Bildegalleri
(1/12)
Tobakksreklamer mv. fra 1950-tallet
Til salgs
110 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Samling reklamer fra ukebladene "Illustrert", "Hjemmet", "Norsk Ukeblad", "Alle kvinners blad" og "Allers". Slitte blader (se bildene i annonsen). Alle bladene er fra første halvdel av 1950-tallet.
Frsico - Rett i tidens smak
Figgjo - De forenede uldvarefabrikker
Finn oljen mot mygg
Solo
P-D syltepulver
Finns farge fjerner (Finn Hvistendahl)
Hver mann sin Hobby
Blue Master - Avkobling
Ascott - Årets store cigarett-nyhet
Hadelands saft-sett
Hadeland pressglass
Alt selges samlet for 110,- kroner.
Porto: 75,- kroner (Postnord)
--------------------
Røykingens vekst i Norge:
Masseutbredelsen av sigarettrøyking i Norge startet med automatiseringen i tobakksindustrien fra 1910. Masseproduksjon, nye markedsføringsmetoder og bedret distribusjon førte til at sigarettrøyking etter hvert nådde epidemiske proporsjoner.
Sigarettene kom til å symbolisere modernitet, framskritt og frihet. Intensive reklamekampanjer koblet røyking til raffinement og eleganse. Sigarettene ble først adoptert av menn i det urbane borgerskapet og spredte seg deretter til andre befolkningsgrupper.
Etter andre verdenskrig ga myndighetene tobakk status som et nødvendighetsgode, og Marshallhjelpen ble brukt for å forsyne befolkningen. Røyking hadde dyp forankring i det sosiale liv, ble praktisert av leger og toppidrettsfolk og visualisert på TV og film, i avisbilder og reklameannonser.
Det tobakksvennlige samfunnsklimaet i 1950- og 1960-årene ga trange vekstvilkår for informasjon om helsefare ved røyking. Advarslene ble i lang tid kommunisert av moralske aktører som hadde redusert troverdighet fordi mange kanskje oppfattet at de var ute på et etisk korstog. Tobakksreklamen ble også mer aggressiv når bevisene for røykingens helserisiko begynte å komme. Inntil 1970 holdt legestanden og myndighetene lav profil og var fraværende med et tobakkspreventivt engasjement.
Røykingens tilbakefall i Norge
Utover i 1960-årene kom de første autoritative medisinske rapportene om tobakkens skadevirkninger. De første statlige opplysningskampanjene om røykingens helseskader kom i 1972.
Norge fikk en omfattende tobakkslovgivning i 1975. Loven om vern mot tobakkskader satte et totalt forbud mot all tobakksreklame, innførte helseadvarsler på tobakkspakkene og innførte en 16-års aldersgrense for kjøp og salg av tobakk. Loven skulle siden bli utvidet med paragrafer som beskyttet mot passiv røyking på arbeidsplasser og transportmidler i 1989 og serveringssteder i 2004. Den forbød nye nikotinprodukter i 1989, påbød flere og større helseadvarsler i henholdsvis 1984 og 2003 og høynet aldersgrensen for kjøp og salg av tobakk til 18 år i 1995.
I tiden etter 1975 økte realprisen på tobakk flere ganger, systematiske avvenningstiltak ble satt i verk av myndighetene, og kampanjevirksomheten ble intensivert. Myndighetenes innsats har sannsynligvis bidratt til å hindre at forbrukstoppen i Norge ble like høy som i for eksempel England og USA.
Veksten i sigarettforbruket flatet ut omtrent fra det tidspunktet Norge fikk sin lovgivning. Fra begynnelsen av 1990-årene startet en hurtig reduksjon i forbruket av sigaretter. Reduksjonen i røykingen skyldes blant annet røykingens endrede symbolinnhold, brukergruppens sosiale deklassering med påfølgende tap av modelleffekt og ikke minst tilgjengelighet til et røykfritt tobakksalternativ, nemlig snus.
I 1962 skrev bladet Aktuell om et reklamefremstøt for å markedsføre piper for kvinner: «En norsk pipefabrikk vil i år legge ut for salg av piper til kvinner. Den kvinnelige baletten på Chat Noir samlet rundt snaddene. Ingen enstemmig dom kom de fram til, men det kan være søtt og betagende og slett ikke så ukvinnelig når en dame tar seg en røyk på mannfolkvis – med pipe.»
Rundt 1900 ble sigarettrøyking hos kvinner sett på som udannet, simpelt og vulgært. I flere tiår var den moralske fordømmelsen sterk nok til å hindre at andre enn en liten avantgarde av rabulister røykte, som for eksempel bohemkretsen i Kristiania representert ved Oda Krogh (1860–1935) eller Dagny Juel (1867–1901). Kvinner var i større grad administratorer av den private sfæren, manglet kosmopolitisk orientering, hadde kortere utdanning og var mer religiøse enn menn. Alt dette var trekk som beskyttet mot røyking. De restriktive normene hemmet også industrien i å drive markedsføring rettet mot kvinner.
Veksten i kvinners røyking etter andre verdenskrig hadde sammenheng med liberaliseringen av normene og den påfølgende økningen i kvinnerettet tobakksreklame. Periodene med krig og sosial og økonomisk labilitet hadde virket normoppløsende. Gjennom 1960- og 1970-årene gikk stadig flere kvinner ut i lønnet arbeid og deltok på innrøykte samfunnsarenaer de tidligere hadde stått utenfor. Som lønnsmottakere ble de attraktive for tobakksindustrien, som fra 1965 for alvor begynte å henvende seg til kvinner.
