Bildegalleri
Kristus i Esaias 53
Til salgs
45 kr
Beskrivelse av varen
Heftet "Kristus i Esaias 53" av Ove Eriksen. Utgitt i 1931. 16 sider. Esaia = Jesaja i moderne oversettelse.
Selges for 45,- kroner
Porto: 31,- kroner
---------------------------------------------------
1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
2 Han skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham.
3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.
6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.
7 Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn.
8 Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?
9 De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.
10 Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd.
11 Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.
12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne.
- - - - -
Bibelen er navnet på den samlingen av tekster som oppfattes som hellige i kristendommen. Navnet Bibel kan også brukes om Tanakh, jødedommens eldste hellige tekster.
Etymologi jf. tysk Bibel; via latin biblia, nøytrum flertall, (middelalderlatin også femininum entall, jf. dessuten middelalderlatin bibla), fra gresk biblia, opprinnelig flertall av biblion 'liten bok'
Den kristne bibelen består av to hoveddeler, Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Det gamle testamentet svarer i hovedsak til Tanakh, som også kalles Den hebraiske bibelen. Disse tekstene handler først og fremst om historien til israelsfolket (senere kalt jødene), men det starter med fortellinger om verdens skapelse og tidlige historie. Tekstene er for det meste skrevet på hebraisk og ble til mellom cirka 950 og 150 f.Kr.
Det nye testamentet er regnet som hellig skrift bare i kristendommen. Det inneholder historien om Jesus og de første kristne. Disse tekstene ble skrevet på gresk og ble til mellom cirka år 50 og begynnelsen av 100-tallet e.Kr.
Uttrykkene Det gamle testamentet og Det nye testamentet stammer fra den latinske bibeloversettelsen Vulgata, der det greske ordet for «testament» eller «pakt» (diatheke) er gjengitt med testamentum. Det viser da til tekstene som handler om «den gamle pakt», primært forstått som Moseloven, og tekstene om «den nye pakt», forstått som det Jesus sa og gjorde.
Samlingen av de tekstene som regnes som hellige, kalles kanon, det vil si tekster som blir betraktet som norm eller rettesnor for lære og liv. Innenfor kristendommen er omfanget av kanon noe varierende fordi det har vært uenighet om hvilke tekster som skal regnes med til Det gamle testamentet. I katolske og ortodokse bibler er det derfor noen flere tekster enn i de protestantiske biblene, og disse tekstene blir i protestantisk tradisjon omtalt som de gammeltestamentlige apokryfene.
Til tross for at Bibelen i moderne tid fremstår som én fysisk bok, er den i virkeligheten en samling av svært forskjellige tekster i mange ulike sjangere. Den inneholder blant annet historiefortellinger, lovtekster, profetier, salmer, ordspråk og brev.
Vi har ikke originalmanuskriptene til noen av de bibelske tekstene, men en rekke avskrifter. Opprinnelig ble de skrevet i bokruller, etter hvert også i kodekser, som ligner moderne bøker. Med kodeksene ble det mulig å samle flere bibelske tekster, og på den måten fikk vi de eldste utgavene av Bibelen. Først med oppfinnelsen av boktrykkerkunsten på 1400-tallet fikk man muligheten til å spre utgaver av de hebraiske og greske tekstene som ligger til grunn for oversettelser av Bibelen.
Bibelen ble raskt oversatt til nye språk, blant annet til latin som var bibelspråket i Europa gjennom hele middelalderen. På reformasjonstiden på 1500-tallet begynte man for alvor å oversette Bibelen til folks dagligspråk, og det har fortsatt fram til vår egen tid. Den kristne bibelen er verdens mest oversatte og mest leste bok og har hatt enorm innflytelse, særlig i den vestlige kulturen.
- - - - -
Jesaja er en profetbok i Det gamle testamente som inneholder tre ulike samlinger profetord. Den første Jesaja var profet i Judariket, kalt til sin gjerning omkring 748 fvt. Han virket meget lenge, kanskje til slutten av 700-tallet fvt. Han har skildret sin kallelsesvisjon i Jesaja kapittel 6, og hans ord som for det meste består av formaninger og domsord, er overlevert i Jesaja kapittel 1–39. Ikke alt i Jesaja kapittel 1–39 kan føres tilbake til Jesaja. For eksempel er kapitlene 24–27 en sen apokalyptisk tilføyelse.
Også kjent som hebraisk jesjajahu, gresk Esaias
Kapitlene 40–55 tilskrives derimot den såkalte «hjemkomstprofeten», Devtero-Jesaja (Den annen Jesaja), som i likhet med Jesaja er en av de store skikkelsene blant Israels profeter. Han var virksom cirka år 540 fvt., og budskapet inneholder trøste- og frelsesord til Judas innbyggere i den vanskelige situasjonen som var oppstått etter Jerusalems fall i 586 fvt.
De siste kapitlene (56–66) er blitt til enda senere.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 17.8.2025 kl. 08:30 ・ FINN-kode: 422087618
