Bildegalleri
(1/5)
"Budstikken" - 13. september 1811 - Universitetet i Oslo opprettes
Til salgs
1 100 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Original utgave av avisen "Budstikken" for 13. september 1811. Overskriften på første side er "Norges Universitet." Kong Frederik VI har gitt tillatelse til opprettelsen av et eget norsk universitet beliggende på Kongsberg (ble året efter bestemt flyttet til Christiania/Oslo). 4 sider. Måler ca. 22,5x18 cm. 215 år gammel. Gotisk skrift.
"Efterfølgende Hans Kongelige Majestæts allernaadigste Resolution og Rescript til Directionen for Universitetet og de lærde Skoler af den 2den Septbr. d. A., angaaende Oprettelsen af et fuldstændigt Universitet i Norge, iler Budstikkens Udgiver med at kundgjøre, overbeviist om den almene Interesse og varme Deltagelse, som dette Kongebud vil fremvirke i alle Norges Byer og Bygder: - Ved allerhøieste Resolution og Rescript til Directionen for Universitetet og de lærde Skoler, af den 2den Septbr. d. A., har det behaget Hans Majestæt at bestemme og befale: at i Kongeriget Norge skal oprettes et fuldstændigt Universitet, som paa den Maade skal organiseres, at ved samme ikke blot foredrages akademiske Videnskaber for de egentlige Studerende, som have til Hensigt at danne sig til Lærde og videnskabelige Embedsmænd, men og gives hensigtsvarende Underviisning i almennyttige Kundskaber for dem, hvis nærmeste Formaal er, at vinde practisk Duelighed for det borgerlige liv. Lærerpladsene ved dette Universitet ere for det første bestemte til i alt 19 Profesorater og 2 Lectorater, og under visse Betingelser er Staden Kongsberg af Hans Majestæt udseet som det beqvemmeste Sted for det Norske Universitetet."
Selges for 1100,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev) eller 76,- kroner (sendt som sporet pakke)
-----------------------
Budstikken var en avis som kom ut i Kristiania fra 1808.
Avisen var i sin eldste og opprinnelige form (1809–1814) et organ for Selskapet for Norges Vel og gir i tillegg viktige kildeopplysninger om Universitetet i Oslos grunnleggelseshistorie.
Det utkom flere varianter av Budstikken etter at bladet gikk inn i 1814. Andre utgave utkom som ukeblad i 1817–1829 og inneholdt hovedsakelig økonomisk og historisk stoff. Begge disse utgavene er nå svært sjeldne.
Tredje utgave ble utgitt av Selskapet for Norges Vel i perioden 1830–1834, hovedsakelig som et organ for landbruksnæringen. Disse interessene ble også ivaretatt av fjerde og siste utgave i perioden 1859–1861, et månedsskrift redigert av Peter Chr. Asbjørnsen og Frederik Chr. Schübeler.
Envold de Falsen (1755–1808) var sønn av justitiarius ved overhoff - retten i Christiania og ble assessor ved samme rett i 1777. Han deltok i amatørteatermiljøet og skrev selv både farser og dikt, men i 1789 ble han tvunget til å forlate byen etter en offentlig kjærlighetsskandale. Som høyesterettsassessor i København lengtet han tilbake til Norge og skrev blant annet et engasjert skrift til støtte for et norsk universitet. Etter at han ble justitiarius i Akershus stift soverrett i 1802, arbeidet han med glød og intensitet for norske interesser. Sønnene Christian Magnus og Carl Valentin Falsen, som begge var født i Norge, ble sentrale i den norske selvstendighetskampen.
Budstikken ble grunnlagt 14. april 1808 av Envold de Falsen i samarbeid med avispioneren Niels Wulfsberg. Den kom ut som ukeavis etter initiativ fra regjeringskommisjonen, som i 1807 var blitt nedsatt av enevoldskongen for å ha ansvaret for det sivile styret av Norge under den kommende krigs- og blokadeperioden. Kommisjonen var ledet av prins Christian August, og Budstikken var i utgangspunktet deres offisielle meddelelsesblad, utgitt for å motvirke rykter og opposisjonelle meninger som ellers lett kunne få fotfeste under krigstiden.
