Næringseiendom bestående av restaurant- og kontorlokaler /​ Levanger Sentrum

• Næringseiendom bestående av restaurant- og kontorlokaler
• Sentral og god beliggenhet i Levanger sentrum
• Bygd i perioden 1961/1962 som Bøndenes Hus
• Eiendommen ble totalrehabiliterte i 2009
• Samlet areal på ca. 2 397 kvm BTA
• Arealet er fordelt over tre etasjer, kjeller og loft
• Eiendommen er ledigstilt i sin helhet
• Tomteareal på ca. 577 kvm
• Salg av 100% av andelene i Levangertorget DA

Kjeller: ca. 565 kvm BTA (Restaurant, lager, sykkelparkering)
1 etasje: ca. 533 kvm BTA (Kontor, forretning, inngang, heis og trapperom)
2 etasje: ca. 578 kvm BTA (Kontor, heis og trapperom)
3 etasje: ca. 585 kvm BTA (Kontor, heis og trapperom).
Deler av arealet i 3 etasje er uinnredet.
Loft: ca. 136 kvm BTA (Teknisk)
Totalt: ca. 2 397 kvm BTA

Eiendommen ble totalrehabiliterte i 2009.
Alt teknisk ble skiftet, det ble lagt nytt tak, nye vinduer i fasaden samt innstallert ny heis.

Kulturfredet:
Bygårdene i Levanger sentrum ble bygd etter siste bybrann i 1897 og er en av de få gjenværende trebebyggelsene i Midt-Norge fra årene rundt 1900. Bygårdene gir trehusbyen sitt særpreg med ulike stilarter som sveitser, ny-gotikk og jugend. I 2018 fikk Levanger status som fredet  ulturmiljø av nasjonal verdi. 

Fredningsvedtak:
Kongelig resolusjon om fredning av Levanger kulturmiljø, Levanger kommune, Trøndelag. Eiendommen inngår i fredet området i Levanger Sentrum. Fredningen omfatter helt eller delvis 157 eiendommer. Formålet med å frede deler av Levanger som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø
av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på urbane trehusmiljø slik de fremsto ved inngangen til det tyvende århundre. Levanger har en av de få gjenvørende bebyggelsene i Midt-Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av 1904, og har en typisk byarkitektur for perioden rundet dette århundreskifte. Store deler av bygningsmassen fra perioden 1897 – 1904 har bevart sin struktur, sine proporsjoner og sin målestokk. En del bygninger har blitt modernisert og ombygd, men flere av bygningene har fortsatt stor grad av autentisitet. Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. Særlig gjelder dette gateløpene og den lukkede kvartalsstrukturen, akseelementene som branngate/parkakse, karrèbebyggelse, åpningen av gateløpene ned mot sjøkanten, allmenningen mellom Sjøgata og bryggene, brutte hjørner og arkitektoniske markeringer av viktige gatehjørner. 

Kilde: Tinglyst dokument, dagboknr. 1610813 registrert 28.11.2018.