Bildegalleri
Gamle fotografier (kabinettkort) av fotografene Berg & Høeg, flere fra Bastøy
Til salgs
170 kr
Beskrivelse av varen
Gamle fotografier av fotografene Berg & Høeg
Trolig er alle guttene på bildene skoleelever fra Bastøy
Slike fotografier ble ofte brukt som visittkort, og ble kalt kabinettkort, kabinettfotografier eller kabinettbilder
Fotografiene er kabinettkort. Selve bildene har målene (i cm) 9,3 x 6. De er pålimt tykk kartong med mål (i cm) 10,5 x 6,3
Fotografene Berg & Høeg holdt til i Horten. De to var Bolette Berg (1872–1944) og Marie Høeg (1866–1949). Fotoatelieret deres ble etablert i 1895. De var kvinnesaksforkjempere og levde sammen i partnerskap.
I 1902 eller -03 ble de invitert til å fotografere rundt hele anlegget på Bastøy utenfor Horten. Øya huset den gang Bastøy skolehjem for forsømte gutter.
Guttene ble alltid fotografert ved konfirmasjonen, men her er det i tillegg flere andre motiver. Guttene hadde tjeneste ved flere steder på anlegget, blant annet på kjøkkenet, som var et ettertraktet sted, for her vanket det ekstra mat. Et av bildene er av fire gutter i kjøkken-tjeneste. Men det stedet som sto høyest i rang, var i stallen, bare de mest betrodde guttene fikk stelle med hestene. Det var også svært vanlig at de dro til sjøs direkte fra oppholdet på skolehjemmet, om de var gamle nok. De fikk opplæring i blant annet sjømannsskap.
Bastøy ble kjøpt opp av staten i 1898 for 95 000 kroner. Alle småbrukerne og familiene som bodde på øya, måtte flytte. Her skulle det bygges en stor statsanstalt for forsømte gutter. Det ble foretatt mange studieturer og lagt mye arbeid i planleggingen. Bastøy ble et prestisje-prosjekt for myndighetene og ble sett på som en mønsterinstitusjon.
Som den eneste av landets oppdragelsesanstalter for gutter, ble det bestemt at Bastøy skulle være en «særskilt» eller «strengere» anstalt. De måtte derfor ta imot de vanskeligste guttene, også fra andre skolehjem rundt om i landet.
Da Bastøy ble åpnet høsten 1900, sto tre av hjemmene ferdig (der guttene og deres husfar bodde, husfaren hadde ofte med seg sin egen familie og bodde i en egen leilieghet i "hjemmet"). De ble plassert på god avstand fra selve hovedkomplekset. Det ble snart behov for flere plasser, og i 1903–05 ble det bygget ytterligere to hjem. Husene fikk hver sin bokstav knyttet til seg, men de fikk også navn. Hjemmene, som var spartansk innredet, var noenlunde like med dagligstue, sovesaler, toalettrom, bad, dusj, straffeceller og egne leiligheter for husfar og betjening. I noen av internatene var det også verksteder. Hvert hjem hadde hage og egen grønnsakshage. Det var også en lekeplass, og i tillegg laget skolehjemmet to større sportsplasser.
Om fotografene:
Bolette Berg (født i Nannestad 22. september 1872, død i Oslo 18. juni 1944)
Hun var født på Løken prestegård på Holter i Nannestad, datter at den residerende kapellanen Johan Henrik Berg og hans kone, Christine Elisabeth Lie Berg fra Ringerike. Bolettes fulle navn var Bolette Kathinka Therese Berg. Faren døde da hun var bare tre år gammel. I 1885 bodde moren (enke), Bolette og hennes eldre søstre i Helgesens gate på Tøyen i Kristiania.
I ung alder flyttet Bolette til Finland og tok trolig fotografutdannelse der. Her møtte hun i 1890 Marie Høeg, som hun holdt sammen med resten av livet.
Bolette og Mari flyttet til Horten i 1895, og kom da fra Ekenäs/Hangö, helt sør i Finland. De etablerte atelieret Berg & Høeg i Torvgaten 9. Etter fire år flyttet de atelieret sitt til Storgaten 79. De var med i de skjellsettende foreningslivet i vestfoldbyen rundt sekelskiftet, men aller mest Marie – Bolette hadde ingen lederverv. I 1903 flyttet de fra Horten til Kristiania, og bosatte seg i Rådhusgaten 11. I 1910 bodde de i Linstowsgate 4.
I Kristiania levde samboerparet av å selge postkort og reproduksjoner av kunst. Etter noen år ga de seg og kjøpte Søndre Amundrud gård på Gran på Hadeland i 1916. Her bodde de til 1940, da de solgte og flyttet til Oslo. Da Bolette døde i 1944, bodde de i Holtegaten 1B på Uranienborg.
