Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/7)
2 bøker & 1 hefte om Harald Kihle
Til salgs
245 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
"Hesteslepp på skisseblokk. Heidersskrift til Harald Kihle på 80-årsdagen 3. juli 1985." Utgitt av Seljord Kunstforening, 1985. 100 sider. Merke efter prislapp (antar jeg) på forsiden.
"Harald Kihle. heidersskrift til 70-årsdagen 3. juli 1975. Utgitt av Noregs Boklag og Seljord Kunstforening, 1975. 174 sider.
"Tresnitt av Harald Kihle. Utstilt oktober - november 1955 i Nasjonalgalleriet." Katalog over utstillingen. 16 sider (upaginert). Heftet. Noen understrekninger i teksten. Innledning ved Jan Askeland.
Selges samlet for 245,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------
Harald Kihle var en norsk maler og grafiker som ble født i Borre. Han var elev av Eivind Nielsen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1926–1929, av Axel Revold og Per Krohg i 1933–1934 og av Marcel Gromaire i Paris i 1938.
I nær tilknytning til Henrik Sørensens naturromantikk og Kai Fjells tidlige mørke bilder har Kihle skildret de avstengte telemarksbygdene, til å begynne med i lysfattige, mystikk-pregede bilder, senere i en lys og kjølig, fint avtonet koloritt. Et hovedverk er Storegutdrapet (1943–1944). Han har illustrert Jørund Telnes' Guro Heddelid (1972) og sammen med Henrik Sørensen Vinjes Storegut (1951). Som grafiker når han høyest i sine enkle, men teknisk raffinerte tresnitt. En rekke av bildene hans henger i Smørklepp kunstmuseum (til 2022 Vinje Biletgalleri) som nå ligger under Vest-Telemark museum.
- - - -
Kihles bilder er i høy grad preget av at han i sitt voksne liv har vært opptatt av Telemark. En avgjørende impuls i så måte, så vel personlig som kunstnerisk, var hans kontakt med Henrik Sørensen, et årelangt og nært vennskap og samarbeid som ble innledet sommeren 1926. Siden året etter har Kihle jevnlig besøkt og tidvis bodd i flere telemarksbygder. Som Sørensen har han næret en nasjonalromantisk begeistring for landskapets formasjoner og vegetasjon og for egnens bebyggelse, folkeliv og kulturarv. For dem begge har beretningene om stedlige helter og sagnskikkelser som Myllarguten, Storegut og Guro Heddelid spilt en stor rolle. Men mens Sørensens heimstadmaleri og nasjonalromantiske symbolisme er ekspressivt ladet, preget av patos, stemningsintensitet og etisk fordring, er Kihles holdning til motivene mer ritualiserende (En jordferd, 1936; Vår i Flatdal, 1936; Forberedelse til bryllup, 1938; Saueklipping, 1939). Han kan i så måte minne om Kai Fjell, som han for øvrig var sammen med i Telemark i midten av 30-årene. Beslektet er også den mørkstemte koloritten de to benyttet på denne tiden (En jordferd, 1936; Forberedelse til bryllup, 1938). Fjell utviklet imidlertid videre det mytiske og dekorative, mens Kihle festet seg ved en mer direkte motivbehandling. Hest og kar og skogbevokst fjellandskap ble gjennomgangstema (Storegutvollen, 1942; Tømmerkjøring 1950; Møte, 1950–55); også det sagnmessig litterære har stadig opptatt ham (Storegut-drapet 1943–44; Guro rid til Ottesong, 1957–60, Nasjonalgalleriet, Oslo). Fjells og Kihles formspråk og fargebruk ble etter hvert også svært forskjellig. Karakteristisk for Kihle er en forholdsvis pastos penselskrift og begrenset palett dominert av brunt, grått og grønt. Formene er summarisk beskrevet og skikkelsene tidvis slåpne. Igjen spores innflytelsen fra Henrik Sørensen, men uten dennes særpregete bruk av krapplakk. Kihles penselføring, som i de tidligste arbeidene var noe gnidrete, ble mot slutten av 30-årene mer flytende, samtidig lysnet han fargene. Senere har han gjerne kombinert partier med flekkete strøk med bredere og roligere (Storegut-drapet, 1943–44). En enstonig og samstemt helhetsvirkning er gjennomgående typisk for Kihles malerier. Foruten telemarksmotiver har Kihle malt tømmerkjørere i Hakadal samt en del portretter ( Pär Lagerkvist, 1949, Örebro Läns Museum).
Som grafiker har Kihle arbeidet med tresnitt og litografier. Det egenartete og ensartete som, tross den nevnte utvikling og tydelige gjeld til Henrik Sørensen, preger Kihles maleri-produksjon, er også karakteristisk for hans grafikk. Motivkretsen er den samme, tildels med direkte gjentagelser (Fjordingen, 1938, tresnitt og Fjordingen, 1945, lito; Høst i Vinje, 1944, tresnitt og Kornskurd i Vinje, 1946, lito; Møte, 1950–55, maleri og Møte, 1961, lito; Guro rid til ottesong, 1955, tresnitt og Guro Heddelid, 1973, lito). Hest og kar og Guro Heddelid dominerer, med innslag av parisiske aktmodeller og gatescener. Innen tresnittene, som i stor grad har vært benyttet som bokillustrasjoner (J. Telnes: Guro Heddelid, 1972; A.O. Vinje: Storegut, 1951), er de litterært inspirerte motivene flere enn i litografiene, hvor landskapene spiller større rolle. Kihle har arbeidet med tresnitt fra 1938, men bare i sort-hvitt og små formater. Hans særpregede stil henger nøye sammen med den skjæreteknikken han hele tiden har benyttet. Få og enkle figurer er risset opp med kraftige konturer som står som sammenhengende og småflisete hvite streker omkring formene. Valørvariasjoner er lagt inn som lysere grå formflater. I hele trykkflaten trer sporene av treplatens overflatestruktur tydelig fram (Fjordingen, 1938; Høst i Vinje, 1944; ...i ville Floget han rid av stad, 1955). I de tidligste litografiene, fra 1945 og inn i 50-årene, er figurtegning i kritt kombinert med malte, tildels jevne og tidvis temmelig kraftige fargeflater (Fjellfolk, 1947; Gamleveien i Froland, 1952). Siden slutten av 50-årene har krittegningen vært mer knudrete og i større grad fordelt over hele billedflaten som har vært holdt i en enstonig, grålig koloritt (Høylasset, 1967–68; Guro rid til ottesong, 1973; Hestehandel, 1981).
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 22.1.2026 kl. 20:38 ・ FINN-kode: 447388977
