Bildegalleri
Dommernes krig. Den tyske okkupasjonen 1940-1945 og den norske rettsstaten.
Til salgs
90 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Dommernes krig. Den tyske okkupasjonen 1940-1945 og den norske rettsstaten." Av Hans Petter Graver. Utgitt i 2015. 302 sider.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner
---------------------
Norges Høyesterett var ute av funksjon under store deler av annen verdenskrig. I innledningsfasen - etter at regjering og Storting var flyktet - spilte Høyesterett en viktig rolle ved å opprette Administrasjonsrådet 15. april 1940. Så lenge dette rådet fungerte, kunne også Høyesterett fungere normalt fordi rådet holdt seg innenfor de grenser for en okkupasjonsmakts myndighetsområde som fulgte av Den fjerde Haag-konvensjon av 1907.
Men da Josef Terbovens kommissariske statsråder tiltrådte, fikk de myndighet til å gi forordninger i strid med de folkerettslige reglene i Haag-konvensjonen, og Terboven uttalte at gyldigheten av disse reglene ikke kunne prøves av Høyesterett eller noen annen norsk domstol.
Siden dette var i strid med norsk konstitusjonell rett, som gav alle domstoler rett og plikt til å prøve lovligheten, oppsto det strid mellom regjeringen og Høyesterett. Denne striden ledet til et brev til Justisdepartementet av 12. desember 1940 der samtlige høyesterettsdommere uttalte:
"Vi kan ikke følge det syn på domstolenes myndighet som Reichskommissars brev gir uttrykk for, uten å handle i strid med våre plikter som dommere i Norges Høyesterett. Vi finner derfor ikke å kunne fortsette i våre embeter."
Samtlige dommere fratrådte sine stillinger 21. desember 1940.
I januar 1941 utnevnte regjeringen nye høyesterettsdommere som aksepterte okkupasjonsmaktens syn, og denne domstolen omtales gjerne som den kommissariske høyesterett. Den ble ledet av Jacob Andreas Mohr, som inntil da hadde vært dommer i Oslo byrett.
Etter frigjøringen 8. mai 1945 kom Høyesterett i virksomhet igjen - fra og med 14. mai 1945.
- - - -
Folkedomstolen var en domstol som eksisterte i det tysk-okkuperte Norge under andre verdenskrig, parallelt med det vanlige rettsvesenet. Den var i bruk i straffesaker av politisk art, som for eksempel der de tiltalte hadde brutt forbudet mot politiske partier eller offentlig støttet kongehuset. Folkedomstoler ble innført i 1940 av Josef Terboven, den øverste tyske lederen i Norge under krigen, etter modell av Volksgerichtshof, en spesialdomstol for høyforræderi og landsforræderi i det nazistiske Tyskland fra 1934 til 1945.
Folkedomstoler fikk i hovedsak en symbolsk betydning. De fleste saker som kom opp for folkedomstolene gjaldt trakassering av medlemmer i Nasjonal Samling (NS), men de behandlet alt i alt et lite antall saker. Folkedomstolenes største betydning var symbolsk, og de bidro til å skape frykt i det okkuperte Norge og fungerte som en provokasjon overfor det regulære rettsvesenet i landet.[1]
I det norske landssvikoppgjøret etter krigens slutt var deltagelse som dommer i en Folkedomstol ansett som straffbart i seg selv, uansett hva slags domsavsigelser man hadde vært med på å avsi.
- - - -
Landssvikoppgjøret var det rettslige oppgjøret etter andre verdenskrig mot de nordmennene som hadde ytet fienden bistand under krigen.
Oppgjøret fikk et stort omfang og tok lang tid. Det omfattet alle typer og grader av landssvik, fra politiske ledere, torturister, angivere og drapsmenn til menige medlemmer av Nasjonal Samling.
Det rettslige oppgjøret med Nasjonal Samling og dets medlemmer skyldes partiets selvoppnevnte rolle som regjeringsparti under okkupasjonen av Norge. Samme dag som Norge ble invadert av tyske styrker, talte NS-fører Vidkun Quisling i NRK radio. I talen utnevnte Quisling seg selv til ny statssjef, i spissen for en NS-regjering. Den 25. september gjorde Reichskommissar Josef Terboven NS til landets eneste lovlige parti. Samtidig utnevnte han en ny norsk regjering av kommissariske statsråder, hvor flertallet av ministrene var NS-medlemmer. I februar 1942 dannet Quisling en ren NS-regjering, som virket fram til frigjøringen i mai 1945.
Den norske eksilregjeringen gjorde det straffbart å tegne eller opprettholde medlemskap i NS. Dermed lå det til rette for et svært omfattende oppgjør med partiets medlemmer etter at okkupasjonsregimet var avskaffet. Landssvikoppgjøret var et oppgjør med krigsforbrytere og andre som hadde forbrutt seg mot folkeretten i Norge, men i første rekke var det viktig å stille de som samarbeidet med okkupasjonsmakten (kollaboratørene), angiverne og de illojale for retten. Av myndighetene ble oppgjøret ansett som en nødvendig moralsk og politisk utrenskning etter den tyske okkupasjonen.
Oppgjøret skulle vise seg å bli langt mer krevende enn først antatt. Dette skyldtes blant annet at det kom til å omfatte langt flere personer enn forutsett, samtidig som prosessen trakk ut i tid. Oppgjøret med NS-medlemmer og andre som på ulike måter hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten, stilte det norske rettsapparatet overfor den største utfordringen i dets historie.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 26.4.2026 kl. 14:28 ・ FINN-kode: 461389073
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
