Bildegalleri
(1/7)
Mummitrollet lydbok
Til salgs
190 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Selger noen lydbøker.
5 stykk lydbøker: en pingles dagbok, og lydbok Mummitrollet og fuglefamilien.
- Mummitrollet og fuglefamilien.
- En pingles dagbok
- En pingles dagbok Rodrick ruler
- En pingles dagbok siste stikk
- En pingles dagbok brakkesyke
Lydbok cd plater ser bra ut med lite riper. Det følger også med et PC spill,
men på grunn av riper så er usikker på om den vil fungere:
Mummitrollet på kryss med hafforkestern.
Selges samlet for kr 190,-
Kan hentes 7584 Selbustrand, eller sendes frakt med sporing kr 70,-
Søkeord/wikipedia: En pingles dagbok (originaltittel: Diary of a Wimpy Kid) er en humoristisk barnebokserie skrevet og illustrert av amerikaneren Jeff Kinney. Den startet som tegneseriestriper på Internett og fikk bokform i 2007. Serien er utgitt på 43 språk, deriblant på norsk. Boken har hatt svært stort salg. Bokserien handler om «pinglen» Greg Heffley, vennen hans og de håpløse foreldrene. Greg drømmer om å bli berømt. Han blir fulgt fra barndommen til puberteten begynner med festing, kviser, jenter og opprør. Greg har en storebror som heter Rodrick, Rodrick er en frekk tenåring som spiller i et band.
Norske oversettelser
De norske oversettelsene er utgitt av Gyldendal forlag. Bøker som er utgitt på norsk i serien:
2007: En pingles dagbok – oversatt av Isak Rogde
2008: En pingles dagbok 2: Rodrick ruler – oversatt av Isak Rogde
2008: En pingles dagbok Gjør det selv-bok (revidert og utvidet i 2011)
2009: En pingles dagbok 3: Siste stikk – oversatt av Hege Mehren
2009: En pingles dagbok 4: Hundedager – oversatt av Hege Mehren
2010: En pingles filmdagbok (utvidet i 2011)
2010: En pingles dagbok 5: Den brutale sannheten – oversatt av Hege Mehren
2011: En pingles dagbok 6: Brakkesyke – oversatt av Hege Mehren
2012: En pingles dagbok 7: Femte hjul på vogna – oversatt av Hege Mehren
2013: En pingles dagbok 8: Tøffe tider – oversatt av Hege Mehren
2014: En pingles dagbok 9: Ut på tur aldri sur – oversatt av Hege Mehren
2015: En pingles dagbok 10: Gode gamle dager – oversatt av Hege Mehren
2016: En pingles dagbok 11: Dobbel innsats – oversatt av Jan Christopher Næss[2]
2017: En pingles dagbok 12: Ferieparadiset – oversatt av Jan Christopher Næss
2018: En pingles dagbok 13: Nedsmelting – oversatt av Jan Christopher Næss
2019: En pingles dagbok 14: Hjem, kjære hjem – oversatt av Jan Christopher Næss[3]
2020: En pingles dagbok 15: På dypt vann – oversatt av Jan Christopher Næss[4]
2021: En pingles dagbok 16: Samling i bånn – oversatt av Jan Christopher Næss[5]
2022: En pingles dagbok 17: Füllstappa bleie – oversatt av Jan Christopher Næss[6]
Diary of a Wimpy Kid is an American illustrated children's novel series and media franchise created by author and cartoonist Jeff Kinney.[1][2] The series follows Greg Heffley, a middle-schooler who illustrates his daily life in a diary (although he insists that it is a journal).[3]
The characters of the book were first designed in 1998. Kinney spent eight years conceiving the first book before showing it to a publisher.[4] In 2004, Funbrain and Kinney released an online version of Diary of a Wimpy Kid. The website made daily entries from September 2004 to June 2005.[5] The online version had received almost 20 million views by 2009. Nonetheless, many online readers requested a printed version of the book. In February 2006, during the New York Comic Con, Kinney signed a multi-book deal with publisher Abrams Books to turn Diary of a Wimpy Kid into a printed book series.[4] The first installment was released in April 2007[5] and received immediate success. In April 2009, Time magazine named Kinney in the Time 100 most influential people.[6]Diary of a Wimpy Kid is a children's illustrated novel written and illustrated by Jeff Kinney. It is the first book in the Diary of a Wimpy Kid series. The book is about a boy named Greg Heffley and his attempts to become popular in his first year of middle school.
