Fiks ferdig
Bildegalleri
Unik vegghengt (kan fint være stående på bord/hylle etc også )❤️ Se informasjon om hvordan reparere tallskive arket enkelt og fint. ❤️
(1/21)
☎️ Samleobjekt✨️! Utrolig flott norskprodusert dreieskivetelefon mod 1934
Til salgs
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Velkommen til meg og mine gjenbruks skatter.
Fornøyde kunder er gull verdt🌷🩷
✨️ Retro veggtelefon fra Elektrisk Bureau (EB)– Et stykke norsk telehistorie!✨️
Modell nr. 25 • 1934 • Vegghengt (perfekt også stående på et bord/hylle feks) • Riksløve-emblem
🇧🇻 Dette er et ekte, norskprodusert telefonapparat med riksløve-merke på fronten – et klassisk stykke norsk telehistorie. Verdt å investere i.
Den kalles en Elektrisk Bureau modell 1934. Produsert fra 1934-1953. Denne er imidlertid produsert før 1940 da den har bakelittgaffel. Gaffelen kan flyttes til lokket på forsiden for å endre den til en bordmodell. Denne er montert for å henge på veggen. (Og kan fint stå som
dekor)
****
❤️Lyst på et blikkfang med ekte sjel og historie? Og gi hjemmet ditt litt ekte, nostalgisk karakter?
Midt i blinken for samlere, og for deg som vil ha en sjeldenhet i hjemmet.
📍 Tilstand:
Pent brukt med normal patina.
Nummerskive arket under plastlokket der tallene og "BRUK SKIVEN NÅR HØRES" står mangler en del av arket. Men resten er intakt og pen.
Er man litt kreativ kan man kjøpe et ark med samme farge (fås kjøpt i hobby butikker og på nett til under 50 lappen ( klippe ut et lite stykke beige papir (eller male på arket med en blanding av hvitt, bittelitt brun, bittelitt gult og bittelitt svart) og skrive resten av tallene 4,5,6,7 samt skrive med tynn sort tusj resten av bokstaven B og SK.
******
Den er vegghengt men kan absolutt settes på et bord/skjenk, en kommode eller på en stilren og moderne høyglans hylle der vi har hatt den. Her er den beundret av mange. ✨️
Denne originale veggtelefonen fra A/S Elektrisk Bureau i Oslo er ikke bare et gammelt kommunikasjonsmiddel – den er et stilsikkert interiørelement med personlighet og historie.
✨️Design og detaljer:
Telefonen er i sort bakelitt, har et klassisk, tidløst uttrykk – og er mer enn bare en pyntegjenstand.
Mål:
ca. 19 cm bredde × 25 cm høyde × 11 cm dybde
Ikke testet med linje – selges som dekor / samlerobjekt.
____________________________
🏠 HVOR PASSER TELEFONEN INN?
Stilen passer perfekt inn i:
Retro, vintage, industrielt, bohemsk, landlig eller klassisk stilrent interiør.
💡 Entré / gang: Heng den ved døren for en artig og uventet velkomst! Den fungerer som både dekorelement og samtalestarter med gjester.
💡 Stue: Heng den på en gallerivegg med gamle fotografier og vintage-rammer for å skape en varm og nostalgisk sone.
💡 Kontor / bibliotek: Skap et intellektuelt hjørne med gamle bøker, skrivemaskin og denne telefonen som prikken over i-en.
💡 Kafé / butikk / hytte: Unik interiørdetalj som gir autentisk sjel og historisk atmosfære.
💡 Kjøkken: Perfekt i et landlig, retro- eller industrielt kjøkken. Kombiner med emaljeskilt, kobberdetaljer eller gamle krukker.
_____________________________
MER DETALJER FOR DE SOM HAR INTERESSE :
🇧🇻 Et stykke norsk kulturarv
Denne telefonen representerer en tid der man faktisk måtte vente på at skiven skulle rulle tilbake før man kunne taste neste siffer. Det er nostalgi med lyd, form og sjel – og et stilig motstykke til dagens digitale hverdag.
Enten du vil bruke den som dekor, samtalestarter, filmrekvisitt eller bare mimre tilbake til tiden da man måtte "dra nummeret rundt", så er dette et lite stykke Norge du ikke vil gå glipp av.
Den har overlevd både fasttelefonens gullalder og internettets inntog – med stil.
Et sjarmtroll av telefon fra gamledager.
Denne finnes det ikke mange av❤️
Vi selger da vi har en enda eldre modell..
Verdisatt opptil ca 4000,-
Kom med bud så tar vi en vurdering😊
Kan hentes i Drammen eller sendes mot at kjøper betaler frakt.
