på Grønland ved hjelp av en annen kvinnes sang angivelig fikk åndene til å strømme til og svare på når uåret vinteren 999/1000 ville være over.[6] Tacitus forteller om en av germanernes spåkvinner, Veleda, i Historia: «Veleda var en ugift kvinne med stor innflytelse over brukternes stamme. Germanerne anser mange kvinner som profetiske, og faktisk - så overtroiske er de - som guddommelige...Veledas prestisje var stor, for hun havde forutsagt de germanske seirene og legionenes utslettelse.»
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 20.8.2025 kl. 18:01 ・ FINN-kode: 422921566