Diary of a Wimpy Kid first appeared on FunBrain in 2004, where it was read 20 million times.[1] The abridged hardcover adaptation was released on April 1, 2007.[2] The book was named a New York Times bestseller, among other awards and received generally positive reviews. The book was adapted into a live action feature film, which released on March 19, 2010, and an animated film adaptation was released on Disney+ on December 3, 2021.
PlotGreg Heffley, a dorky but ambitious student at Larry Mack Junior Middle School, is gifted a diary by his overbearing mother, Susan, to detail his time in middle school. He recounts a local myth surrounding a moldy piece of cheese left at the school's basketball court. If someone touches the cheese, they contract the "Cheese Touch" and are ostracized by the student body unless they pass it on by touching someone else. The last victim of the Cheese Touch moved away to California, ending the chain.
Greg describes his best friend, Rowley Jefferson, as immature and stupid. While at home, he is bullied by his older brother, Rodrick, and resents his little brother, a toddler named Manny. Greg's father, Frank, disapproves of his son, who spends his time playing video games. Near Halloween, Greg and Rowley are antagonized by a group of teenagers while trick-or-treating. They are chased by the group after Greg threatens to call the police, and they hide in his grandma's house. After being called home by Susan, they are drenched by Frank, who believed they were teenagers looking to TP their home.
In Geography, Greg fails a test on state capitals after a girl named Patty Farrell reminds the teacher that he needs to cover the labeled map of the United States. At home, Greg's mother forces him to audition for a play based on The Wizard of Oz, and he lands the role of a tree, while Patty is cast as Dorothy. During the performance, Greg becomes too nervous to sing. Patty becomes frustrated with Greg, and he begins throwing apples at her. Other cast members join in, forcing the play to be shut down.
During Christmas time, Greg decides to play a game with Rowley that ends in Rowley breaking his hand. Rowley returns to school with a plaster cast, and Greg becomes jealous of the attention Rowley receives from girls. Greg joins the Safety Patrol at school to raise his status, and gets Rowley to sign up as well. Greg and Rowley begin a comic strip in the school newspaper titled "Zoo-Wee Mama!' However, creative differences cause Greg to submit his own cartoons. Greg becomes the school cartoonist, but his ideas are heavily altered by the newspaper's editor.
After an incident where Greg chases some kindergartners with a worm on a stick and is mistaken for Rowley, Rowley gets suspended from the Safety Patrol for a week. However, after it is cleared up that Greg was the real culprit, Rowley is reinstated and promoted while Greg is dismissed. As the school year comes to a close, Greg aims to get a spot in the yearbook's Class Favorites page as the "Class Clown". Additionally, he learns that Rowley is the new cartoonist, and "Zoo-Wee Mama!" has become a hit.
Greg confronts Rowley for not listing him as a co-creator and hogging all the fame. Rowley refutes by saying that "Zoo-Wee Mama!" was his idea and that Greg barely contributed. As they argue, the teenagers from Halloween night appear and force Greg and Rowley to eat the cheese. Greg gets out of it by falsely claiming to be allergic to dairy, leaving Rowley to eat the whole thing. The next day, when everyone notices that the Cheese is gone, Greg lies to protect Rowley by saying that he threw it away, and the two reconcile. Greg receives his yearbook and, after seeing that Rowley won "Class Clown", throws it in the garbage.
In May 2004, FunBrain and Jeff Kinney released an online version of Diary of a Wimpy Kid. The website made daily entries from September of that year to June 2005.[3] The online book became an instant hit, and had received approximately 20 million views by 2007.[1] Many online readers requested a printed version. At the 2006 New York Comic Con Kinney proposed Diary of a Wimpy Kid to Charles Kochman, Editorial Director of the ComicArts division of Abrams Books, who purchased the rights to the book. According to Kochman, the two initially conceived it as a book for adults, believing it would appeal to audiences similar to that of the TV series The Wonder Years. Kochman brought it before the Abrams publishing board, which convinced Kinney and Kochman that it would be better aimed toward children.[4][5] In 2007, Diary of a Wimpy Kid, an abridged version of the original online book, was published.[6][7]
As of October 2025, the series consists of twenty main entries, with an average of 1 book released a year, as well as an activity book. A spin-off series centering on the character Rowley Jefferson has three installments as of 2021.[7] 20th Century Studios produced a live-action film series of the same name from 2010 to 2017, and three animated films in the early 2020s.[8]
Since the release of the online version, most of the books have garnered positive reviews and commercial success. As of 2020, more than 250 million copies have been sold globally, making it the fourth best-selling book series of all time.[9]
Mummitrollet (svensk Mumintrollet) er hovedfiguren i en serie på ni barnebøker og fire bildebøker av den finlandssvenske forfatteren og tegneren Tove Jansson, utgitt fra 1945 til 1970. Bøkene blir ofte kalt Mummibøkene og handler om Mummitrollet og hans venner og familie i Mummidalen.Bøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål. I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Mummitrollets to grunnholdninger gjenspeiles i fortellingene: eventyrdrømmen og redningsdrømmen; han vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han være en helt og redde noen.Bøkene om Mummitrollet er oversatt til om lag 50 språk[1] og er bearbeidet for flere andre medier: Tegneserien Mummitrollet ble produsert fra 1954 til 1975, først av Jansson selv, senere av broren Lars Jansson. Det er lagd en mummiopera, flere animasjonsfilmer for TV og en europeisk-japansk animasjonsserie for TV og kino, I Mummidalen (1990–91). Fornøyelsesparken Muminvärlden åpnet i Nådendal i Finland i 1993.
