Bildegalleri
(1/10)
Vårt skjeve blikk på kineserne
Til salgs
190 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Vårt skjeve blikk på kineserne" av Elisabeth S. Eide. Aschehoug forlag, 1996. 163 sider.
Selges for 190,- kroner
Porto: 69,- kroner
-----------------------------
Kina er en republikk i Øst-Asia. Landet grenser til Nord-Korea i nordøst, Russland og Mongolia i nord, til Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Afghanistan, Pakistan, India, Nepal og Bhutan i nordvest og vest, og Myanmar, Laos og Vietnam i sør og sørvest.
Kina har lenge vært verdens mest folkerike land, men noen estimat tyder på at folketallet i India kan gå forbi Kina sitt i 2024. Kina er verdens fjerde største land i totalt flateinnhold efter Russland, Canada og USA, selv om det er litt større enn USA om en bare regner landarealet. Kina er Asias største land, og dominerer den østlige delen av det asiatiske kontinentet.
Navnet Kina, brukt i flere nordeuropeiske sprog, kommer fra Qin-dynastiet (221–206 f.Kr.). Det offisielle kinesiske namnet er Zhonghua Renmin Gongheguo, 'Folkerepublikken Kina'. Til daglig benytter man som regel Zhongguo, som betyr 'Midtens rike'.
Chinoiserie er en stilform innen europeisk kunst. På norsk er det vanligvis kalt kineseri. Den brøt gjennom på 1600-tallet, og var preget av etterligning av kinesisk kunst, ofte nokså fantasifullt slik at avstanden mellom det europeiske kinabilde og realitetene i dag er nokså merkbare for kjennere.
Chinoiserie ble en del av det europeiske kunstreportoir i den senere del av 1600-tallet. Jesuittpateren Athanasius Kirchers orientalske studier var viktig som inspirasjonskilde. Chinoiseriets popularitet toppet seg midt på 1700-tallet, da det ble tilpasset rokokkoens rammer av François Boucher. Stilen gikk av moten da neoklassisismen vant gjennom.
Chinoiseriet reflekteres utelukkende i europeisk dekorativ kunst, men også i arkitekturen.
Fra Renessansen og frem til 1700-tallet forsøkte europeiske kunstnere å klare å nå opp det raffinement i sine porslensarbeider som man så i kinesisk porselen, men lyktes bare delvis. Direkte imitasjon av kinesiske design i fajanse tok til sent på 1600-tallet, og ble særlig synlig i tevarer, og toppet seg i en bølge av rokokkochoiniserie (ca. 1740-1770).
De første hint av porselenschinoiserie hadde dukket opp tidlig på 1600-tallet i de land som hadde særlig organiserte handelskompanier for handelen med Orienten; Holland og England, og noe senere også i Portugal. Tinnglasert keramikk fra Delft og andre nederlandske byer tok etter mønstre fra Ming-dynastiet. Etter at Johan Nieuhof publiserte en bok med 150 illustrasjoner i chinoiseriesjangeren tok det hele fart. Nå fulfte flere porselenprodusenter etter, som for eksempel i Meissen.
En rekke europeiske monarker, som kong Ludvig XV av Frankrike, var særlig positiv til chinoiserie, ettersom den stod seg vel til den europeiske rokokkostil. Hele værelser, for eksempel i Château de Chantilly, ble malt med chinoiseriekomposisjoner, og kunstnere som Antoine Watteau egnet seg til stilarten. Lystpaviljonger av kinesisk type dukket opp i formelle parterrer i palasser bygd i senbarokk eller rokokko i Tyskland og Russland, og i flisepaneler i Aranjuez nær Madrid. Hele kinesiske landsbyer ble bygd på Drottningholm i Sverige og i Tsarskoje Selo i Russland. Thomas Chippendales tebord og porselensskap av mahogny ble utsmykket i chinoiserie ca. 1753 – 70. Stilelementer fra det tidlige Qing-dynasti tilkom, og man fant også måter å benytte seg av impulser fra Tang-dynastiets stilarter.
En del av det som ble oppfattet som kinesiske impulser, var i virkeligheten inspirasjoner fra Japan.
Kineserier ble også populære i 1700-tallets og tidlig 1800-talls folkekunst i Norge. Ikke minst i Nord-Gudbrandsdalen finnes mange eksempler på det, der maleren Per Veggum malte mange slike motiver.
Små pagoder dukket opp som pipehus eller i stor størrelse i hageanlegg. De kongelige hager i Kew har en storslagen hagepagode tegnat av arkitekten Sir William Chambers, og en kopi av den ble bygd i Münchens Englischer Garten.
- - - -
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 26.4.2026 kl. 14:11 ・ FINN-kode: 375820611
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
