Bildegalleri
(1/1)
Dagfinn Grønoset - "Finnskogens folk"
Til salgs
190 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Finnskogens folk" av Dagfinn Grønoset. Utgitt i 1985. 220 sider.
Selges for 190,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------------
Dagfinn Grønoset var en norsk journalist og forfatter. Han debuterte med en skildring fra Femundstraktene, Vandring i villmark (1952). I senere bøker, Finnskog og trollskap (1953), Nitahå-Jussi (1957), Langs bygdevegen (1960), I Vinjes fotspor (1960), Folk fra skogene (1970), Anna i ødemarka (1972) – som ble en av de største salgssuksesser i norsk forlagshistorie, og som er oversatt til 17 språk – og Tater-Milla (1974), konsentrerte han seg om lokalmiljøet og gav bilder av mennesker og natur utenfor allfarvei.
Det samme er tilfelle for bøker som Folk fra skogene (1978), Barnet Gud glemte (1979), Vandring i villmark (1981), Gunnhild fra skogene (1982) og mange andre. I noen grad gjelder de samme kjennetegn hans skildring Bella Capri (1961) og til dels boken om Hallgeir Brenden, Gull i sporet (1956), og Med Kong Olav mot nord (1959), og i høy grad en rekke programmer i radio og fjernsyn. Villmark og vinløv (1988) er en samling erindringsbilder.
- - - -
Finnskogene er et skogsområde i den østlige delen av Solør i Innlandet fylke, et 25 til 30 kilometer bredt belte langs riksgrensen mot Sverige. Finnskogene er delt opp i Brandval, Grue, Hof, Åsnes og Våler Finnskog tilhørende de nåværende kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler.
Navnet finnskog kommer av at disse tidligere så å si folketomme skogstrekningene ble ryddet og bebygd av skogfinner. Fra cirka 1570 fant det sted en ganske betydelig flytting av folk fra indre Finland (Savolax og omegn) til granskogområdene i Midt-Skandinavia og Värmland, der de stadig trakk seg lenger vestover. Finneinnvandringen til Norge, som var livligst i 1620- og 1640-årene, kan ansees som en naturlig utvidelse av finnebosetningen i Värmland.
Med sentrum omkring sjøene Røgden i Grue og Nordre og Søndre Øyersjøen i Brandval (nåværende Kongsvinger kommune) dannet det seg ganske hurtig en kompakt, ren finsk koloni på Finnskogene. Denne holdt seg isolert på grunn av sitt særegne svedjebruk i vel 250 år uten nevneverdig inngifte med solungene (folk fra Solør).
Finsk språk, finsk byggeskikk og finsk levemåte holdt seg, og lenge dyrket man nesten utelukkende rug på brent granskogmark. Den nye tiden ga seg til kjenne i 1870 med åpningen av den første moderne veien gjennom Grue og Brandval finnskoger. Svedjebruket tok slutt i 1850-årene.
Det finske språket er nå på det nærmeste utdødd på Finnskogene. De mest varige finske minnene er en betydelig mengde stedsnavn på myrer, tjern, berg og boplasser. Allerede tidlig spredte finner seg til mange skogbygder i Hedmark, Akershus, Oppland og Buskerud. Det ble dannet små finnegrender på flere steder, for eksempel Finnefjerdingen på Ringerike, Finneskogen i Bærum og Vestre Finnemarka i Lier og Modum. Men finnene måtte her oppgi svedjebruket og gikk raskere opp i den norske befolkningen. I 1686 ble det opptatt et særmanntall over finner på Østlandet (Finnmarksräfsten i Norge år 1686) hvor det ble registrert 1225 personer. Under folketellingen i 1930 ble 345 personer i Grue og Vinger regnet for finner.
