Bildegalleri
(1/2)
Finn Gustavsen - Rett på sak
Til salgs
100 kr
Gratis frakt + Trygg betaling 39 kr
Trygg handel med Fiks ferdig
Etter levering har du 24 timer til å se over varen. Hvis det er noe galt med varen, får du pengene dine tilbake.
Lag en pakke
Kjøp mer fra selgeren og betal bare én fraktkostnad.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
Emne: Historie
Selger den viktige etterkrigstidsboka og om korleis arbeiderpartimannen var med å stifte SF eller SV som det i dag heiter - les meir om dette i «Rett på sak» av Finn Gustavsen
*Rett på sak* er Finn Gustavsens personlige beretning om de politiske stridene som førte til dannelsen av Sosialistisk Folkeparti og til at Arbeiderpartiets lange periode med flertallsstyre tok slutt. Boka kom ut på Pax Forlag i 1968 og er på 254 sider. En ny utgave ble utgitt i 1979. Den ble en betydelig salgssuksess og regnes som den første av Gustavsens to store erindringsbøker. Den andre, *Kortene på bordet*, kom i 1979. [Nasjonalbiblioteket](https://www.nb.no/items/6bc75f2d98309bb48acae149684a5145?page=0)
Dette er ikke en fullstendig selvbiografi. Gustavsen konsentrerer seg først og fremst om sitt tidlige politiske liv – fra arbeidet som journalist og opposisjonell i Arbeiderpartiet til den dramatiske Kings Bay-saken i 1963.
Hvem var Finn Gustavsen?
Finn Gustavsen ble født i Drammen i 1926. Han arbeidet en kort periode i industrien før han ble journalist og politisk aktiv i Arbeiderpartiet og AUF. Etter krigen tilhørte han den delen av arbeiderbevegelsen som var kritisk til den kalde krigen, atomopprustningen og Norges nære tilknytning til USA og NATO.
Gustavsen ønsket en demokratisk sosialisme som var uavhengig av både amerikansk kapitalisme og sovjetisk kommunisme. Dette ble gjerne omtalt som «det tredje alternativ»:
* Norge skulle ikke være underordnet noen av militærblokkene.
* Sosialismen måtte være demokratisk og tilpasset norske forhold.
* Arbeiderpartiet måtte tillate åpen debatt og intern opposisjon.
* Atomvåpen og opprustning måtte bekjempes.
Da Gustavsen kom inn på Stortinget i 1961, representerte han noe nytt. Han snakket direkte, brukte lite høytidelig språk og utfordret etablerte politikere på en måte som gjorde seg godt i det nye fjernsynsmediet. Han ble en av Norges mest profilerte politikere i 1960-årene. [Store norske leksikon](https://snl.no/Finn_Gustavsen)
## Avisa «Orientering»
En sentral del av *Rett på sak* handler om avisa *Orientering*. Den ble etablert i 1953 av personer som mente at den politiske debatten var blitt kvalt av den kalde krigen.
Arbeiderpartiets ledelse hadde sluttet sterkt opp om NATO og vestmaktene. Kritikk av denne politikken ble ofte møtt med mistanke om kommunistiske sympatier. *Orientering* forsøkte å skape et åpent rom for sosialister som verken støttet amerikansk maktpolitikk eller Sovjetunionen.
Rundt avisa samlet det seg politikere, forfattere og samfunnsdebattanter som:
* Sigurd Evensmo
* Johan Borgen
* Karl Evang
* Sigbjørn Hølmebakk
* Berge Furre
* Finn Gustavsen
Gustavsen ble redaktør i 1959. Han beskriver arbeidet med avisa som både journalistikk og politisk kamp. *Orientering* var ikke bare et blad, men et samlingssted for en voksende venstreopposisjon.
## Konflikten med Arbeiderpartiet
Noe av det mest interessante i boka er skildringen av forholdet mellom opposisjonen og Arbeiderpartiets ledelse. Gustavsen retter særlig kritikk mot partisekretær Haakon Lie, som han mente forsøkte å holde partiet samlet gjennom sterk kontroll og disiplin.
Bak konflikten lå flere saker:
* norsk NATO-medlemskap
* atomvåpen på norsk jord
* forholdet til USA
* overvåkning av kommunister og venstresosialister
* hvor mye intern uenighet Arbeiderpartiet skulle tåle
For Gustavsen handlet dette ikke bare om utenrikspolitikk. Det handlet også om demokratiet innad i arbeiderbevegelsen. Kunne man være lojal mot Arbeiderpartiets sosialistiske mål og samtidig kritisere partiledelsens politikk?
