Bildegalleri
đ Flott boksamling med Nord norsk historie, landbruk og kultur selges billig !
Til salgs
1Â 700 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
ET ORDENTLIG KUPP!!!!!!!!!!
Og en riktig sÄ flott samling - bestÄende av godt over 100 +++ bÞker.
De selges til en sĂŠrdeles hyggelig pris..
Samt medfĂžlger det endel spennende hefter, klipp etc med ulike temaer.
- Det er hele 3 stappfulle banankasser - sÄ Mà hentes.
Pris er som oppfĂžrt kun 1750,- ferdig prutet.
PrimÊrt bestÄr samlingen av Nord Norsk historie !
Herunder landbruk i nord, fiske, kysten, natur, nord norske rederier, kirker, biografier, kultur, idrett, sang, diktning og mat i Nord Norge.
- Mye SÞr HÄgÄland - Nordland - Helgeland - Alstahaug.
Samlingen dekker forsÄvidt et omrÄdet fra Trondheim til Nordkapp.
- Se eksempl bilder.
OBS: IKKE ALLE BĂKER ER AVBILDET.
* Se gjerne ogsÄ min annonse med nye Petter Dass bÞker jeg har for salg.
Samt se annonsen jeg har for boken Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, TjĂžtta, Alstahaug, HerĂž, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ĂŠldste tider indtil 1914. (Sjelden utgave)
Samlingen passer for boksamlere og lesere med interesse for nord norsk kultur og historie.
OBS; DETTE MĂ HENTES - SENDES IKKE PGA STĂRRELSE/ VEKT.
Hentet litt fra wikipedia for Ă„ gjĂžreannonsenmer synlig for de som er interessert i den nord norskelandsdelens historie;
Nord-Norge er den nordligste og Þstligste landsdelen i Norge og bestÄr av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
FylkerFinnmark, Nordland, Troms Kommuner Status Landsdel i NorgeHovedstadTromsĂžAreal112 951 kvadratkilometerBefolkning487 744[1] (2023)Bef.tetthet4,32 innb./kvadratkilometerStĂžrste byerTromsĂž, BodĂž, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, MosjĂžen, HammerfestHĂžyeste punktOksskolten 1 916 moh.StĂžrste ĂžyHinnĂžya 2 204 kmÂČStĂžrste isbreVestre Svartisen 221 kmÂČLengste elvTana 348 kmLengste fjordPorsangerfjorden 123 km
Nord-Norge har 9,1 % av folketallet og 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen). Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i Fastlands-Norge som helhet er 16,0/kmÂČ, er den bare 4,3/kmÂČ i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning pĂ„ 113 mrd kroner i Ă„ret (2006),[2] 8,1 % av Norges verdiskapning.[3] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 319 902 kroner (2009), under landsgjennomsnittet pĂ„ 488 037 kroner (2009).[4]
Navnet «Nord-Norge» skal ha vÊrt foreslÄtt som et strategisk begrep av komponisten Ole Olsen fra Hammerfest i NordlÊndingernes Forening (1884), som pÄ den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble fÞrst vanlig i bruk i tiden omkring fÞrste verdenskrig i navn pÄ foreninger og i avisartikler.
Hammerfest og VardÞ er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter pÄ samme dag 17. juli 1789.
Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. I 1960- og 1970-Ärene var det sÊrlig stor flyttestrÞm fra distriktene til sentrale strÞk i SÞr-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de stÞrste byene TromsÞ, BodÞ, Mo i Rana, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, ogsÄ Hammerfest hadde en betydelig vekst pÄ denne tiden bl.a. pÄ grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften Findus. Senere fikk nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes betydelig vekst.
rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. polarsirkelen, midnattssola, den karakteristiske naturen og miljÞet i Lofoten, Norges nasjonalfjell Stetind, NordkapplatÄet, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i TromsÞ, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i BodÞ, Nord-Norges eldste byer, VardÞ og Hammerfest. I Hammerfest finner vi ogsÄ MeridianstÞtten. SÄ finnes ogsÄ helleristningene i Alta.
Siden 1936 har fire hurtigruteskip hatt navnet «Nordnorge».
Nordnorske dialekter hÞrer med under vestnorsk, som er en av to store dialektgrupper i Norge. Den andre er Þstnorsk.
Betegnelsen Nord-Norge
- Nord-Norge er et forholdsvis nytt ord. Betegnelsen «Nord-Norge» kom sÄvidt i bruk pÄ slutten av 1800-tallet og administrativt ble omrÄdet omtalt som TromsÞ stift da TromsÞ fikk bispesete i 1840. Det hadde vÊrt ulike betegnelser tidligere: HÄlogaland omfattet opprinnelig bare Helgeland og da norrÞn bosetning spredte seg nordover i vikingtiden og middelalderen ble HÄlogaland brukt om omrÄdet nord omtrent til Malangen, mens Finnmark eller «Finnmarken», «samenes land», lÄ utenfor. Betegnelsen Nord-Norge laget ved et kafebord i Kristiania i 1884 av medlemmer i NordlÊndingernes Forening og ble alminnelig brukt fÞrst i mellomkrigstiden etter hvert som det fortrengte «HÄlogaland».[9]
Lenge var det et klart skille mellom Nordlandene (Nordland og Troms) og Finnmarken (Finnmark). Nordlandene var opprinnelig en rekke smÄlen mellom TrÞndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymet nordlending stammer fra. SÄledes var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til Ä ogsÄ gjelde finnmarkinger.
FÞr og under rikssamlingstiden var Nordlandene en del av et kongedÞmme av navnet HÄlogaland. Folket kaltes da hÄlÞyger. Denne betegnelsen er for lengst gÄtt ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.[trenger referanse]
Betegnelsen nordlending er utstrakt i bruk, blant annet hos NordlÊndingernes Forening av 1862. Avisa Nordland og Nordlys deler ut hver sin pris under navnet à rets nordlending.[10]
Brukerprofil
Du mÄ vÊre logget inn for Ä se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 7.5.2026 kl. 07:42 ă» FINN-kode: 434462524
Utforsk vÄre nye sider for klÊr og mote
Ta en titt