Ved Svullrya i Grue Finnskog kan man se det gamle Finnetunet, et museum med finsk røykstue fra 1750 og stabbur fra 1650-årene, låve, bekkekvern med mer. Utenfor gården Håven ved Røgden ligger Kjerringholmene med gamle finske gravplasser. Finnegårdene Abborhøgda (Yöperinmäki) og Orala (Øvre Aronstorp) i Kongsvinger kommune er fredet som skogfinske kulturminner, det samme er en røykstue på Askosberget i Grue. Finnskogene kan oppleves langs Finnskogleden, en 240 kilometer lang vandringsled fra Morokulien i Eidskog til Søre Osen i Trysil. Leden krysser riksgrensen flere steder. Finnskogrunden er en 60 kilometer lang sti rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger, utpekt av Riksantikvaren som historisk vandrerute.
Finnskogene er et skogsområde i den østlige delen av Solør i Innlandet fylke, et 25 til 30 kilometer bredt belte langs riksgrensen mot Sverige. Finnskogene er delt opp i Brandval, Grue, Hof, Åsnes og Våler Finnskog tilhørende de nåværende kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler.
Navnet finnskog kommer av at disse tidligere så å si folketomme skogstrekningene ble ryddet og bebygd av skogfinner. Fra cirka 1570 fant det sted en ganske betydelig flytting av folk fra indre Finland (Savolax og omegn) til granskogområdene i Midt-Skandinavia og Värmland, der de stadig trakk seg lenger vestover. Finneinnvandringen til Norge, som var livligst i 1620- og 1640-årene, kan ansees som en naturlig utvidelse av finnebosetningen i Värmland.
Med sentrum omkring sjøene Røgden i Grue og Nordre og Søndre Øyersjøen i Brandval (nåværende Kongsvinger kommune) dannet det seg ganske hurtig en kompakt, ren finsk koloni på Finnskogene. Denne holdt seg isolert på grunn av sitt særegne svedjebruk i vel 250 år uten nevneverdig inngifte med solungene (folk fra Solør).
Finsk språk, finsk byggeskikk og finsk levemåte holdt seg, og lenge dyrket man nesten utelukkende rug på brent granskogmark. Den nye tiden ga seg til kjenne i 1870 med åpningen av den første moderne veien gjennom Grue og Brandval finnskoger. Svedjebruket tok slutt i 1850-årene.
Det finske språket er nå på det nærmeste utdødd på Finnskogene. De mest varige finske minnene er en betydelig mengde stedsnavn på myrer, tjern, berg og boplasser. Allerede tidlig spredte finner seg til mange skogbygder i Hedmark, Akershus, Oppland og Buskerud. Det ble dannet små finnegrender på flere steder, for eksempel Finnefjerdingen på Ringerike, Finneskogen i Bærum og Vestre Finnemarka i Lier og Modum. Men finnene måtte her oppgi svedjebruket og gikk raskere opp i den norske befolkningen. I 1686 ble det opptatt et særmanntall over finner på Østlandet (Finnmarksräfsten i Norge år 1686) hvor det ble registrert 1225 personer. Under folketellingen i 1930 ble 345 personer i Grue og Vinger regnet for finner.
Ved Svullrya i Grue Finnskog kan man se det gamle Finnetunet, et museum med finsk røykstue fra 1750 og stabbur fra 1650-årene, låve, bekkekvern med mer. Utenfor gården Håven ved Røgden ligger Kjerringholmene med gamle finske gravplasser. Finnegårdene Abborhøgda (Yöperinmäki) og Orala (Øvre Aronstorp) i Kongsvinger kommune er fredet som skogfinske kulturminner, det samme er en røykstue på Askosberget i Grue. Finnskogene kan oppleves langs Finnskogleden, en 240 kilometer lang vandringsled fra Morokulien i Eidskog til Søre Osen i Trysil. Leden krysser riksgrensen flere steder. Finnskogrunden er en 60 kilometer lang sti rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger, utpekt av Riksantikvaren som historisk vandrerute.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 23.1.2026 kl. 15:22 ・ FINN-kode: 295193758
