Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/2)
Anna Rogstad. Første kvinne på Stortinget.
Til salgs
80 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Anna Rogstad. Første kvinne på Stortinget. Politisk og pedagogisk pioner." Av Gunhild Ramm Reistad. Utgitt i 2012. 64 sider. Noen markeringer gjort med blyant i teksten.
Selges for 80,- kroner
Porto: 56,- kroner
---------------------------------------------
Anna Rogstad var en norsk lærerinne, kvinnesaks- og stemmerettsforkjemper. Hun er mest kjent som Norges første kvinnelige representant på Stortinget, hvor hun representerte Frisinnede Venstre fra 1911 til 1913.
Anna Rogstad var en av pionerene i den første kvinnebevegelsen i Norge på 1880-tallet, og sentral i kampen for kvinners stemmerett. Som stortingspolitiker var hun blant annet opptatt av skole og utdanning, helse- og omsorgsspørsmål og saker som særlig gjaldt kvinner. Hennes dyktighet på Stortinget bidro til et mer positivt syn på allmenn stemmerett for kvinner.
Ved siden av kvinnesaken var skolen hennes store satsningsområde. Hun var den viktigste drivkraften i lærerinnenes faglige og pedagogiske organisering. Hun arbeidet aktivt for jenters muligheter til utdanning, og grunnla Fortsettelsesskolen for piker i Kristiania, som hun bestyrte i årene 1909–1923. Rogstad var selv en meget dyktig pedagog. Lærere fra hele landet kom for å høre henne undervise. Hun stiftet Norges Lærerinneforbund, og var medlem av Kristiania skolestyre i 22 år.
Anna Georgine Rogstad ble født på gården Veisten i Fluberg, Søndre Land. Da hun var 10 år gammel, flyttet familien til Trondheim, hvor faren ble ansatt ved stiftsoverretten i byen. Her fikk hun gå i en jenteklasse på Trondhjems Borgerlige Realskole, som var åpen for piker. 17 år gammel begynte hun som lærer på en privat gutteskole. I 1873 tok hun «lærerindeprøve av høiere grad», og fikk da undervise i den offentlige skolen i Trondheim.
Fra 1873 til 1877 underviste Rogstad ved en betalingsskole for gutter. Denne skolen var en del av den offentlige skolen i Trondheim, som i perioden 1866–1892 var delt sosialt mellom en betalingsskole og en friskole.
I 1877 flyttet Rogstad til Kristiania, hvor hun frem til 1900 primært underviste i småskolenes gutteklasser, lengst ved Grünerløkken skole. Fra 1860-årene var det en meget intens debatt i gang om norsk lærerutdanning. I en artikkel i Skoletidende i 1878 gikk Anna Rogstad inn for egne lærerseminarer (lærerskoler) for kvinner, men i 1880-årene skiftet hun standpunkt og forlangte at stiftsseminarene skulle åpnes for kvinner. Dette ble også normalordning med den nye seminarloven fra 1890. Svakheten ved denne loven var imidlertid at den ettårige lavere lærerutdanningen for kvinner fortsatte som før. Det betydde at kvinner etter ett års utdanning kunne få fast stilling i småskolen på landsbygda, mens man i byene forlangte full seminarutdanning for alle lærere.
I 1883 meldte Anna Rogstad seg inn i Kristiania lærerforening, og hun var også aktivt med da Norges Lærerforening ble stiftet i Trondheim i 1892. Denne landsforeningen skulle «samle landets folkeskolelærere og lærerinder til fælles optræden i standens og skolenes interesse». Anna Rogstad var imidlertid imot den lovfestede representasjonsordningen for landsmøter, som ville gi en overvekt for landsbygda og de mannlige lærerne. Denne uenigheten i organisasjonsstruktur bunnet også i sosiale og politiske skillelinjer. Etter forslag fra Anna Rogstad vedtok landsmøtet imidlertid en mild form for kjønnskvotering til styret i Norges Lærerforening. Rogstad fikk solid flertall som styremedlem, noe som også gjentok seg ved valget i 1896. I perioden 1892–1907 var Rogstad nestleder i Norges Lærerforening.