De røykepreventive tiltakene som etter hvert kom fra myndighetene, inntraff på et tidligere stadium i spredningsforløpet av kvinners røykevaner enn det som gjaldt menn. Dette bidro til at veksten kulminerte på et lavere forbruksnivå enn hos menn. Bare om lag 30 prosent av det samlede volumet sigaretter som ble røkt i løpet av det 20. århundre ble konsumert av kvinner. Etter år 2000 har det imidlertid vært liten forskjell i kvinner og menns røykevaner.
1946
Rasjoneringen oppheves. Tobakk får status som nødvendighetsgode.
1950
Tidsskrift for den Norske Lægeforening nevner for første gang røyking som en mulig årsak til økning i lungekreft.
1952
Reklameaktiviteten fra tobakksindustrien gjenopptas etter hvert som forsyningen av tobakk øker.
Under vinter-OL i Oslo erklæres Frisco som den offisielle olympiske sigaretten.
1960
Boken om Skikk og Bruk skriver «Et vertskap som ikke tillater røyking ved bordet kan risikere å legge en demper på hele selskapet».
1964
En rapport fra den amerikanske helsedirektør erklærer at lungekreft og hjerte-/karsykdommer har sammenheng med røyking.
Helsedirektør Karl Evang sier i Tidsskrift for den Norske Legeforening: «Omfattende vitenskapelige undersøkelser har fastslått at det består et sikkert årsaksforhold mellom sigarettrøyking og lungekreft».
1965
Stortinget nedsetter ‘Utvalg for forskning i røykevaner’ som skal se på tiltak som kan «... motvirke at folk begynner å røyke og for å stimulere røykere til å opphøre med å røyke eller innskrenke sitt forbruk.»
1971
Statens tobakksskaderåd opprettes ved kongelig resolusjon.
1972
Begrepet passiv røyking introduseres. Statens tobakkskaderåd anbefaler Sosialdepartementet å avstå fra å lovregulere passiv røyking.
1973
Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer med reklameforbud og påbud om helseadvarselsmerking (tobakksloven), vedtas. Også forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år.
1975
Tobakksloven trer i kraft og setter blant annet en stopp for over 60 års mer eller mindre sammenhengende reklamevirksomhet for tobakk.
1980
Statens arbeidstilsyn utgir retningslinjer om behandling av passiv røyking på arbeidsplasser.
1984
Et system av 12 helseadvarsler blir trykket på tobakkspakkene sammen med innholdsdeklarasjoner for tjære-, nikotin- og kullosnivå.
1988
Endringer i lov om vern mot tobakksskader (den såkalte «Røykeloven») trer i kraft. Vernet mot passiv røyking lovfestes i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Serveringssteder unntas fra forbudet inntil 2004.
1996
Tobakksskadeloven innskjerpes ytterligere: Forbud mot røyking i åpne restauranter, aldersgrensen for kjøp av tobakk heves til 18 år.
1999
Lungekreftrammede Robert Lund stevner Tiedemanns tobaksfabrik for retten med krav om erstatning for skade som følge av langvarig røyking. Tiedemann frikjennes i herredsretten og senere i Høyesterett.
2003
Forbud mot røyking på serveringssteder og utvidelse av arealet for helseadvarsel på emballasjen.
Den elektroniske sigaretten finnes opp av den kinesiske farmasøyten Hon Lik.
2010
Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer trer i kraft..
2014
Norge får forbud mot ti-pakninger av sigaretter og forbud mot røykerom i alle offentlige virksomheter.
2016
Stortinget vedtar standardiserte tobakkspakker. Fra juli 2017 skal det fases inn ensartet sigarett- og snusemballasje.
Stortinget åpner for regulert salg av nikotinholdige e-sigaretter.
Tobakksprodukter som røykes er sigaretter, rulletobakk, pipetobakk og sigarer/sigarillos.
Røyking er en av de viktigste risikofaktorene for en rekke kroniske sykdommer, inkludert kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Det er under forbrenningsfasen at tobakken blir spesielt farlig. Sigaretter dreper opptil halvparten av sine faste brukere.
På verdensbasis er røyking en direkte eller medvirkende årsak til mer enn seks millioner dødsfall hvert år. I tillegg dør cirka 900 000 personer som følge av tobakksrøyk i omgivelsesluft (passiv røyking). Om lag 80 prosent av verdens mer enn én milliard røykere bor i lav- og mellominntektsland. Utgifter til å behandle røykerelaterte sykdommer tilsvarer 1,8 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt.
Piperøyking var den dominerende røykemåten i Norge fram til 1960. Etter 1960 gikk salget av tobakk til bruk i pipe kraftig tilbake, og piperøykeren gjenstår nå som et kuriøst innslag blant tobakkskonsumentene. Rulling av røyketobakk i sigarettpapir var først og fremst et etterkrigsfenomen. Da tollen på sigarettpapir i 1960 falt bort, skjøt salget av rulletobakk virkelig fart. I få andre land har det vært solgt så mye rulletobakk per innbygger som i Norge.
Ser vi bort fra krigsårene, viste salget av fabrikkframstilte sigaretter i Norge en noenlunde jevn stigning i hele det 20. århundre. Økningen var særlig sterk i en periode på 1980-tallet. Etter 1965 var det sigaretter med filter som dominerte forbruket. Fra 1985 lanserte tobakksindustrien sigaretter med lavere verdier av tjære. Verken filter- eller lavtjæresigaretter skulle vise seg å redusere risikoen for røykerelaterte sykdommer.
Kun 60 prosent av tobakken som konsumeres i Norge kjøpes fra forhandlere her i landet. Det resterende volumet kommer stort sett fra grensehandel i Sverige og fra handel i tax-free-butikker. En mindre del kommer fra ulovlig innsmugling.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 7.7.2026 kl. 13:18 ・ FINN-kode: 307522947