De første 55 numrene var redigert av kommisjonens mest aktive medlem, justitiarius i Akershus stiftsoverrett Envold de Falsen. Selv om han var dansk av fødsel og tatt opp i den danske adel, gjorde hans lange embetstid i Norge Falsen til en ekte norsk patriot. Han fylte Budstikken med begeistrede artikler om offerviljen og tapperheten blant de norske soldatene som hadde klart å slå de svenske troppene og drive dem tilbake over grensen. Samtidig var han dypt deprimert og bekymret over nøden og forsyningskrisen i landet, og i fortvilelse over arbeidsbyrden tok han selv-mord i november 1808.
Etter Falsens død ble Budstikken redigert av Ludvig Stoud Platou, overlærer ved Christiania katedralskole. Stoud Platou var med på å stifte Selskabet for Norges Vel i 1809 der han ble visepreses og sekretær, og Budstikken kom nå til å fungere som selskapets offisielle organ – regjeringskommisjonen ble nedlagt i november 1810.
Stoud Platou redigerte også selskapets «Historisk-philosophiske Samlinger» der flere av prisoppgavene om et norsk universitet ble trykket. Han åpnet Budstikken for artikler om norsk historie, norske samfunnsforhold og etableringen av Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) i 1811, der han i 1813 selv ble utnevnt til professor i historie.
I januar 1814 gikk den opprinnelige Budstikken inn, men en fortsettelse med samme navn og undertittel «Fra Selskabet for Norges Vel» kom ut med 42 numre fra februar til juli 1814, også det under Stoud Platous redaksjon.
- - - - -
Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste universitet. I 2024 hadde UiO 26 500 registrerte studenter og 7200 ansatte.
UiO ledes av rektor og universitetsstyret, som tidligere ble kalt akademisk kollegium. Universitetsdirektøren er den daglige leder av universitetets administrasjon.
Universitetet ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.
Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.
Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København.
Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.
Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et eget universitet.
I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå.
Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samme år kjøpte kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.
Universitetet ble åpnet i 1813 med fem professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905.
Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.
Fra starten bestod universitetet av fire fakulteter: teologisk, juridisk, medisinsk og filosofisk fakultet. I 1860 ble sistnevnte delt i Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det historisk-filosofiske fakultet endret i 2005 navn til Det humanistiske fakultet.
I 1959 ble Norges tannlegehøgskole (opprettet 1927) innlemmet i universitetet som Det odontologiske fakultet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1963, Det utdanningsvitenskapelige fakultet i 1996.
Universitetets første campus var på Christiania Torv. Rådmannsgården ble brukt til universitetsbibliotek og Anatomigården ble brukt av Det medisinske fakultet. Her ble det dessuten oppført en bygning for Kjemisk laboratorium som stod ferdig i 1829 (nå revet).
Fra 1820 holdt universitetet til i Mariboegården på hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate. I 1833 flyttet Det astronomiske observatorium inn i sin nye bygning, oppført av Christian Heinrich Grosch på en løkke ved Drammensveien.
Grunnsteinen for anlegget i Karl Johans gate 47 ble lagt ned på 30-årsdagen for universitetets stiftelse, 2. september 1841. Anlegget er tegnet av Grosch med støtte fra den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, og ble tatt i bruk fra 1851. Domus Medias (hovedbygningens) gavl ble i 1894 forsynt med et bronserelieff av Mathias Skeibrok.
I 1904 ble Historisk museum ferdigstilt av Henrik Bull på Tullinløkka (nå en del av Kulturhistorisk museum). Senere ble tre naturvitenskapelige museer bygd på Tøyen i tilknytning til Botanisk hage (nå Naturhistorisk museum).
Til 100-årsjubileet i 1911 fikk universitetet, som et tilbygg til Domus Media, en ny aula. I 1916 ble aulaen utsmykket med veggdekorasjoner malt av Edvard Munch.
Den første utbyggingen av universitetsområdet på Blindern fant sted i 1929–1935 da bygninger for Astrofysisk institutt, Farmasøytisk institutt og Fysikk- og kjemibygningen ble reist. En ny omfattende utbygging skjedde i løpet av 1960-årene.
I forbindelse med 200-årsjubileet i 2011 ble det i regi av Forum for universitetshistorie utgitt en bokserie på ni bind om universitetets historie, med professor John Peter Collett som hovedredaktør. De seks første bindene gir historien kronologisk, mens de siste tre omhandler spesielle emner.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 24.4.2026 kl. 08:50 ・ FINN-kode: 461064325
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