Da Tove Jansson utga den første mummiboken i 1945, var hun allerede en etablert kunstner med virksomhet på flere områder. Hun ga ut bildeboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933 under psevdonymet Vera Haij.[2] Da var hun 19 år gammel, og hadde i tre år vært elev ved Konstfack i Stockholm.[3] Gjennom hele 1930-tallet skrev og illustrerte hun for ulike blad samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.[3][4]
Jansson utviklet opprinnelig Mummitrollet som en figur på sider hun laget for det finske humormagasinet Garm. Figuren er til stede som idé eller prototyp allerede på 1930-tallet[3] og vises første gang på en tegning i 1943.[5] I 1944 brukte hun mummifiguren som signatur.
Mummifamilien og miljøet rundt Mummihuset har lånt trekk fra Janssons egen oppvekst med familiens sommerferier i den finske skjærgården[6]; «övärld med tydliga drag av den östnyländska skärgård där Jansson hade präglande barndomsupplevelser.»[3] Mummimamma er helt entydig basert på Janssons egen mor.[7] Hele mummifamilien er bygget på inntrykk fra forfatterens egen familie og de rollene foreldrene hadde i familien: «Mummimamma holder familien sammen og gir aldri opp, mens Mummipappa er bohem og går sine egne veier.»[8] Den fjasete duoen Tufsla og Vifsla er basert på det nære forholdet mellom Tove Jansson og venninna Vivica Bandler, som var regissør og teatersjef.[9] Videre er Snusmumrikken basert på Janssons forlovede på 1940-tallet, journalisten og politikeren Atos Wirtanen (1906–79)[10][11]. Jansson møtte i 1955 illustratøren og grafikeren Tuulikki Pietilä, som hun samme år flyttet sammen med. Deres forhold varte livet ut, og Pietilä blir portrettert i figuren Too-tikki, som introduseres i Mummidalen Trollvinter, den første av bøkene som utkom etter at de to kvinnene innledet sitt forhold.[7][12 Historiene fra Mummidalen kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.
De to første bøkene; Småtrollene og den store oversvømmelsen og Kometen kommer, kan beskrives som en etableringsfase. I Småtrollene… (1945) finnes Mummitrollet og foreldrene, men de har ennå ikke fått Mummi-navn eller funnet Mummidalen. I Kometen kommer (1946) etableres miljøet i Mummidalen. Mummibøkene fra 1940-årene forteller om faktiske og mulige kriser med tema som undergang, oppstandelse, ungdom og eventyrlyst. I det neste tiåret, i bøkene fra 1950-årene, skriver Jansson om illusjoner, foranderlighet og om fremtiden.[18]
De tre neste bøkene skildrer Mummitrollet som et lekende, beskyttet barn i en verden av forholdsvis trygge, episodiske eventyr. Dette er de mest «barnevennlige» bøkene. Fra og med Trollvinter (1957) skifter bøkene karakter. «Med den boken fikk Mummitrollet et eget ansikt. Han var ikke lenger bare et snilt og morsbundet lite troll som opplevde eventyr. Etter den fortellingen ble bøkene mindre barnslige,» sa Jansson selv i en intervjubok[7] Mens de tidligere bøkene konsentrerer seg om somrene i Mummidalen, byr Trollvinter på et ødslig vinterlandskap, som Mummitrollet må mestre alene.[19] Trollvinter har preg av å være en utviklingsroman.[20]
Den åttende av bøkene, Pappaen og havet (1965), beskrives som «den egentliga brytpunkten mellan barn- och vuxenskrivande» i Mummibøkene, og «rör sig i en zon bortom gränerna för barnsligt och vuxet».[4] Historien er «nästan helt avmumifierad»; de tre hovedpersonene omtales ikke lenger med prefikset Mummi-, men bare som mammaen, pappaen og trollet.[4]
Bøkene varierer betydelig i sjanger. Småtrollene… er holdt i eventyrstil, med klar påvirkning fra H.C. Andersen.[21] De to neste, Kometen kommer og Trollmannens hatt, har trekk av fantastiske fortellinger med reelle problemer behandlet i fabelens form. Mummipappa på eventyr (1950) kan leses som en parodi på memoarsjangeren, mens Farlig midtsommer (1954) har en drama-aktig struktur. Trollvinter (1957) er en utviklingsroman om en ung manns mestring, mens Pappaen og havet (1965) skildrer personlige kriser hos alle familiemedlemmene.[22]
Mummitrollet og familien hans bor i Mummidalen i et høyt, sylinderformet blått hus, som Mummipappa bygde etter sin stormfulle ungdom med hattifnattene. Huset er i jugendstil med kunstferdige utskjæringer og mange detaljer. Stilen peker tilbake til det finlandssvenske borgerskapets sommerhus, slik det var i Janssons barndom.[22][14] Dette at Mummidalen i utgangspunktet bare er levende om sommeren er også en understrekning av forbindelsen til Janssons barndoms-sommerminner.[14] Det skjer ingen form for matproduksjon eller annen yrkesaktig virksomhet i Mummidalen. Det henger sammen med rollen som ferielandskap.[14]