_____________________________
Produsent: A/S Elektrisk Bureau, Oslo (EB)
🎈🎈Se mer informasjon nedenfor om EB - nederst. En reise fra 1882 til moderne tid med ABB og Ericsson.
🔹 Norges største produsent av telefonapparater i store deler av 1900-tallet.
🔹 De leverte telefoner til Telegrafverket (statens telefonselskap), inkludert både bordmodeller og veggmodeller i bakelitt.
🔹 Telefonene ble kjent for solid kvalitet og enkel funksjonalitet.
🔹Denne modellen (med riksløvemerke) ble ofte utplassert i offentlige bygg, kontorer og norske hjem.
🔹Modellmerke: Nr. 25 (etikett på innsiden)
🔹 Materiale: Sort bakelitt, metall, original
🔹 Mål: ca. Lengde 19 cm x høyde 25 cm x dybde 11 cm
🔹 Tilstand: Generelt pen med normal patina, små bruksspor. Merket på skiven er noe slitt.
______________________________
🎈Informasjon om Elektrisk Bureau for de som er ekstra interesserte:
Elektrisk Bureau (EB) var et norsk elektroteknisk selskap, grunnlagt i Kristiania (senere Oslo) i 1882. EB ble aksjeselskap i 1895, og ble utover på 1900-tallet en ledende bedrift innen norsk elektronikk- og telekomindustri.
Televerket og Forsvaret var blant de største kundene i Norge, men selskapet ble også etter hvert en betydelig eksportør av telefonsystemer internasjonalt. I 1896 åpnet EB en ny fabrikk på Majorstua i Kristiania, og fra 1970 lå hovedkontoret på Billingstad i Asker.
I tillegg til telefoner, produserte EB også kabler, radiolinjeutstyr, skipsradiostasjoner, fjernstyringsutstyr og koke- og varmeapparater under varemerket Rex. I 1988 overtok det svensk-sveitsiske konsernet ABB aksjemajoriteten i EB, mens telefondelen ble solgt til Ericsson. I 1992 skiftet selskapet navn til ABB Norge.
Etablering
Veggtelefon fra Elektrisk Bureau, 1889.
Av Norsk Teknisk Museum.
Knapt ti år etter Alexander Graham Bell fant opp telefonen, lå Norge i verdenstoppen i antall telefoner per innbygger. Bell hadde ikke tatt ut patent på telefonen i Skandinavia, noe som åpnet for fri etablering av konkurrerende systemer. Den sterkeste konkurrenten var svenske L.M. Ericsson, som hadde en aktiv agent i Norge i svensken Carl Söderberg (1841–1902). Under de mest hektiske utbyggingsårene fikk Ericsson problemer med å levere nok utstyr både til sitt eget hjemmemarked i Sverige og utenlands. Langt på vei hjalp Ericsson dermed sin norske agent i gang med å etablere en konkurrerende virksomhet.
🚩 I 1882 etablerte Söderberg Elektrisk Bureau med finansiell støtte fra gullsmed Oluf Tostrup. Söderberg brakte med seg et varelager og et solid kundegrunnlag som hovedleverandør til telefonselskaper i både Kristiania, Bergen og Stavanger. Fra forretningslokaler i Karl Johans gate 5 var planen å fortsette salg av telefonapparater fra både Ericsson og andre varemerker.
Bestyrer i oppstarten var ingeniør Bertrand Kolbenstvedt, som sammen med et lite antall ansatte solgte telefonapparater og drev annen elektrisk installasjon. Firmaet hadde også et viktig agentur på tyske Schuckerts sterkstrømsteknologi.
🎈EKSPANSASJON og ny fabrikk
I 1883 ble instrumentmaker Thorstein Øyan (1855–1924) ansatt som verksmester og sidestilt med Kolbeinstvedt i den daglige ledelsen. To år senere lanserte EB sin første egenproduserte telefon, basert på egne patenter. I 1886 kom Akers Mek. Verksted inn på eiersiden, og EB etablerte seg som en mer rendyrket fabrikk i lokaler ved Akers verft i Vika.
🚩På 1890-tallet opplevde EB stor vekst i telefonmarkedet. Fabrikksjef Øyan designet den jernstøpte veggtelefonen, som ble en salgssuksess og etablerte EB som en ledende aktør innen teleutstyr. Øyan utviklet også en kullkornmikrofon som vakte internasjonal oppmerksomhet.
🚩I 1896 åpnet EB en ny fabrikk på Majorstua i det som i dag er Middelthuns gate 17. Bygningen over fire etasjer og 2700 kvadratmeter hadde kapasitet til å produsere opptil 7000 telefonapparater årlig. To år senere ble nabotomten utbygd til dynamofabrikk. Ved århundreskiftet var EB blant Norges ledende industribedrifter, med 370 ansatte og en sterk markeds posisjon innen telefoni og elektroniske artikler.