Hans svar var ja. Partiledelsen kom etter hvert til motsatt konklusjon.
## Påskeopprøret i 1958
Boka gir mye plass til det såkalte Påskeopprøret. Våren 1958 undertegnet 45 stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet en henvendelse som ba regjeringen arbeide mot atomvåpenopprustning i Vest-Tyskland.
Initiativet vakte stor oppsikt fordi det utfordret regjeringens og partiledelsens utenrikspolitikk. Da Stortinget kom sammen etter påske, trakk mange av representantene seg eller tonet ned støtten.
For Gustavsen ble dette et bevis på hvor sterkt partiapparatet kunne presse representantene til å rette seg etter ledelsen. Påskeopprøret endte ikke med noe formelt brudd, men det synliggjorde motsetningene i Arbeiderpartiet.
I *Rett på sak* får leseren Gustavsens versjon av hvordan oppropet ble til, hvem som deltok, og hvordan partiledelsen reagerte.
## Eksklusjonen og dannelsen av SF
Konflikten nådde et vendepunkt da medlemmer av Sosialistisk Studentlag deltok på en studiereise til Øst-Tyskland. Arbeiderpartiet hadde vedtatt at medlemmer ikke skulle delta på slike reiser i kommunistisk regi.
Flere av studentene ble ekskludert. Striden rundt eksklusjonene, sammen med motsetningene knyttet til *Orientering*, gjorde at venstreopposisjonen ikke lenger så noen framtid innenfor Arbeiderpartiet.
I 1961 ble Sosialistisk Folkeparti – SF – dannet. Partiet stilte til valg samme år, og Finn Gustavsen fra Oslo og Asbjørn Holm fra Nordland ble valgt inn på Stortinget.
Det var en politisk sensasjon. For første gang etter krigen hadde et nytt sosialistisk parti etablert seg mellom Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Arbeiderpartiet mistet samtidig sitt rene flertall.
Gustavsen beskriver denne perioden innenfra: møtene, diskusjonene, personkonfliktene, usikkerheten og begeistringen over å skape et nytt parti.
## Møtet med Stortinget
Gustavsen kom til Stortinget som journalist og agitator, ikke som en tradisjonell partibyråkrat. Han stilte korte og direkte spørsmål, brukte humor og spissformuleringer og utfordret både regjeringen og den etablerte politiske omgangsformen.
Tittelen *Rett på sak* passer derfor godt. Den beskriver både boka og Gustavsens politiske stil.
Han gjorde utenriks- og forsvarspolitikken til sitt viktigste område. Her kritiserte han Arbeiderpartiet for å følge USA for lojalt, men han avviste samtidig Sovjetunionen som sosialistisk forbilde. Dette ga SF en vanskelig mellomposisjon: Partiet ble angrepet fra høyre som kommunistvennlig og fra kommunistisk hold som for vestlig og reformistisk.
## Kings Bay-saken
Bokas politiske høydepunkt er Kings Bay-saken i 1963. Etter gruveulykken på Svalbard i november 1962, der 21 mennesker omkom, ble det reist spørsmål om sikkerheten og statens ansvar for driften.
Undersøkelseskommisjonen avdekket alvorlige mangler. De borgerlige partiene fremmet mistillitsforslag mot regjeringen til Einar Gerhardsen. De to SF-representantene satt med de avgjørende stemmene.
Gustavsen og Holm måtte velge mellom to svært ubehagelige alternativer:
* Støtte Arbeiderpartiet og dermed overse regjeringens ansvar.
* Stemme med de borgerlige og felle en arbeiderpartiregjering.
SF valgte å støtte mistillitsforslaget. Gerhardsen-regjeringen gikk av, og John Lyng dannet en borgerlig regjering. Den satt bare i knapt en måned før Gerhardsen kom tilbake.
Forholdet mellom Arbeiderpartiet og SF ble likevel forgiftet i mange år. Gustavsen ble stemplet som forræder av mange i arbeiderbevegelsen.
Han skildrer den dramatiske stemningen da han forlot Stortinget etter avstemningen. Løvebakken var full av mennesker. Noen ropte «forræder», andre støttet ham, og folkemengden fulgte bilen han satt i. Beretningen viser hvor sterkt politiske konflikter kunne engasjere i denne perioden. [Ny Tid](https://www.nytid.no/finn_gustavsen_til_minne/)
## Et forsvar for det politiske valget
Gustavsens viktigste argument er at SF ikke kunne la regjeringen slippe ansvar bare fordi den var ledet av Arbeiderpartiet. Dersom SF alltid reddet regjeringen, ville partiet i praksis bli et støtteparti uten selvstendig betydning.
