Bildegalleri
(1/12)
Flott eksemplar av guttestreker - Galileos Gåte.
Til salgs
28 900 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Som ny - Ikke synlig brukt
Flott eksemplar av guttestreker, med vakre farger og flotte kontraster!
(36/80 DGA) 80 x 60 + RAMME - Signert.
Kan leveres gratis i Oslo og omegn.
Kan sees I Oslo.
Utdrag fra GutteStreker, som kan være verdt å lese:
Galileo var en av verdenshistoriens fremste vitenskapsmenn. Han er en av mange ivrige forskere som har utviklet vår forståelse av universet og vår plass i det. Vi finner ham i sitt arbeidsværelse, i huset til Medici familien, der han studerer planetenes bane rundt solen og prøver å bekrefte eller avkrefte Kopernikus’ teori om at solen er sentrum for universet, ikke jorden, slik datidens konsensus hevdet. Men Kopernikus var ikke den første til å fremlegge denne teorien. Den greske astronomen og matematikeren Aristarchus proklamerte dette nesten tre hundre år før Kristus. Selv om han plasserte alle planetene i riktig rekkefølge ut fra solen, kun med observasjoner med det blotte øye, trodde ikke hans samtidige på ham.
Galileos gåte går ut på å finne ut hvor mennesket befinner seg på skalaen mellom hele det observerbare universet og planckelengden, som er det absolutt minste vi kjenner til. Er vi nærmest det største, eller er vi nærmest det minste? Du kan tygge litt på den, så kommer vi tilbake til spørsmålet senere i historien.
Det observerbare universet er ufattelig stort, og det dør en stjerne omtrent hvert sekund. Da dør også alt liv i forbindelse med det solsystemet. Det samme vil skje med vår sol om omtrent fem milliarder år. Har vi da en moralsk forpliktelse til å ta vare på livet på jorden, når det uansett en dag vil bli tilintetgjort? Før den tid vil det med all sannsynlighet også komme mange naturlige masseutryddelser, slik det har skjedd fem ganger tidligere de siste fem hundre millioner årene.
Inne i kroppen vår eksisterer det milliarder av andre organismer og bakterier. Faktisk er brorparten av cellene i kroppen vår andre organismer. Vi er et helt økosystem, en hel jord, som vi lever i symbiose med. Men når fremmede bakterier prøver å innta kroppen vår, forsøker vi å ta livet av dem med moderne medisin. Men har vi egentlig mer rett til å leve enn bakteriene som inntar oss? Vi er jo tross alt jordens bakterie.
Vi er den andre organismen i verdenshistorien som har klart å produsere en masseutryddelse. Denne gangen er det ikke oksygen vi produserer, men karbondioksid, metangass og andre drivhusgasser som driver klimaendringene fremover og ødelegger livsgrunnlaget for tusenvis av arter. Ville ikke jorden vært bedre for alle andre uten oss?
Men hvor vanlig er egentlig liv ute i universet? For ikke lenge siden ble det slått stort opp i medier over hele verden at forskere fra Cambridge, med over nittini prosent sannsynlighet, hadde funnet liv på en annen planet i galaksen vår kalt K2 18 B. Funnet ble derimot, til manges skuffelse, tilbakevist fra flere hold bare dager etterpå, og liv på andre planeter er fortsatt bare en teoretisk mulighet.
Men hvor blir det av de andre livsformene der ute? Det lurte Enrico Fermi på, og det ble kjent som Fermi paradokset. Han lurte på om det finnes noen store filtre som kan forklare hvorfor vi ikke ser liv på andre planeter. Er liv generelt ekstremt sjeldent? Er sivilisasjoner svært sårbare, slik at de ikke rekker å eksistere lenge nok til at vi kan oppdage dem
Svaret på Galileos gåte er at vi er hundre millioner ganger nærmere det observerbare universet enn Plancke-lengden. Symbiosen mellom bakterien og cellen, som skapte alt avansert liv på jorden, befinner seg derimot helt i midten.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 20.5.2026 kl. 14:22 ・ FINN-kode: 464256440
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