Ekspansjonen med den nye fabrikken betydde en overgang til masseproduksjon, der en stor del av den økte arbeidsstokken besto av kvinner. Selv om kvinnene først og fremst representerte den ufaglærte delen av produksjonen, ansatte EB Norges første kvinnelige tekniske tegner i Thea Falck-Ytter (1862–1953).
I kjølvannet av krakket i 1899 ble EB tvunget til økt satsing på eksportmarkedet, og innen 1905 hadde EB i løpet av få år økt eksporten med flere hundre prosent. Selskapet leverte blant annet telefonapparater og sentraler til land i Europa, USA og storbyer i Afrika, Asia og Sør-Amerika. I tiåret frem mot første verdenskrig normaliserte situasjonen seg på hjemmemarkedet, med ny vekst i telefonmarkedet innenlands.
🎈Utfordringer etter første verdenskrig
🚩På 1920-tallet utvidet EB.
Under første verdenskrig ble EB hardt rammet av redusert eksport, mangel på råvarer og arbeidskraft. Etter krigen opplevde selskapet utfordringer med å holde tritt med den teknologiske utviklingen, særlig innen mer moderne telefonteknologier som automatiske telefonsentraler. EB utviklet egne automatsentraler, men disse kunne ikke konkurrere med utenlandske produkter. Selskapet fortsatte derfor med manuelle sentraler og leverte i 1924 Europas største manuelle sentralbord til rikstelefonsentralen i Oslo. Samtidig var dette en utdatert teknologi, da de fleste større utenlandske selskaper allerede hadde gått over til automatiske løsninger.
For å utvide satsingen utviklet EB derfor husholdningsapparater som ovner og komfyrer under varemerket Rex. På 1920-tallet startet selskapet også produksjon av radioer, noe som la grunnlaget for selskapets langsiktige arbeid med radioteknologi. Til tross for disse tiltakene, førte økonomiske problemer og sterk konkurranse til at EB slet med lønnsomheten. I den store fabrikken på Majorstua ble antall ansatte redusert fra 1000 ansatte i 1920 til under halvparten i løpet av kort tid.
Etter flere direktørskifter og økonomiske utfordringer ble svenske L.M. Ericsson deleier i EB i 1928. EB fikk dermed tilgang til ny teknologi og Ericssons utviklingsavdeling, noe som gjorde det mulig for EB å styrke sin posisjon i telemarkedet. Ericsson på sin side fikk ta del i produksjonskapasiteten og fagmiljøet som fabrikken i Oslo kunne tilby.
🎈Nytt telefondesign
🚩 I 1932 satte EB ny global standard med et nytt telefondesign utviklet av Johan Christian Bjerknes (1889–1983) og Jean Heiberg. Telefonen ble laget i formstøpt bakelitt, og var verdens første uten den tradisjonelle gaffelen for røret. Utover på 1930-tallet økte EBs omsetning med vekst i telefonsentraler, radioteknologi og skipsradioer.
Under andre verdenskrig balanserte selskapet mellom krav fra tyskerne og diskré støtte til motstandsarbeidet. Produksjon av telefoner, sentraler og kabler var attraktiv og viktig både for sivilsamfunnet og den tyske okkupasjonsmakten. Ansatte ved EB deltok i sabotasjeaksjoner og leverte blant annet sambandsutstyr til hjemmefronten.
Etter krigen startet EB opp igjen med nedslitte fabrikker og knapphet på arbeidskraft og råvarer. Sivil telefon ble nedprioritert av myndighetene, som anså det som en luksus. Telefoner ble forbeholdt arbeidslivet, leger og andre viktige funksjoner, mens vanlige folk måtte klare seg med telefonkiosker. Denne prioriteringen rammet EB hardt på 1950-tallet, og bedriften måtte finne nye markeder for å unngå nedbemanning.
Radioteknologi var et område som skapte vekst for selskapet, både for militært og sivilt bruk. EB leverte utstyr til blant annet Forsvaret, Televerket og NRKs sendernett for FM-radio og fjernsyn. Produksjonen av husholdningsapparater under Rex-merket gikk også bra frem til 1960-tallet, da blant annet økt konkurranse førte til at EB i 1962 solgte komfyrproduksjonen.
🎈Oppsving på 1970-tallet
🚩På 1970-tallet utviklet EB seg til å bli en norsk hjørnesteinsbedrift innen elektronikkindustri. Femårsplaner med Televerket sikret store bestillinger til gunstige priser, og innkjøpspolitikken beskyttet norske produsenter. Kombinert med suksess innen radioteknologi, la dette grunnlaget for videre ekspansjon. Hovedkontoret og fabrikken på Majorstuen ble erstattet av et nytt anlegg på Billingstad i Asker (1970–1972).