Kings Bay-saken handlet derfor om mer enn sikkerheten i gruvene. Den handlet om parlamentarisk ansvar og SFs rett til å opptre som et selvstendig parti.
Her merker man at *Rett på sak* også er et politisk forsvarsskrift. Gustavsen ønsker å forklare hvorfor han handlet som han gjorde – og hvorfor han mente at Arbeiderpartiet selv bar ansvaret for regjeringskrisen.
## Menneskene i boka
Boka er full av kjente personer fra norsk etterkrigstid. Blant de viktigste er:
### Einar Gerhardsen
Gustavsen behandler Gerhardsen med en blanding av respekt og politisk kritikk. Han anerkjenner Gerhardsens store posisjon i arbeiderbevegelsen, men mener at landsfaderrollen gjorde det vanskelig å stille regjeringen til ansvar.
### Haakon Lie
Partisekretær Haakon Lie framstår som den store motstanderen. Gustavsen mener at Lie brukte partiapparatet til å kontrollere debatten og bekjempe venstreopposisjonen.
Framstillingen må leses med en viss forsiktighet. Dette er Gustavsens versjon av en bitter konflikt, ikke en nøytral historisk analyse.
### Berge Furre
Den unge Berge Furre blir en sentral alliert. Han tilhørte miljøet som utfordret Arbeiderpartiets utenrikspolitikk og senere spilte en viktig rolle i SF og SV.
### Johan Borgen og Sigurd Evensmo
Forfatterne og journalistene rundt *Orientering* viser hvor tett forbindelsen mellom politikk, presse og kulturliv var. Opposisjonen mot Arbeiderpartiets ledelse var ikke bare en partisplittelse, men også et intellektuelt og kulturelt opprør.
## Skrivestilen
Gustavsen skriver som den journalisten og taleren han var. Språket er direkte, personlig og lett tilgjengelig. Han bruker episoder, replikkvekslinger og skarpe personkarakteristikker for å drive fortellingen framover.
Boka har flere styrker:
* Den gir nærhet til dramatiske begivenheter.
* Den forklarer kompliserte politiske konflikter på en forståelig måte.
* Gustavsen skriver med humor og selvironi.
* Leseren får oppleve norsk politikk fra innsiden.
Samtidig har framstillingen klare begrensninger. Gustavsen er hovedperson, forteller og forsvarer i sin egen sak. Han tolker ofte motstandernes handlinger mindre velvillig enn sine egne. Enkelte personer og konflikter blir framstilt ganske ensidig.
Boka bør derfor leses som politiske erindringer, ikke som en objektiv historiebok.
## Boka og samtiden
*Rett på sak* kom i 1968, bare fem år etter Kings Bay-saken og mens Gustavsen fremdeles satt på Stortinget. Begivenhetene var med andre ord ikke blitt historie ennå. Konfliktene var fremdeles levende, og mange av personene boka omtalte, var fortsatt sentrale i politikken.
Dette bidro til oppmerksomheten rundt boka. Den ble omtalt som en sensasjon og en av de første politiske erindringsbøkene etter krigen som åpent beskrev maktkampene i norsk politikk. [Liberaleren](https://www.liberaleren.no/2021/03/22/biografi-finn-gustavsen-i-evig-opposisjon/)
Boka viser også hvor dominerende Arbeiderpartiet var i etterkrigstiden. Striden mellom partiledelsen og *Orientering*-kretsen handlet derfor ikke bare om uenighet i ett parti. Den handlet om hvem som skulle få definere sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge.
## Min vurdering
*Rett på sak* er en verdifull og underholdende politisk erindringsbok. Den gir et levende innblikk i en tid da utenrikspolitikk, atomvåpen, NATO og sosialisme skapte sterke personlige og politiske konflikter.
Bokas fremste styrke er stemmen til Finn Gustavsen. Han skriver omtrent slik han talte: energisk, direkte og uten overdreven respekt for autoriteter. Leseren forstår hvorfor han både begeistret og provoserte.
