Bildegalleri
K. M. Viestad - "Konstruksjoner i tre" & " Fagtegninger for trehusbyggere"
Til salgs
210 kr
Beskrivelse av varen
Emne: Arkitektur og design
Bøkene:
"Kontruksjoner i tre" av K. M. Viestad. Universitetsforlaget, 1973. 229 sider. Innbundet.
"fagtegninger for trehusbyggere" av K. M. Viestad. Universitetsforlaget, 1974 71 sider. Heftet.
Selges samlet for 210,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-------------------------
Et hus er en bygning som skal dekke visse funksjonelle behov, blant annet å beskytte mennesker, dyr og aktiviteter mot uteklimaets skiftende påkjenninger.
Husets funksjoner bestemmer dets form, planløsning, konstruksjonsoppbygging og materialvalg. Differensiering av husene gjenspeiler differensiering av aktiviteter. Vi har boliger og kontorbygg, driftsbygninger for landbruket med husdyr- og lagerrom, forskjellige typer industribygg, kulturbygg, sykehus, skoler, idrettshaller og så videre.
Bruken og utformingen av husene har endret seg gradvis i takt med den kulturelle, tekniske og økonomiske utviklingen. Studerer vi gammel, tradisjonell bebyggelse rundt om i verden, vil vi se hvor godt byggeskikk og materialbruk er tilpasset menneskenes levesett, den lokale ressurstilgangen og, ikke minst, klimaforholdene på stedet.
Utgangspunktet for bygningsutformingen er klimapåkjenningene og grunnforholdene på stedet, sammenholdt med krav til bæreevne, inneklima, overflateegenskaper, utseende og økonomi ut fra aktivitetene som skal foregå i bygningen. I tillegg kommer myndighetenes krav i lovverk og forskrifter. Hoveddelene som et hus består av kan inndeles i:
bærekonstruksjoner med fundamenter
ytterkonstruksjonene (klimaskjermen)
klimatiseringssystem for oppvarming, ventilasjon og belysning
rominndeling, innredning og overflater
system for intern transport (trapper, heiser og lignende)
forsyningssystem for vann og avløp, elektrisitet, telekommunikasjon med mer (se elektrisk installasjon, sanitæranlegg)
Husets bærekonstruksjoner skal sørge for at de laster og krefter som huset utsettes for, kan opptas og overføres ned til grunnen med tilstrekkelig sikkerhet mot sammenbrudd. Utviklingen av bærekonstruksjoner har skjedd med utgangspunkt i formater og egenskaper til tilgjengelige byggematerialer, og som en følge av håndverksmessig og teknologisk utvikling. I tidligere tider skjedde utviklingen i stor grad ved «prøve- og feilemetoden»; enkelte av middelalderens kirkebygg raste sammen flere ganger før man kom frem til de endelige konstruksjonene. I vår tid er utformingen av bærekonstruksjonene basert på systematisk materialprøving og avanserte beregninger av krefter og deformasjoner.
Bæresystemet består av:
horisontalt bærende deler i takkonstruksjoner, etasjeskillere og i overdekninger over vinduer og dører, som ved bjelke-, plate-, bue- eller hvelvvirkning overfører kreftene til sine understøttelser
vertikalt bærende deler i form av stolper, søyler eller bærevegger, som overfører kreftene som trykkrefter ned til grunnen via fundamentene
de avstivende elementene som skal gi konstruksjonen sideveis stabilitet, slik at horisontale krefter ikke fører til sideveis forskyvning eller velting. Avstivning kan oppnås med skråstilte elementer (for eksempel skråbånd i bindingsverk), med avstivende fagverkskonstruksjoner eller ved stive skivekonstruksjoner.
Lastene (belastningene) inndeles i fire hovedgrupper:
egenlast, som skyldes egentyngden av bygningskonstruksjonen, har karakter av permanent last
nyttelast, som oppstår på grunn av aktiviteter i bygningen, for eksempel vekten av personer, kjøretøy eller av innredning, lagrede varer og lignende, regnes som variabel last, det vil si den kan endre størrelse og plassering over tid
naturlast, for eksempel snølast på tak, vindkrefter i form av trykk eller sug på fasader og tak samt jordtrykk på kjellervegger
ulykkeslast, som kan oppstå på grunn av jordskjelv, eksplosjon, påkjørsel, brann eller lignende
De fleste norske småhus bygges med bærekonstruksjon i tre, i form av bindingsverk. Prefabrikerte sperrebind med stål-spikerplater som forbindelsesmiddel har vært vanlig siden 1960-årene. Med limtreteknikken (se limtre) kan en produsere konstruksjonselementer av tre i nær sagt alle tenkelige former og dimensjoner; noe som har gitt nye muligheter for utforming av bærekonstruksjoner av tre.
I de senere år er konstruksjonselementer av såkalt massivtre introdusert. Prinsippet for konstruksjonssystem av massivtre er at planker eller bjelker sammenføyes til elementer ved spikring, liming, bruk av tredybler eller strekkstag. Elementene kan brukes til både gulv, vegger og tak i eneboliger, leiligheter og næringsbygg. Etter endringer i byggeforskriftene i 1997 kan trekonstruksjoner nå også benyttes i fleretasjes (det vil si mer enn 2 etasjer) hus.
Bærekonstruksjoner i tre har en lang tradisjon i Norge. Våre eldste trekonstruksjoner finner vi i stavkirkene, som med sine stolpe-/bjelkekonstruksjoner vitner om et utviklet håndverk. Tømmerlafting var imidlertid den vanligste byggemåten fra gammelt av.
- - -
Trekonstruksjon, bærekonstruksjon av trematerialer i byggverk, som f.eks. yttervegger, takkonstruksjoner, tårn, broer og stillaser.
Våre eldste trekonstruksjoner finner vi i stavkirkene (se stavverk). Tømmerlafting var imidlertid den vanligste byggemåten fra gammelt av. Stokkenes lengde gav utgangspunkt for bygningenes hoveddimensjoner. Etter hvert ble tømrerhåndverket utviklet, og man fikk metoder for sammenføyning av treverket til større lengder og sammensatte konstruksjoner (se fagverk og sprengverk). Konstruksjoner av reisverk og bindingsverk gav mindre materialforbruk og nye muligheter for bygningsutforming.
Med stålet fikk vi nye metoder for tømmerforbindelser, som spiker, skruer, bindhaker og dybler. På 1960-tallet ble spikerplater lansert som forbindelsesmiddel for trekonstruksjoner. Dette var grunnlaget for innføring av prefabrikkerte takstoler, som fikk stor utbredelse.
Mot slutten av 1950-årene kom produksjonen av limtre i gang for alvor i Norge. Ved sammenliming av trelameller kan man lage konstruksjonselementer i nær sagt ubegrensede former og dimensjoner.
Eksempel på utnytting av limtrekonstruksjoner i store bygg finnes på Oslo lufthavn Gardermoen.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 18.4.2026 kl. 15:29 ・ FINN-kode: 460395253
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
