Arkitekten svarer: derfor føler du sterkere for noen områder!

Hva er det som gjør at noen boligområder skiller seg ut som steder der «alle» er enige om at det er godt å være? Camilla Moneta er arkitekt MNAL og partner og strategisk rådgiver for bærekraftig omstilling i Virvle. Hun peker på noen fellestrekk:

– Vi mennesker liker gjerne en visuell variasjon, men ikke kaos. Mange synes derfor områder med et balansert forhold mellom orden og variasjon, ro og opplevelser – og som trigger sansene på en behagelig måte – er tiltalende. Et eksempel er når fasader mot fellesområder og gater oppleves åpne og aktiverte. Det gir mer sosialt liv, og oppleves tryggere. Et annet eksempel er når bygninger og uteareal er designet med solide materialer, god formgiving og er godt vedlikeholdt, sier Camilla.

– Et boligområde som holder seg populært over tid oppleves ofte som oversiktlig og trygt, samtidig som det tilbyr nok variasjon. Det kan handle om blandingen av ulike typer bygg, der helheten virker tiltalende, og ulike kvaliteter ved uteområdene, med solrike uteoppholdsarealer og steder som er skjermet for støy. Vi vet at gode møteplasser og tilgang til grøntarealer og områder for rekreasjon øker trivselen for de fleste, fortsetter eksperten.

Hvor mye har arkitektur å si for hvordan vi mennesker trives?

– En omsorgsfullt utformet arkitektur – som står seg godt over tid og som er bygget med solide materialer – har mye å si for hvordan vi trives. Det bidrar til trivselen når både funksjonelle og praktiske krav oppfylles, materialer, løsninger og detaljer er estetisk utformet og rommene mellom husene er attraktive, sier Camilla, og utdyper:

– Den gode helheten kommer gjerne av at byggene forholder seg til hverandre, og til fellesområdene, på en måte som føles tiltalende. Det kan være relativt høyt og tett noen steder, hvis det også er tilgang på sjenerøse utearealer med mye sol. Når gater er utformet slik at det er lett å ferdes som gående og syklende, og inngangssoner er plassert slik at mennesker møter hverandre, bidrar dette positivt, avslutter Camilla Moneta i Virvle.

Beboerne er enige

Ullevål Hageby i Oslo er et boligområde som innfrir på mange av kjennetegnene på et attraktivt boligområde. Johan Løøv flyttet dit med familien for tre år siden. Han bekrefter at atmosfæren er viktig for trivselen i området.

– Vi synes det er vakkert her, og som småbarnsfamilie ville vi finne et fint område å være familie i, med en god atmosfære og identitet. Samtidig ønsket vi noe som kunne fungere logistisk med arbeidsplasser i sentrum, helst uten å kreve egen bil. Det var nok logistikken som ble tungen på vektskålen da vi valgte å flytte hit: Det tar femten minutter å sykle ned til jobb for begge to, og skolen og barnehagen er på veien, 500 meter fra huset, sier Johan.

Samtidig som logistikken ble avgjørende, understreker Johan betydningen av magefølelsen:

– En fellesnevner ved områdene vi vurderte var at vi likte atmosfæren, arkitekturen og omgivelsene. Vi var så heldige og privilegerte at vi hadde mulighet til å velge et område som appellerte både til hode og hjerte. Magefølelsen, som man litt uklart kan kalle "atmosfære", var viktig. Jeg tror i stor grad arkitektur, lys, luft og byplanlegging påvirker dette – og slik sett er denne følelsen kanskje ikke så ullen som den først lyder, smiler Johan.

– Litt av den historiske bakgrunnen for hagebytanken var jo nettopp å møte en rekke enkle behov de fleste mennesker har. Jeg er glad for at vi kan bo i et område som fremstår som gjennomtenkt og som fortsatt oppleves som vakkert. Leilighetene er ikke spesielt store, og er på godt og vondt preget av å være over hundre år gamle. Likevel har området noen grunnleggende kvaliteter som gjør at folk gjerne vil bo nettopp her, fortsetter han.

For familien lot altså hagebykvalitetene seg kombinere med hverdagslogistikk:

– Vi er en familie på fem, men her greier vi oss fint med sykkel – også om vinteren. Det er kort vei til skole, barnehage og jobb, og lekeplass. Skøytebane har vi femti meter fra dørstokken, og svømmehall hundre meter ned i gaten. Det er 200 meter til bakeriet og nybakt brød på Damplass, sier Johan.

Han legger til at nabolaget preges av en fellesskapsfølelse, noe familien setter pris på:

– Det oppleves både trygt og sosialt å bo i hagebyen. Naboene kjenner hverandre, og barna beveger seg veldig fritt rundt i nabolaget. Folkene her har engasjement for nærmiljøet, sier han.

På spørsmål om råd til andre som ser etter ny bolig, og er opptatt av å finne et sted å trives i lang tid, er svaret klart:

– Ikke undervurder atmosfære, lys, luft samt gjennomtenkt arkitektur og byplanlegging. Store grøntområder, flotte, gamle frukttrær og god hverdagslogistikk hjelper også, er rådet fra Johan Løøv.