I Mummihuset bor mummifamilien med Mummitrollet, Mummipappa, og Mummimamma. Huset rommer også Mummitrollets kjæreste Snorkfrøken, hennes bror Snorken og vennene Sniff, Snusmumrikken, Lille My og flere. I hus i nærheten bor det «andre», som står i kontrast til mummifamiliens bohemtilværelse: «de konvensjonelt innskrenkede Filifjonkene. Og Hemulene som representerer det ordnede samfunn.»[14] Mummifamilien kan beskrives som «lyckliga naturbarn mitt i ett samhälle av neurotiska filifjonkor och rigida hemuler.»[22] Mummidalen inneholder skog, fjelltopper, en elv, en grotte, havet og et badehus,[23][24] alt i det omfang og den utstrekning som er nødvendig for hver fortelling. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.[25] I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Figurene representerer stiliserte personlighetstyper. Frykten for katastrofer og dramatiske omveltninger er et gjennomgående tema i bøkene. Dette kan tolkes som en reaksjon på andre verdenskrig og etterkrigstidens kalde krig, som frykten for et sovjetisk angrep på Finland[26], eller som en bearbeiding av borgerkrig og samfunnsomveltninger i Finland i Janssons oppvekst.[14] Jansson sa i et intervju i 1952 at hun egentlig oppfattet seg som maler, men at krigene på 1940-tallet førte til at hun tok tilflukt i eventyrdiktning; «Det var egentligen en flykt undan verkligheten in i en diktad värld, Mumintrollens värld.»[22] Noen ganger personifiseres frykten gjennom figuren Hufsa, andre ganger gjennom ytre trusler som i Kometen kommer. I bildeboken Den farlige reisen er hele handlingen basert på hovedpersonens reise gjennom et forvirrende, skremmende og katastrofeherjet landskap. Denne boken kan også tolkes som en selvbiografi.[4] Vekslingen mellom katastrofer og berging er et annet ledemotiv. Mummitrollet vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han redde noen.[14] I noen sammenhenger pekes det på «behovet for katastrofer» som et gjennomgående trekk ved bøkene.[27] Et annet gjennomgående tema i bøkene er «Tove Janssons bohemopprør mot kald orden og overdreven renslighet.»[14] Lek, ansvarsløshet og et romantisk kunstnerideal – slik det uttrykkes gjennom Snusmumrikken, fremheves som gode egenskaper, mens Hemulen og Filifjonka representerer småborgerlige dyder som karikeres.[25][28] Bøkene kan leses biografisk eller som et studium i roller og relasjoner i en familie. «Även relationen till föräldrarna bearbetas i Muminböckerna. Först alla de motstridiga känslorna över de dominerande roller de hade i hennes liv. Sedan sorgen över förlusten hon kände när hon förlorat dem.»[11] I en norsk masteroppgave i litteratur fra 2008 pekes det igjen på at bøkene har flere tekstlag: ett rettet mot barn og ett rettet mot voksne. Bøkene oppfattes som de har flere ulike rom eller innfallsvinkler: «det ironiske rommet; det uhyggelige rommet; det hjemlige rommet», og alle rommene sees i lys av Janssons grunntanke om Mummidalen som et eskapistisk paradis
The Moomins (Swedish: Mumintrollen, pronounced [ˈmʉːmɪnˌtrɔlːɛn]) are the central characters in a series of novels, short stories, picture books, and a comic strip by the Finnish writer and illustrator Tove Jansson, originally published in Swedish by the Finnish publisher Schildts.[2] They are a family of white, round fairy-tale characters with large snouts that make them resemble the hippopotamus. However, despite this resemblance, the Moomin family are trolls who live in a house in Moominvalley. Between 1945 and 1993, nine books were released in the series, together with five picture books and a comic strip. The Moomins have inspired numerous television series, films, and three theme parks: Moomin World in Naantali, Finland, and MoominValley Park and Akebono Children's Forest Park both in Hannō, Saitama, Japan. There are two different stories of how the term moomintroll was invented.[3][4] On one occasion, Jansson explained that the term mumintroll was originally coined during her childhood by her uncle: to deter the young Jansson from taking food from his pantry, the uncle told her that it was inhabited by "cold moomintrolls", which would come out of the corners and rub their noses against Jansson if she came to steal food.