Bildegalleri
(1/28)
Kavli, Hopstock, Hjelde. Jarlsberg. Universitetsforlaget.
Til salgs
Fiks ferdig
400 kr
Frakt fra 50 kr + Trygg betaling 46 kr
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
Norske Minnesmerker. Jarlsberg. en norsk grevlig residens. Av Guthorm Kavli, Carsten Hopstock, Gunnar Hjelde. Med introduksjon av Gunnar Christie Wasberg. Redaktør Stephan Tschudi Madsen. Riksantikvaren. Universitetsforlaget. Oslo . Bergen. Stavanger. Tromsø.
Jarlsberg – en norsk grevelig residens er en bok fra 1983 som omhandler Jarlsberg hovedgård i Tønsberg, utgitt i serien Norske Minnesmerker. Her er nøkkelpunkter om boken og residensen:
Bokdetaljer: Boken er skrevet av Guthorm Kavli, med bidrag fra Carsten Hopstock og Gunnar Hjelde. Den ble utgitt av Universitetsforlaget. Innhold: Verket gir en detaljert fremstilling av Jarlsberg hovedgård, som er landets eneste gjenværende grevelige residens, knyttet til grevskapet Jarlsberg. Historisk kontekst: Jarlsberg har røtter tilbake til 1600-tallet og har vært sentral i norsk adelig historie, spesielt for slekten Wedel-Jarlsberg. Norske Minnesmerker: Boken inngår i den prestisjetunge serien Norske Minnesmerker.
Jarlsberg, ofte omtalt som Jarlsberg hovedgård, er et gods og et stamhus like utenfor Tønsberg by i Vestfold. Det ble opprinnelig opprettet som et grevskap i 1673 for Peder Schumacher Griffenfeld under navnet Griffenfeldt Grevskab. Dette var Norges annet og siste grevskap. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste dansk-norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893 og tittelen greve gikk ut av bruk. Eiendommen brukes i dag av familien Wedel Jarlsberg. Gården omfatter et totalt areal på rundt 6 000 daa, hvorav drøyt halvparten er dyrket mark.
Godset, kalt Jarlsberg hovedgård, ble anlagt som Griffenfeldgård (også skrevet Griffenfeldtgård og Griffenfeld gård) der den gamle kongsgården og lensherreresidensen Sem hovedgård hadde ligget, tre kilometer nordvest for Tønsberg by. Griffenfeld falt i 1676 i unåde hos kong Christian V, som allerede hadde Laurvig Grevskab, og som fikk Griffenfeld fengslet og overlot grevskapet til sin halvbror, Ulrik Fredrik Gyldenløve.
På grunn av ei gjeld på 10 000 riksdaler Gyldenløve hadde til baron Gustav Wilhelm von Wedel ble godset solgt for 77 000 riksdaler til den tyske adelsmannen i september 1683. Da inngikk også gjelda. Wedel fikk med kjøpet både tittel, grevskapet og alle rettigheter og ble opphøyet i den dansk-norske lensgrevestand 4. januar 1684. Wedel var øverstkommanderende for den norske hæren. Han er også stamfar for slekten Wedel-Jarlsberg. Kommende generasjoner tok navnet Wedel Jarlsberg.
I 1682, ett år før Wedel Jarlsberg kjøpte grevskapet, brant gården. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag[når?]. Bygningene ble fredet i 1939. På godset ble det også anlagt et prektig, men enkelt hage- og parkanlegg. Kjent er også Riddersalen inne på slottet med golv fra 1812 med uskjøta planker av gran. Ifølge kontrakt går godset videre til Universitetet i Oslo dersom slekta dør ut eller frasier seg arveretten.
Like ved godset ligger den romanske steinkirken Sem kirke fra omkring 1100. Inntil kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie. Noen hundre meter sør for hovedgården ligger Farmannshaugen som stammer fra jernalderen. Det var tidligere flere husmannsplasser og gårder innunder Jarlsberg hovedgård, blant annet Slottsfjellet som siden 1888 har blitt leid ut til Tønsberg kommune for en symbolsk sum.