Marie Høeg (født i Langesund 15. april 1866, død i Oslo 22. februar 1949)
Maries fulle navn var Marie Karoline Ludvikke Høeg, og hennes foreldre var fisker og frakte-mann Hans Jacob Høeg fra Langesund og hans kone, Nilsine Bolette Nordby fra Tønsberg.
Marie var fotograf og kvinnesaksforkjemper. Hun fikk betydning for kvinneorganisasjonene, for kvinners yrkesvalg og mulighetene til å utdanne seg og leve av egen inntekt. Hun hadde god kontakt med kvinner som Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, og tok del i kvinne-bevegelsen på både lokalt og nasjonalt nivå.
– Høeg valgte åpent å bo sammen med sin kjæreste og livsledsager Bolette Berg. Først i 1996 ble Høeg oppdaget som en dristig fotograf som foreviget et ukonvensjonelt samliv.
Som ganske ung bosatte Marie seg i Brevik, hvor hun ble elev hos en fotograf. I Norge var det ingen skoler eller kurs for fotografer. Etter en tid flyttet hun derfor først til Ekenäs og siden til Hangö i Finland. Marie Høeg hadde eget atelier begge steder. Ifølge en annonse hadde hun da tatt utdannelse «i en af utlandets større fotografi-atelier», antakelig i St. Petersburg i Russland.
– I løpet av disse årene traff hun sin samboer, den fem år yngre prestedatteren Bolette Berg, som også gikk i lære som fotograf. I 1895 bosatte de to seg i Horten, hvor de etablerte Berg & Høeg Fotoatelier. Høeg skal ifølge diverse jubileumsberetninger ha «kommet som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten». De to kompanjongene levde sammen livet ut.
Den selskabelige Diskussionsforening:
Like etter at de kom til Horten, inspirert av en aktiv finsk kvinnesaksbevegelse, begynte Marie å sondere interessen for en diskusjonsforening for kvinner, men fikk høre at det ville være for dristig i det konservative Horten. Likevel klarte hun å samle 40 interesserte, men bare 19 underskrev protokollen. Den selskabelige Diskussionsforening ble stiftet 4. mars 1896 i fotoatelieret i Torvgaten 9. Formålsparagrafen lød slik: «Foreningens formaal er at samle kvinder til diskussion om tidens spørgsmaal, særlig de, som angaar kvindens stilling.»
Diskresjon måtte imidlertid utvises: Det skulle holdes møte hver måned, men de våget ikke å avertere i den konservative Gjengangeren; en gutt ble hyret som budbringer, og medlem-mene påla seg taushet om debattema og foredragsholdere. Da Høeg ble bedt om å skrive en beretning om den nystiftede foreningen i landets eneste kvinnesakstidsskrift Nylænde, måtte den godkjennes av et medlemsmøte, og navn måtte ikke nevnes.
Stemmerett for kvinner:
Stemmerett for kvinner var en toppaktuell sak da Diskusjonsforeningen ble stiftet i 1896. Stortinget skulle behandle et forslag om alminnelig kommunal stemmerett – for kvinner og menn (menn fikk allmenn stemmerett i 1899). Kvinnestemmerettsforeningen, der også Marie Høeg hadde meldt seg inn, mobiliserte og oppfordret kvinner over hele landet til å støtte en resolusjon til Stortinget. Marie Høeg tok imot utfordringen og oppfordret alle i Diskusjons-foreningen til å stemme for resolusjonen. Men også her måtte diskresjon iakttas. Diskusjonsforeningen ble kamuflert som «Forsamlede kvinder paa Horten» i telegrammet til Odelstingets president. Alle de 46 medlemmene hadde stemt ja.
– Kvinnestemmerettsforeningen i Kristiania ble splittet etter nederlag for forslaget om stemmerett for kvinner. Et flertall ville gå til Stortinget med det som foraktelig ble kalt et «prutningsforslag», det vil si stemmerett bare for kvinner med relativt høy inntekt. Marie Høeg skrev et skarpt protestinnlegg i Nylænde, der hun også kritiserte at «udenbys» medlemmer ikke var varslet. Hun sendte inn skriftlig forslag om at den gamle formåls-paragrafen ble gjeninntatt, om stemmerett «paa samme betingelser som for mænd», og at utenbys medlemmer ble varslet om viktige saker. Hun sørget for at en stor kontingent kvinner fra Horten meldte seg inn før årsmøtet, men deres stemmer ble underkjent. De likelydende forslagene fra Gina Krog og Marie Høeg falt, og dermed var det duket for ny forening. Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) ble stiftet 12. februar 1898 med Fredrikke Qvam som formann.