[3] In a 1973 letter to Paul Ariste, an Estonian linguist, Jansson wrote that she had created the word moomintroll to express something soft: She came up with an ad hoc Swedish word mumintroll because, in her opinion, the consonant sound of m in particular conveys a sensation of softness. As an artist, Jansson gave the Moomins a shape that also expresses softness, as opposed to flabbiness.[4] The Moomin stories concern several eccentric and oddly-shaped characters, some of whom are related to each other. The central family consists of Moominpappa, Moominmamma and Moomintroll.[5] Other characters, such as the Snork Maiden, Hemulens, Sniff, Snufkin, and Little My are accepted into or attach themselves to the family group from time to time, despite generally living separate lives in Moominvalley, the setting of the series, where the Moomin family decides to live at the end of The Moomins and the Great Flood. Moomintroll, also referred to as "Moomin" in some of the English translations: The main protagonist and little boy of the family, interested in and excited about everything he sees and finds, always trying to be good, but sometimes getting into trouble while doing so; he always tries to be brave and find a way to make his friends happy. Moominpappa: Orphaned in his younger years, he is a somewhat restless soul who left the orphanage to venture out into the world in his youth but has now settled down, determined to be a responsible father to his family. Moominmamma: The calm mother, who takes care that Moominhouse is a safe place to be. She wants everyone to be happy, appreciates individuality, but settles things when someone is wronged. She always brings good food as well as whatever else may be necessary on a journey in her handbag. Little My: A mischievous little girl, who lives in the Moomin house and has a cynical spunky personality. She likes adventure and loves catastrophes; she sometimes does mean things on purpose. She finds messiness and untidiness exciting and is very down to earth, especially when others are not. Sniff: A creature who lives in the Moomin house. He likes to take part in everything, but is afraid to do anything dangerous. Sniff appreciates all valuables and makes many plans to get rich, but does not succeed. Snork Maiden: Moomin's friend. She is happy and energetic, but often suddenly changes her mind on things. She loves nice clothes and jewelry and is a little flirtatious. She thinks of herself as Moomin's girlfriend. Snufkin: Moomin's best friend. The lonesome philosophical traveller, who likes to play the harmonica and wander the world with only a few possessions, so as not to make his life complicated. He comes and goes as he pleases, is carefree and has many admirers in Moominvalley. He is also fearless and calm in even the most dire situations, which has proven to be a great help to Moomintroll and the others when in danger.
The Mymble, also referred to as "the Mymble's daughter": Little My's amiable and helpful big sister, and half-sister of Snufkin. She often has romantic daydreams about the loves of her life, particularly policemen. The Snork: Snorkmaiden's brother. He is an introvert by nature and is always inventing things. The residents of Moominvalley often ask Snork for help solving tricky problems and building machines. Snorks are like moomintrolls, but change colour according to their mood. Too-Ticky: A wise woman, and good friend of the family. She has a boyish look, with a blue hat and a red-striped shirt. She dives straight into action to solve dilemmas in a practical way. Too-Ticky is one of the people in Moominvalley who does not hibernate, instead spending the winter in the small changing shed and storehouse over the water at the end of the Moomin's summer landing stage. Stinky: A small furry creature that always plays jokes on the family in the house, where he sometimes lives. He likes pinching things, is proud of his reputation as a crook, but always gets found out. He is simple and only thinks of himself.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 9.5.2026 kl. 13:43 ・ FINN-kode: 462960722
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