Da stamhusbesitter og legasjonsråd Karl Peder Boguslav Herman Wedel-Jarlsberg døde i 1946 ble nevøen Herman Wedel-Jarlsberg forpakter av godset. Han var sønn av legasjonsrådens bror, hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg, og hadde helt fra 1930 vært gårdsbestyrer for sin onkel. Ved arveoppgjøret samme år ble mye av inventaret fra hovedbygningen, herunder de fleste møbler yngre enn 1850, overtatt av hoffsjefens andre barn, Carl Frederik Wedel-Jarlsberg på Hamar og døtrene Cecilie Fossum, Harriet Anker og Hedevig Paus. Da Herman flyttet inn i hovedbygningen med sin ektefelle i 1948 var bygningen nærmest tom. Ektefellen bragte imidlertid med et stort bryllupsutstyr fra slekten Ahlefeldt i Danmark.
I 1999 døde faren til den nåværende eieren. Jarlsberg er det eneste av Norges to tidligere grevskaper der etterkommerne etter de opprinnelige adelige eierne fortsatt forvalter og driver eiendommen. I dag kalles forvalterne stamhusbesittere. De har rett til å disponere eiendommen og råder over avkastningen, med eier den ikke. Eiendommen er selveiende. Nåværende stamhusbesitter, Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg, ble den trettende generasjonen da at han tok over i 1996. Hans mor bor i kårboligen på stedet. Eiendommen er skattefri og inkluderer fire naturreservater og ett landskapsvernområde.
Gården består i 2010 av totalt 6 098 daa, som fordeler seg på 3 107 daa fulldyrket jord, 220 daa innmarksbeite, 2 197 daa produktiv skog, 420 daa annet markslag og 151 daa ikke klassifisert areal. I tillegg leier gården 97 daa fulldyrket jord.
Slottet står i hovedsak som fra 1812, men med diverse utbedringer. I første etasje i hovedbygningen finnes kolonnesalen som har vært benyttet til konserter. Riddersalen i andre etasje benyttes til private selskaper.
Det går ellers offentlige turløyper over eiendommen langs sjøen og gjennom skogsområdet Gullkronene der det også er en privat gravlund.
Jarlsberg er en lys gul, halvhard løpeost (sveitserost) med karakteristiske store hull. Opprinnelsen er omstridt. Noen kilder peker på at løypen opprinnelig skal ha blitt utviklet av Anders Larsen Bakke (1815–1899) på gården Østre Bakke i Våle i Vestfold.[1][2] På den annen side ble det annonsert for Jarlsberger Ost og Jarlsberg-Ost allerede i første halvdel av 1820-tallet.[3][4] Jarlsberg-ost er en goutaler som er en mellomting mellom emmentaler (sveitserost) og gouda.[5] Etter 1956 produseres Jarlsberg av TINE, og den ble registrert varemerke i 1972. Osten produseres også på lisens fra TINE i USA og Irland.
Opprinnelig Jarlsberg-ost
Jarlsberg til salgs i matvarekjeden Whole Foods Market i Washington D.C.
