Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/14)
Matrikkel over Den Norske Frimurerlosjen for året 1956.
Til salgs600 kr
Beskrivelse
Matrikkel over Den Norske Frimurerlosjen for året 1956. Trykt hos Br. J Chr. Gundersen.
Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for året 1956 er en historisk oversikt over losjens medlemmer, deres grader og yrkestitler, trykt av Brødrene J. Chr. Gundersen i Oslo.
Dette var en tid hvor medlemsmatrikler var sentrale for oversikten over de ulike St. Johannesloger, St. Andreasloger, Stewardsloger og Provincialloger i hele landet.
Om matrikkelen:
Utgiver: Den Norske Frimurerorden.
Trykkeri: Br. J. Chr. Gundersen (kjent Oslo-trykkeri som ofte ble brukt av ordenen).
Innhold: Inneholder fortegnelse over frimurerbrødre, deres logetilhørighet, grad og ofte yrkestittel.
Matrikler fra denne tidsperioden (1950-tallet) er i dag primært kildeskrift for personalhistorie, slektsforskning og frimureriets historie i Norge.
Den Norske Frimurerorden ble etablert 24. juni 1891 av seks frimurerloger. Ordenen arbeider etter det svenske system , og har en klar kristen profil. Den eldste av de seks frimurerlogene ble grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olai Loge, oppkalt etter Olav den hellige.
For å bli medlem må man være fylt 21 år[1], være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.
Det svenske system består av elleve grader og arbeider i tre skifter. St. Johanneslogene, som også kalles det blå frimureri , arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles det røde frimureri , arbeider fra fjerde til sjette grad. De seks høyeste gradene (kapitelgradene) omfattes av stewardslogene, provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en provincialmester av ellevte grad. Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i Det Høye Råd , samt en rekke av ordenens høyeste embetsmenn. Stormesteren blir valgt av Det Store Råd som består av alle brødre med XI grad.
Stamhuset ved siden av Stortinget i Oslo er ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har ordenens stormester, samt Det Høye Råd sine kontorer. Ordenen hadde anslagsvis 14 500 medlemmer i 2022.[2]
De eldste losjene i Norge
Losjen St. Olai (1749)
Den første frimurerlosjen i Norge var St. Olai Loge. Mange losjer i frimurerordenen har denne losjen som moderlosje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.
St. Olai Loge ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. Moderlosjen til St. Olai Loge er den danske losjen St. Martin, og losjen var frem til 1818 underlagt logedirektoriet i København.
Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble losjen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden. Deretter innførte St. Olai Det svenske system.
Kapitlet Dovre av den Hellige Kongelige Bue (1784–1803)
Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte kapittelet Dovre i årene 1784–1803 i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygradssystemet Den Engelske Storlosje anerkjenner.
Kapitlet Dovre ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den engelske storlogen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første engelske storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og logen ble innviet den 6. desember 1784.
Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var ordførende mester i St.Olaus t.d.h. Leopard, var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen.
I Den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet Dovre, som har tilhørte Bernt Anker.
Den Norske Store Landsloge (1891)
Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet Den X frimurerprovins den 24. juni 1891, og bestod da av fire St. Johannesloger, en St. Andreasloge og en Stewardsloge av første orden.
Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII-VIII grad) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).
I 1870 ble stewardslogen opphøyet til provincialloge.
Den 24. juni 1891 ble provinciallogen opphøyet til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da den X frimurerprovins med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 458819386 |
|---|---|
| Sist endret | 6.4.2026 kl. 16:57 |