Spenningen mellom kvinnelige og mannlige lærere fortsatte etter at den nasjonale foreningen var stiftet i 1892. I skolepolitikken var Rogstad motstander av gratis skolemateriell, og hun ville ha kjønnsdelt undervisning. I tillegg forsvarte hun riksmålet og talemålsnormering. Disse standpunktene hadde liten tilslutning blant de mannlige lærerne. Her var det snakk om to åndskulturer.
På landsmøtet i 1911 ble Norges Lærerforening sprengt. Tidlig i 1912 ble Norges lærerindeforbund konstituert, og Anna Rogstad ble enstemmig valgt til leder. Hun hadde da erfaring helt fra 1889 som leder for Kristiania lærerindeforening, og sterke kvinner stod bak henne der i kampen mot mannsdominansen i Norges lærerforening. Rogstad satt for øvrig som leder av Kristiania-foreningen i hele 32 år.
Høsten 1900 startet Anna Rogstad sammen med andre lærerinner et frivillig kveldskurs for jenter som var ferdige med 7. klasse i folkeskolen, men ikke hadde råd til videre utdanning. Det var den nye folkeskoleloven fra 1889 som åpnet for fortsettelsesskoler. Kurset hadde plass til 25 elever, og ble straks populært. Allerede året etter var elevtallet tredoblet. «Fortsettelsesskolen for piker» (fra 1947 Framhaldsskolen for jenter) vokste raskt.
Etter en rask vekst ble Rogstads forsøksskole overtatt av kommunen i 1909. Rogstad ble styrer for den nye kommunale skolen, en stilling hun beholdt til hun gikk av med pensjon i 1923. Skolen ble etter hvert et mønster for en organisert fortsettelsesskole for både gutter og jenter over hele landet. Den ble også en slags modell for den framhaldsskolen som Stortinget lovfestet i 1946.
Anna Rogstad var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I Kvinnestemmerettsforeningen var hun nestleder fra starten og frem til 1897. Da ble foreningen splittet i to, og den konkurrerende Landskvinnestemmerettsforeningen ble stiftet året etter. Anna Rogstad fortsatte i Kvinnestemmerettsforeningen, hvor hun var nestleder fra 1902 til 1913.
I 1901 stilte Rogstad til valg ved kommunevalget på en liste for Kvinnestemmerettsforeningen i Kristiania. Hun ble da valgt som vararepresentant. I 1909 var hun med på å stifte Frisinnede Venstre. Ved stortingsvalget samme år inngikk dette partiet et valgsamarbeid med Høyre. Anna Rogstad ble valgt som vararepresentant for Høyres Jens Bratlie.
I 1911 og 1912 møtte Rogstad, som den første kvinne i historien, som vararepresentant på Stortinget. Den 17. mars 1911 møtte hun på Stortinget for første gang. Dette var en stor begivenhet. Stortingsgalleriet var fullt av tilskuere, og utenfor bygningen presset flere på. Inne i salen erklærte stortingspresident Magnus Halvorsen at dagen ville bli «en merkedag i vort lands historie.»
Rogstad møtte som vara for Bratlie i kortere perioder i 1911, deretter fra februar 1912 til januar 1913. Hun var medlem av kirke- og skolekomiteen og siden i næringskomiteen. Hun opptrådte som ordfører i flere saker, og hadde mange innlegg i Stortinget. Den første talen hennes gjaldt forsvarsbudsjettet. Hun støttet regjeringens forslag om budsjett, men snakket samtidig varmt om fredssaken og arbeidet for voldgift. Ellers var hun særlig opptatt av skole, utdanning og helse- og omsorgsspørsmål. Rogstad tok også opp saker som gjaldt kvinners rettigheter. Hun kjempet for at kvinner skulle få rett til å forkynne i kirken, og for kvinners rett til å lignes og betale skatt ut fra egen økonomi i de tilfellene hvor mannen ikke hadde noen inntekt.
Etter stortingsvalget i 1911 stilte ikke Rogstad til valg igjen. I 1917 meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet.
Anne Rogstad døde 8. november 1938, 84 år gammel. Hun ble begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 8.10.2025 kl. 15:35 ・ FINN-kode: 420812701