Svakheten er at boka er svært tydelig skrevet fra én side av konflikten. Arbeiderpartiets ledelse, og særlig Haakon Lie, kommer ofte dårlig ut. Gustavsen bruker mer plass på å forklare motstandernes feil enn sine egne. Nyere forskning og Ter
## «Rett på sak» av Finn Gustavsen
*Rett på sak* er Finn Gustavsens personlige beretning om hvordan en liten sosialistisk opposisjon utfordret Arbeiderpartiets dominerende stilling i norsk etterkrigspolitikk. Boka kom ut på Pax forlag i 1968 og er på omkring 254 sider. En ny utgave ble utgitt i 1979.
Dette er både politiske memoarer og en levende samtidsskildring. Gustavsen forteller om veien fra journalistikken og Arbeiderpartiets ungdomsmiljø til avisa *Orientering*, bruddet med Arbeiderpartiet, dannelsen av Sosialistisk Folkeparti og de dramatiske årene på Stortinget etter valget i 1961. Boka ble en salgssuksess og er omtalt som en av de første politiske erindringsbøkene etter krigen som tok for seg den nære etterkrigspolitikken på en så direkte måte. [Liberaleren](https://www.liberaleren.no/2021/03/22/biografi-finn-gustavsen-i-evig-opposisjon/)
### Hvem var Finn Gustavsen?
Finn Gustavsen ble født i Drammen i 1926. Han arbeidet en kort tid i industrien før han ble journalist og politisk aktiv i Arbeidernes ungdomsfylking, AUF.
Han tilhørte venstreopposisjonen i Arbeiderpartiet. Gustavsen var sosialist, men tok avstand både fra Arbeiderpartiets sterke stats- og partiapparat og fra den sovjetstyrte kommunismen. Han ønsket en uavhengig og demokratisk sosialisme som ikke var bundet til noen av stormaktsblokkene.
Da han kom inn på Stortinget i 1961, representerte han noe nytt. Han snakket enklere og mer direkte enn mange av datidens politikere. Fjernsynet var i ferd med å forandre den politiske offentligheten, og Gustavsen ble en av de første norske politikerne som virkelig forstod dette nye mediet.
Tittelen *Rett på sak* passer derfor godt. Den beskriver både måten han snakket på og måten han opptrådte politisk på.
## Avisa «Orientering»
En viktig del av boka handler om den sosialistiske avisa *Orientering*. Avisa ble startet i 1953 og samlet mennesker som var kritiske til Arbeiderpartiets utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Etter andre verdenskrig hadde Arbeiderpartiet ført Norge inn i NATO og lagt landet tydelig inn i den vestlige militærblokken. Gustavsen og miljøet rundt *Orientering* mente at verden ikke bare kunne deles mellom USA og Sovjetunionen. De ønsket nedrustning, mindre avhengighet av stormaktene og et «tredje alternativ» i utenrikspolitikken.
*Orientering* ble et samlingssted for forfattere, akademikere, journalister og faglig aktive sosialister. Blant dem Gustavsen møtte i dette miljøet, var:
* Sigurd Evensmo
* Johan Borgen
* Karl Evang
* Sigbjørn Hølmebakk
* Berge Furre
Avisa ble omtalt som «en råk i isen» under den kalde krigen. Den åpnet et rom for synspunkter som ellers hadde vanskelige vilkår i den sterkt polariserte norske offentligheten.
Gustavsen skriver naturligvis historien fra opposisjonens side. Arbeiderpartiets ledelse framstår som lite villig til å tåle intern uenighet, mens *Orientering*-miljøet blir framstilt som forsvarere av fri debatt og sosialistiske prinsipper.
## Påskeopprøret i 1958
En av de store sakene i boka er Påskeopprøret i Arbeiderpartiet i 1958.
Bakgrunnen var frykten for atomvåpen og for at Vest-Tyskland skulle få adgang til å produsere eller disponere slike våpen. En gruppe unge medlemmer av Arbeiderpartiet fikk flere stortingsrepresentanter til å undertegne en uttalelse mot atomopprustningen.
Oppropet skapte sterke reaksjoner i partiledelsen. Ledelsen oppfattet aksjonen som et organisert opprør mot partiets vedtatte utenrikspolitikk. For opposisjonen viste reaksjonen hvor liten plass det var for fri meningsdannelse innenfor Arbeiderpartiet.
I *Rett på sak* blir Påskeopprøret et viktig vendepunkt. Konflikten dreide seg ikke bare om atomvåpen, men også om hvem som skulle bestemme i Arbeiderpartiet: partiledelsen eller medlemmene og de valgte representantene.