Ericssons aksjer i EB ble redusert til en minoritetspost gjennom en aksjeutvidelse, og selskapet solgte seg ned til en eierandel på 25 prosent. Statsselskapet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) og forsikringsselskapet Storebrand kjøpte seg opp som nye eiere. Som del av avtalen fikk Ericsson kontrakter for dataoverføringsutstyr og en strategisk posisjon i salget av digitale telefonsentraler
🎈JAPPETID og tapt anbud
🚩Etter 1980 ble Elektrisk Bureau (EB) påvirket av politiske og økonomiske endringer. Høyrebølgen og Willoch-regjeringen førte til mindre statlig styring, frislipp i finansmarkedene og nye næringslivsledere med fokus på aksjeeiernes profitt. EB, som lenge hadde nytt godt av høye priser til Televerket og et nesten monopol, slet nå med lønnsomhet til tross for stor verdivekst. Jappetidens aksjeraid rettet oppmerksomhet mot selskaper som EB, med lave aksjeverdier, men store eiendomsverdier.
🚩I 1983 tapte EB anbudet om Televerkets digitale satsing. Selskapet satset på Ericssons AXE-system, men ble utkonkurrert av STK og ITTs System 12. Høsten 1984 kjøpte finansmannen Niels A.B. Bugge (1942–2024) seg opp i EB, slik han tidligere hadde gjort med selskaper som Porsgrund Porselænsfabrik og Helly Hansen. Ved årets slutt eide Bugge-gruppen 25 prosent, like mye som Ericsson.
«Nye EB» som storkonsern
🚩I desember 1985 overtok bergensgruppen Investa 60 prosent av eierskapet i EB. Deretter ble Investas holdingselskap Elektro Union, som samlet en rekke elektrotekniske industribedrifter, solgt til EB, som ble det nye holdingselskapet. Innen 1987 var dermed Elektrisk Bureau blitt et av Norges største industriselskaper. En oversikt fra 1987 viste over 100 virksomheter innen produksjon, salg, installasjon, service og konsulting i mer enn 60 norske kommuner med EB først i navnene. Blant disse var EB Strømmen, den tidligere Strømmens Verksted, NERA i Bergen, Lehmkuhl Electronics på Skøyen i Oslo, Anker-Sønnak i Oslo og Norsk Kabel i Hokksund. I tillegg kom 29 virksomheter i utlandet.
Disse finansielle og strukturelle omleggingene endret ikke problemene med lønnsomhet i produksjonen i de gamle kjerneområdene. I 1987 ble forbudet mot tilkobling av importerte telefoner til det norske telenettet opphevet. Dette markerte slutten på EB-telefonens monopoltid. Den økte konkurransen fra utenlandske produsenter ble svært merkbar for telefonfabrikkene i Arendal og Risør.
Det generelle tilbakeslaget i økonomien førte også til en tilbakegang på de fleste andre områder, som kraftinstallasjoner og offshoreoppdrag. Eierselskapet Investa kom i store vanskeligheter, og salg av EB ble uunngåelig.
Salg til ABB og avvikling
🚩I 1987-1988 overtok ABB aksjemajoriteten i EB. Organisasjonen ble slanket betydelig, med færre selskaper som alle fikk egne resultatansvar. ABB samlet elektroteknisk produksjon som generatorer og transformatorer til EBs National i Drammen og innløste store eiendomsverdier på Hasle og Skøyen i Oslo. Bare NEBB-tomten på Skøyen skal ha innbragt 650 millioner kroner til ABB. Telefondelen ble solgt til den tidlige eieren Ericsson.
🚩Fra 1992 ble ABB eneeier av EB. Selskapet skiftet navn til ABB Norge. Med det ble også navnet Elektrisk Bureau skrevet ut av industrihistorien.
#retro, #retrostyle,
#vintage, #vintagedecor,
#dreieskivetelefon, #rotaryphone,
#veggtelefon, #wallphone,
#antikvitet, #antique,
#norskdesign, #norwegiandesign,
#elektriskbureau, #elektriskbureau,
#samlobjekt, #collectible,
#interiør, #interiordecor,
#retrotelefon, #retrophone,
#norsktelefon, #norwegianphone,
#televerket, #televerket,
#bohointeriør, #bohodecor,
#industristil, #industrialstyle,
#nostalgi, #nostalgia,
#håndlagetstil, #handcraftedlook,
#kulturobjekt, #culturalheritage,
#hytteinspirasjon, #cabininterior,
#dekorgjenstand, #vintagepiece,
#historiskdesign, #historicaldesign
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 12.10.2025 kl. 12:44 ・ FINN-kode: 420213829
