Bildegalleri
(1/21)
P. Chr. Asbørnsen og Jørgen Moe. Samlede eventyr. Første og annet bind. 1982.
Til salgs700 kr
Beskrivelse
P. Chr. Asbørnsen og Jørgen Moe. Samlede eventyr. Første og annet bind. Forord ved Snorre Evensberget. Etterord ved Sigurd Hoel. 1982 1. opplag.
Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) var en norsk folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbjørnsen og Moe, som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk øvde innflytelse på samtidig norsk skjønnlitteratur.[11][12] Asbjørnsen var også opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige spørsmål.
Under pseudonymet Clemens Bonifacius utga han i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. Pseudonymet er latin for den milde velgjører .[13] I andre utgave (1865) ble sopp for første gang i Norge omtalt som et bidrag til matauk.[14]
Asbjørnsen gjorde Charles Darwin kjent i Norge gjennom blant annet en bokanmeldelse i 1861 i bladet Budstikken. Asbjørnsen dokumenterte problemer med grantørke og barkebiller, et tema hans kollega Jacob Bøckmann Barth fulgte opp 20 år senere. Asbjørnsen og Barth ble æresmedlemmer i Den norske forstforening da denne ble stiftet i 1881.[15]
Peter Christen Asbjørnsen var sønn av Anders Asbjørnsen og Thorine Elisabeth født Bruun. Faren var glassmester og instrumentmaker og virket dessuten som inspektør for Kristianias vannverk. Han var dessuten en av stifterne av Det kgl. Selskab for Norges Vel. Videre var han den privatpersonen som donerte mest penger til å få etablert et universitet på norsk jord; Det kongelige Frederiks Universitet ble innviet i 1811 som resultat av Anders Asbjørnsens og andre meseners gavmildhet.[13]
Anders Asbjørnsen eide en bygård på adressen Dronningens gate 26, og der vokste Peter Christen Asbjørnsen opp.[13] Imidlertid mistet Anders Asbjørnsen store deler av sin formue i finanskrisen som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigene. Han måtte selge gården i Dronningens gate, og starte på nytt på adressen Grønland 28, der stiftelsen Asylet senere ble etablert.[13]
Ettersom Peter Christen tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på Norderhov, hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på norrønt vis en pakt som gjorde dem til blodsbrødre . Asbjørnsens syn på Darwins lære og 40 års samboerskap med Mathilde Andersson satte vennskapet med teologen Moe på prøve.[16]
Etter artium var Asbjørnsen huslærer i Gjerdrum på Romerike, og her var det han tok til å skrive opp sagn og eventyr. Han kom i kontakt med presten Andreas Faye som hadde utgitt en samling Norske Sagn i 1833. Mot slutten av året 1837 offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet Nor, En Billedbok for den norske Ungdom. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende, siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former. Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr.
Asbjørnsen var romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Hans fag var imidlertid zoologi og botanikk, slik at hans sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til huldreeventyrene - som En Aftenstund i et Proprietærkjøkken - gir livsnære folkelivsskildringer. Til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegnet han helst typer, og ikke sjelden karikaturer.
Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte skogbruk i Tharandt i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Han ble sammen med Jacob Bøckmann Barth, Thorvald Mejdell, Jens Carl Hørbye og Johannes Museus Normann sendt av myndighetene for å studere skogbruk med sikte på å styrke forstkyndigheten i landet. Hans forfatterskap strekker seg fra folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra Egypt og en kokebok. Kokeboka avfødte den såkalte grautstriden med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i Budstikken i 1861. I 1853 fant Asbjørnsen en sjøstjerne på 400 meters dyp i Hardangerfjorden; ingen hadde til da trodd at det fantes liv på denne dybden.[17][18]
Han gjorde bruk av et selvlaget redskap, og sjøstjernen kom opp i stumper og stykker, men lot seg sette sammen til en glinsende korallrød sjøstjerne med 11 armer, en ukjent art som minnet om fossilen Protaster, og nærmest et levende fossil.[19] Han ga arten navnet Brisinga endecacnemos; Brisinga etter Frøyas halssmykke[20] som Loke gjemte på havbunnen.
Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeventyrene, takket Bjørnstjerne Bjørnson ham med disse ord: Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.
Den danske litterat Carl Andersen ga i forbindelse med en biografisk skisse han skrev for danske Illustreret Tidende i 1865, følgende oversikt over Asbjørnsens mange utmerkelser: ...videnskabelige Foreninger have kappedes om at optage ham i deres Midte. Han er saaledes Medlem af det kongelige norske Videnskabernes Selskab i Throndhjem; det finske Literaturselskab i Helsingfors; det naturvidenskabelige Selskab Isis i Dresden; den kongelig sachsiske Forening til Undersøgelse og Vedligeholdelse af fædrelandske Oldsager; Foeningen for tydsk Kulturhistorie i Weimar; den naturvidenskabelige Forening i Hamburg; den k. k. Rigsforstforening og den k. k. Forening for Zoologi og Botanik i Wien, og han er Æresmedlem af Naturforskernes Selskab i Leipzig. [21] Han ble også gjort til det første æresmedlem av Den Norske Turistforening.[22]
Peter Christen Asbjørnsen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
Jørgen Engebretsen Moe (1813–1882) var en norsk dikter og biskop, og en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland.
Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken[10]
Bakgrunn og utdanning
Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø.[klargjør]
Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk fem barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882.[11]
I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Forfatter og folkeminnesamler
Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete , et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap.
Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som Fanitullen , Blomster-Ole , Det lysnet i Skogen , Seterjentens Søndag , Den gamle Mester og Ungbirken . Som dikter tilhører han den poetiske realisme.[trenger referanse]
Ringerikes museum
Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie.
Utmerkelser
Moe ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1873, og forfremmet til kommandør av 1. klasse den 21. januar 1881 for litterær og geistlig Fortjeneste .[12]
Gatenavn
Jørgen Moe er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
Hovedverk
Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
Norske folkeeventyr, 1841-1852
Digte, 1849
I Brønden og i Kjærnet, 1851
At hænge på juletreet, 1855
En liten julegave, 1860
Samlede skrifter, 1877
Ring eller send sms til 915 44 248 for å kjøpe.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 458190975 |
|---|---|
| Sist endret | 1.4.2026 kl. 18:59 |