## Eksklusjonen fra Arbeiderpartiet
Motsetningene ble stadig sterkere. Arbeiderpartiets mektige partisekretær Haakon Lie og statsminister Einar Gerhardsen mente miljøet rundt *Orientering* fungerte som en organisert fraksjon innenfor partiet.
I 1961 endte konflikten med at Gustavsen og flere andre ble ekskludert eller forlot Arbeiderpartiet. Kort tid etter var de med på å danne Sosialistisk Folkeparti, SF.
Dette er en av de mest personlige og dramatiske delene av boka. Gustavsen opplevde at Arbeiderpartiet hadde forlatt viktige sosialistiske idealer og at partiledelsen brukte organisasjonsmakten til å kneble opposisjonen.
Men framstillingen må leses med en viss varsomhet. Dette er Gustavsens versjon, skrevet mens konfliktene fremdeles var ferske. Han var ikke en nøytral historiker, men en hovedperson som ønsket å forklare og forsvare sine egne valg.
## Dannelsen av Sosialistisk Folkeparti
Sosialistisk Folkeparti ble stiftet våren 1961. Ved stortingsvalget samme høst fikk partiet inn to representanter:
* Finn Gustavsen fra Oslo
* Asbjørn Holm fra Nordland
De to mandatene fikk stor betydning fordi Arbeiderpartiet mistet sitt rene flertall. Etter mange år med nærmest full kontroll over norsk politikk måtte partiet plutselig forholde seg til en sosialistisk opposisjon på sin egen venstreside.
Gustavsen beskriver oppbyggingen av SF som både inspirerende og krevende. Partiet samlet pasifister, sosialister, intellektuelle, fagforeningsfolk og tidligere Arbeiderparti-medlemmer. De var enige om mye, særlig i motstanden mot atomvåpen og blokkpolitikk, men hadde også ulike syn på hvordan partiet burde organiseres og hvilken sosialisme det skulle kjempe for.
## Kings Bay-saken
Den mest dramatiske delen av *Rett på sak* handler om Kings Bay-saken i 1963.
Etter gruveulykken på Svalbard i november 1962, der 21 mennesker mistet livet, gransket den såkalte Tønseth-kommisjonen forholdene. Rapporten avdekket alvorlige mangler ved sikkerheten og myndighetenes oppfølging.
De borgerlige partiene fremmet mistillitsforslag mot Arbeiderparti-regjeringen til Einar Gerhardsen. SFs to representanter kom dermed i en avgjørende posisjon. Dersom Gustavsen og Holm stemte sammen med de borgerlige, ville regjeringen falle.
For Gustavsen var dette et politisk og personlig dilemma:
* Skulle et sosialistisk parti bidra til å felle en arbeiderpartiregjering?
* Ville SF dermed slippe de borgerlige partiene til makten?
* Eller måtte regjeringen holdes ansvarlig for sikkerheten og dødsulykken, uansett politisk farge?
SF stemte for mistillitsforslaget, og Gerhardsen-regjeringen måtte gå av. John Lyng dannet den første borgerlige regjeringen siden 1935, men den satt bare i knappe fire uker før Gerhardsen kom tilbake.
Politisk ble saken et jordskjelv. Arbeiderpartiet anklaget Gustavsen og SF for å ha forrådt arbeiderbevegelsen. For Gustavsen var avstemningen derimot et bevis på at Arbeiderpartiet ikke kunne regne med automatisk støtte fra alle sosialister.
Da han forlot Stortinget etter avstemningen, var det så tett med mennesker på Løvebakken at han måtte bane seg vei gjennom både sinte motstandere og begeistrede tilhengere. Noen ropte «forræder», mens andre klappet ham på skulderen. Episoden viser hvor bitter striden var. [Ny Tid](https://www.nytid.no/finn_gustavsen_til_minne/)
## Gustavsen og Arbeiderpartiet
Einar Gerhardsen og Haakon Lie står sentralt i boka, men i ulike roller.
Gerhardsen framstår som en dyktig og folkelig politiker, men også som lederen for et parti som hadde fått så mye makt at det hadde vanskelig for å tåle opposisjon.
Haakon Lie blir behandlet langt hardere. Gustavsen betraktet partisekretæren som den viktigste representanten for partidisiplin, NATO-lojalitet, antikommunisme og bekjempelse av venstreopposisjonen.