– Marie Høeg var den første fra «provinsen» som var med på de forberedende møtene. «Horten Led af LKSF» med 30 medlemmer ble stiftet allerede 28. februar og var det første leddet i en etter hvert lang kjede. Marie Høeg sa fra seg formannsvervet i Diskusjonsforeningen og viet seg helt til stemmerettssaken.
– Da kvinner for første gang kunne gå til urnene ved kommunevalget i 1901, oppfordret hun partiene til å stille kvinner på listene. Tre ble valgt, men selv måtte hun nøye seg med varaplass for Venstre.
– Etter 8 år forlot Marie Høeg og Boltette Berg Horten i 1903. Etter reorganiseringen av LKSF 1909 ble Marie formann i Kristiania-leddet til seieren for kvinnelig stemmerett var vunnet 1913.
– Høeg tok også initiativ til Horten Kvinderåd, en avdeling av Norske Kvinders Nationalråd, og Horten Tuberkuloseforening.
– Marie Høeg var 29 år da hun kom til Horten, og da hun forlot byen åtte år senere for å slå seg ned i hovedstaden, hadde hun stiftet ikke mindre enn fire foreninger. Marie var verbal og holdt gjerne foredrag i andre byer enn Horten. Hun var utradisjonell, hun kunne kle seg i mannsklær og opptre ganske selvsikkert.
Fotografen:
Marie Høeg var profesjonell fotograf. Hun tok portrettbilder, familiebilder, landskapsbilder og laget kopier av billedkunst, som så kunne selges i mindre format. Det var rundt 100 kvinnelige fotografer i tiåret etter 1900. Disse skal ha klart seg bra både økonomisk og kvalitetsmessig. «Faget er godt at arbeide i, og man føler en fryd ved at være med i det», skriver en samtidig fotograf i boken Norske Kvinder.
Et firma i Kristiania:
I 1903 flyttet Høeg (som nå brukte skrivemåten Høgh) og Berg til Kristiania. Der fikk de ifølge Norske Kvinder «en fremskudt plads i branchen». Snart opprettet de firmaet Berg og Høghs kunstforlag A/S i Rådhusgaten 11. Forlaget ga ut postkort og kunstblader, og etter en tid også små og billige reproduksjoner av kunst fra Nasjonalgalleriet, Statens kunst-utstillinger og Malerindeforbundet. I 1914 var Marie Høgh utgiver av Norske Kvinder, hvor Fredrikke Mørck var redaktør. Dette var et bokverk i to bind, og sentralt for den norske kvinnebevegelsen. I 1924 fulgte Mørck og Høgh opp bokverket med et tredje bind.
Død:
Marie Høeg døde i 1949. I beretninger og minneord er det visse karakteristikker som går igjen: Hun hadde pågangsmot, energi og organisasjonstalent, var en ildsjel og kulturspreder i Horten og en kvinne som skilte seg ut fra mengden – og promenerte uten hatt eller lue på sitt kortklipte hår.
Bilder fra en annen tid:
På 1980-tallet ble det funnet en eske med glassnegativer på en låve på Hadeland som viste seg å være Marie og Bolettes private fotosamling. Bildene viser to kvinner som utfordrer samtidens normative syn på kjønn og roller, og de kan sees som ikoner for en ny diskurs om kjønn og identitet. Flere av fotografiene er i så måte grensesprengende og viser med tydelighet at Marie Høeg kjempet for retten til å selv definere hvem hun var, og ikke minst hva en kvinne skulle og kunne være. Disse bildene er senere blitt vist på utstillinger, og historien til Høeg har fått en del oppmerksomhet, nettopp fordi hun utfordrer etablerte forestillinger omkring kjønnsroller og retten til å selv bestemme hvordan man skal definere seg selv.
I 1996, 100 år etter stiftelsen av Diskusjonsforeningen, arrangerte Preus museum i Horten en separatutstilling viet Marie Høeg og Bolette Berg. Her fikk et foto- og kunstinteressert publikum for første gang se Marie og Bolettes revolusjonerende bilder fra en annen tid. I en eske merket med påskriften «privat» lå rundt 40 glassnegativer som ingen hadde sett før.
– Esken ble åpnet. De to kvinnene hadde fotografert seg selv og andre i klær og posisjoner som brøt med alle konvensjoner. Kvinner spiller kort, en mann går i langt skjørt og med fjær i hatten, Marie Høeg er forsynt med bart og slips, eller iført altfor store ull-underbukser, og både Marie og Bolette tar en røyk i en tørrlagt robåt. Helhetsinntrykket er at hun eksperimenterer med det konvensjonelle kvinnebildet. Interessen for Marie Høeg gjorde med dette et langt sprang fremover. Bildene befinner seg fremdeles i Preus museum i Horten.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 8.12.2023 kl. 12:51 ・ FINN-kode: 331591963
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt