Bildegalleri
(1/1)
Norges mynter - vurderingsliste - 4. & 12. utgave fra hhv. 1974 og 1982
Til salgs
50 kr
Beskrivelse av varen
"Norges mynter. Vurderingsliste. 4. utgave 1974. 1814-1973. Av Terje og Tore Sørensen. 48 sider. Heftet."
"Norges mynter. Vurderingsliste. 12. utgave 1982. 1814-1981. Av Terje og Tore Sørensen. 56 sider. Heftet."
Selges samlet for 50,- kroner
Porto: 56,- kroner (efter 1. feb. 2026 forandrer Posten portosatsene og portoen blir da 46,- kroner)
------------------------------
Historien om norske mynter starter i år 995, da Olav Tryggvason lot prege (slå) de første norske penninger med sitt segl. Adversen er forsynt med omskriften «ONLAF REX NORmannorum» (Olav nordmennenes konge) og reversen er forsynt med omskriften GODWINE MO NOR (Godwine myntmester i Norge). På advers er det bilde av en konge med septer. På revers er et kors med en bokstav i hver korsvinkel som til sammen danner ordet CRVX, Crux, latin for "kors". Mynten er en etterligning av en samtidig penning utgitt av den angelsaksiske kong Æthelred II (den rådville) i årene ca. 991-997.
Den som hadde rett til å slå mynt kalles myntherre. Helt siden vikingtiden har denne retten vært et regale, en kongelig rett. I perioden fra 1222 til 1281 og fra 1456 til reformasjonen hadde også erkebiskopene rett til å slå mynt.
Fra starten og frem til senmiddelalderen var myntene laget i sølv (Ag), eller legeringer med et visst sølvinnhold, og verdien skulle tilsvare en viss sølvvekt. På 1500- og 1600-tallet ble også enkelte mynter preget i gull (Au). Fra slutten på 1700-tallet ble også de laveste valørene preget i kobber (Cu) eller kobberlegeringer. På 1900-tallet ble det vanlig med ulike nikkellegeringer (Ni) som myntmateriale. Under okkupasjonen (1940–45) ble nikkel og kobber erstattet med 5-, 2- og 1-ørene i jern (Fe.) og 50-, 25- og 10-ørene i sink (Zn) fordi kobbernikkel var ettertraktet som råstoff i rustningsindustrien.
- - - -
Historiske norske mynter:
995-1387 – Penning. Valører: 2 penning, penning, 1/2 penning og 1/4 penning. Penningen var gyldig til 1513.
1387-1482 – Ingen nye mynter ble slått i Norge.
1483–1513 – Gullgylden, skilling, hvid, penning. Preget under kong Hans. En skilling ble satt lik 3 hvider, og en hvid ble satt lik til 4 penninger. Skillingen ble preget til 1875.
1510–1522 – Blaffert. Preget som brakteat under erkebiskop Erik Valkendorf. En blaffert var lik 2 penninger.
1515–1875 – Skilling
1523–1767 – Mark.
ca. 1665–1680 – Norsk dukat. Gullmynt preget i begrenset antall.
1544–1813 - 1 Riksdaler-species = 96 skilling. I tillegg eksisterte Riksdaler-courant.
1560–1875 – Speciedaler.
1813–1816 - 1 Riksbankdaler = 96 skilling.
1816–1873 - 1 Speciedaler = 120 skilling.
1874–1875 - 1 Speciedaler = 4 Kroner, 1 krone = 30 skilling = 100 øre.
1875- 1 Krone = 100 øre.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 27.1.2026 kl. 11:15 ・ FINN-kode: 448195137