Forholdet mellom Gustavsen og Arbeiderpartiets ledelse var preget av et grunnleggende paradoks: Han oppfattet seg selv som en ekte arvtaker etter arbeiderbevegelsens sosialistiske tradisjon, mens partiledelsen betraktet ham som en splittelsespolitiker som svekket arbeiderbevegelsen.
Det er nettopp denne konflikten som gjør boka interessant. Den viser at striden ikke bare sto mellom sosialister og borgerlige, men også innad i arbeiderbevegelsen.
## Skrivemåten
Boka er skrevet av en journalist og taler som visste hvordan han skulle holde på leserens oppmerksomhet. Gustavsen skriver:
* direkte og personlig
* polemisk og humoristisk
* med tydelige personkarakteristikker
* uten særlig mange høytidelige formuleringer
* med sans for konflikter og dramatiske situasjoner
Han gjør ikke noe forsøk på å skjule hvor han står. Leseren får Gustavsens blikk på hendelsene, ikke en balansert historisk gjennomgang der alle parter får like mye plass.
Dette er både bokas styrke og svakhet. Den er levende fordi forfatteren selv sto midt i begivenhetene. Samtidig må leseren være klar over at Gustavsen forsvarer sin egen rolle og vurderer både venner og motstandere ut fra sitt politiske ståsted.
## Mer politisk forsvarsskrift enn fullstendige memoarer
*Rett på sak* blir gjerne omtalt som memoarer, men boka dekker først og fremst Gustavsens tidlige politiske liv. Tyngdepunktet ligger på 1950- og 1960-årene og på stridene som førte til dannelsen av SF.
Den er derfor også et politisk forsvarsskrift. Gustavsen ønsker å forklare:
* hvorfor opposisjonen mot Arbeiderpartiets utenrikspolitikk var nødvendig
* hvorfor *Orientering* ble opprettet
* hvorfor bruddet med Arbeiderpartiet kom
* hvorfor et nytt sosialistisk parti måtte dannes
* hvorfor SF stemte for mistillit i Kings Bay-saken
Fortsettelsen kom i *Kortene på bordet* i 1979. Der behandlet Gustavsen blant annet den videre utviklingen i SF, EF-kampen, dannelsen av Sosialistisk Venstreparti og sin senere stortingsperiode.
## Bokas historiske verdi
*Rett på sak* er en viktig kilde til norsk etterkrigshistorie. Den forteller om en tid da Arbeiderpartiet dominerte både regjeringen, fagbevegelsen og store deler av den politiske offentligheten.
Boka viser hvordan motstanden mot atomvåpen, NATO-politikken og sentralisert partimakt førte til framveksten av en ny sosialistisk bevegelse. Denne bevegelsen utviklet seg senere gjennom Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk Valgforbund til dagens SV.
Samtidig bør boka leses sammen med andre framstillinger. En senere biograf har påpekt at Gustavsens erindringer først og fremst gir hans egen versjon, mens andres opplevelse av ham og konfliktene kommer mindre fram. Han kunne være prinsippfast og modig, men også stridbar, sta og vanskelig å samarbeide med. [FriFagbevegelse](https://frifagbevegelse.no/nnnarbeideren/-han-var-en-stabeis-pa-godt-og-vondt-det-fins-ikke-sanne-politikere-lenger-sier-forfatter-6.158.743547.309f592df1)
## Min vurdering
*Rett på sak* er særlig interessant for dem som er opptatt av Arbeiderpartiets historie, den kalde krigen, Kings Bay-saken eller framveksten av SV.
Det er ikke først og fremst en bok med store ideologiske utredninger. Den er sterkest når Gustavsen skildrer menneskene, møtene, intrigene og de avgjørende politiske øyeblikkene. Her merker man journalistens sans for både dramatikk og gode formuleringer.
Bokas klare svakhet er at den er sterkt preget av forfatterens eget behov for å forklare og forsvare seg. Motstanderne, særlig Arbeiderpartiets ledelse, kan til tider framstå endimensjonale. Men nettopp fordi Gustavsen skriver så åpent og partisk, får leseren et tydelig innblikk i hvordan venstreopposisjonen selv opplevde etterkrigstidens politiske Norge.
*Rett på sak* er dermed både en personlig kamphistorie og et viktig dokument om det store bruddet på venstresiden i norsk politikk. Den viser hvordan to stortingsrepresentanter fra et lite parti kunne utfordre Arbeiderpartiets maktstilling – og hvordan Finn Gustavsen ble en av de mest omstridte og markante politikerne i sin generasjon.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 14.8.2026 kl. 20:34 ・ FINN-kode: 290401539