Foto: 2012
Jarlsberg-ost med tysk skinkesmørbrød
Sveitserosten kom til Vestfold, som da het Jarlsberg og Larviks amt, med sveitsiske ystere (gjerne kalt sveiser). Det var den lokale bonden og ysteren Anders Larsen Bakke som noe senere utviklet den opprinnelige sveitserosten til en ny ost, som fikk tilnavnet jarlsbergost.[2] Den ble senere laget ved flere ysterier i distriktet.[1][6] Mot slutten av 1800-tallet er det klart at «Schweizerost» og «Jarlsberg-Ost» oppfattes som to forskjellige typer.[7] Ikke lenge etter Anders Larsen Bakkes død ble imidlertid produksjonen av osten nedlagt.[trenger referanse]
Jarlsberg hovedgård produserte og solgte «Jarlsberg» og «Jarlsberg-Ost» på 1820-tallet.[4][8] Produsenten TINE hevder på sin side at dagens Jarlsberg-ost ble utviklet i 1950-årene og senere.[9][10]
TINEs Jarlsberg
Meieristudent Per Sakshaugs hovedoppgave Propionsyrebakteriekultur som tilsetning til ystemjølka ved Norges landbrukshøyskole på Ås, i dag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) la grunnlaget for utviklingen av Jarlsberg i nyere tid. Problemstillingen i denne oppgaven var bedre hull i goudaost, for den eksisterende hullsetningen ble oppfattet som en kvalitetsfeil. Fra 1956 ble en mer moderne variant av osten utviklet av professor Ole Martin Ystgaard ved Norges landbrukshøgskole og noen av hans studenter. Osten de laget ble i flere år markedsført som en «sveitserost».[11]
Navnet var den gang omdiskutert, men Einar Utne Ogre, en av studentene, slo gjennom og mente at det eneste riktige var å kalle den for Jarlsberg-ost. Direktør Petter Slagsvold i TINE og professor Ole Martin Ystgaard ved Norges landbrukshøgskole fikk deretter lov av Jarlsberg-familien til å kalle den «Jarlsberg».[12][13]
Blant annet forfatterne av boken Jarlsberg-osten: historie og utvikling hevder at dagens ost er en helt annen enn den opprinnelige.[12][13]
Produksjonen ble satt i gang sent i 1950-åra. Siden 1956 er det produsert mer enn 700 000 tonn Jarlsberg.[14] Ost med skorpe blir i dag laget som runde «hjul» på 10 kilo og uten skorpe som bjelker på 5 kilo. Den normale varianten inneholder 27g fett og 27g protein pr 100g, noe som gir 1458 kJ (351 kcal) energi. Lettvarianten inneholder 16g fett og 31g protein pr 100g, noe som gir 1119 kJ (268 kcal) energi.[15] [16]
Eksport
I 1961 begynte den første, forsiktige eksporten av Jarlsberg-ost.[14] Per 2006 eksporterte TINE i alt 12 500 tonn Jarlsberg årlig fordelt på markeder i flere land. Dette utgjorde da 60% av TINEs årlige Jarlsberg-produksjon.[17] Utenfor Norge er forbruket størst i USA og Australia.[18] Jarlsberg er i henhold til TINE den mest kjente og solgte importerte spesialosten i USA,[14] og blir også produsert der av Alpine Cheese i Ohio, som ble kjøpt av TINE SA i 2012.[19] Jarlsberg blir også produsert på lisens i Irland.[20][21]
Eksport av TINE-produsert Jarlsberg-ost koster norske forbrukere nokså mye, ved at landbruksstøtte brukes til å subsidiere den eksporterte osten. I 2010 ble det eksportert 11 000 tonn ost, som samfunnsøkonomisk gav en kostnad på litt over en halv milliard kroner.[22] Stortinget vedtok 19. januar 2016, etter forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, å fase ut eksportsubsidiene innen 2020.[23] Den norske forretningsmannen og redaktøren Trygve Hegnar hevder at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.[24]
Varemerket
Navnet Jarlsberg finnes i reklamer for ost fra 1820-årene.[3][4] Senere kommersiell bruk av navnet Jarlsberg har vært omstridt. Den ble registert som varemerke av Norske Meieriers Salgssentral (i dag TINE) i 1972.[25] TINE bruker varemerket for en halvhard løypeost.[26] Jarlsberg-ost er en norsk tilpasning av den internasjonalt kjente «Swiss Cheese», sveitserosten. Jarlsberg-navnet er ikke tilknyttet en bestemt region, slik mange internasjonale oster er. Den produseres etter oppskrift uten tilhørighetskrav.
I 2016 lanserte Synnøve Finden osten Kongsgård som er beskrevet som «jarlsbergost-type»,[27] men ble i Follo tingrett pålagt å stanse markedsføringen med denne betegnelsen.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 3.4.2026 kl. 17:33 ・ FINN-kode: 458411368
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
