Slik rydder du i økonomien din

Slik rydder du i økonomien din

De aller fleste har små eller store grep de burde ta for å bedre egen økonomi. Det er flere steder å starte og hva du lettest kan påvirke. Her kan det være individuelle forskjeller, men de fleste kan spare over 10.000 på et par timer jobb med privatøkonomi.

De aller fleste har små eller store grep de burde ta for å bedre egen økonomi. Hvilke grep som er de riktige varierer ut fra vår individuelle situasjon.

Det er flere steder å starte. Hva betyr egentlig mest for din økonomi og hva kan du lettest påvirke? Her kan det være individuelle forskjeller, men for mange kan det forløpe seg slik- Ut fra denne modellen er det letteste å ta tak i gjennomgang av lån og skadeforsikringer. De fleste sparer over 10.000 på et par timer jobb på dette. Neste steg vil være å se på sparing og såkalte livsforsikringer. Mer alvorlig, men med stort besparelsespotensiale er det å se på lønn, bosituasjon (for de som ikke eier egen bolig) og forbruksvaner.

Under finner du områdene vi ser på i denne artikkelen og hva du kan gjøre for hvert område.

  • Boliglån
  • Kredittkortgjeld, forbrukslån
  • Billån
  • Forsikring
  • Sparing
  • Livsforsikring
  • Lønn
  • Luksusforbruk
  • Husleie

Det første du bør gjøre er å sjekke ditt boliglån. Du tenker kanskje at det ikke er noe å spare, nå som renten er lave? Det er feil. Det er fortsatt konkurranse mellom bankene, og det lønner seg å sjekke vilkårene du har på lånet. Mange kan spare på å forhandle lavere renter på lånet sitt, eller bytte bank.

Kredittkortgjeld, forbrukslån

Hvis du har kredittkortgjeld eller forbrukslån vil du sannsynligvis tjene mye på å enten øke boliglånet for å bake forbrukslånet inn i boliglånet (hvis du har ledig kapasitet på boligen) eller reforhandle lånene til en rimeligere aktør. Snakk med banken din om å øke boliglånet eller sjekk muligheter for å øke lånet gjennom en refinansiering. Hvis du ikke har kapasitet til å øke boliglånet kan du sjekke muligheten for å refinansiere til et rimeligere forbrukslån gjennom Lendo.

Billån

Et billån er normalt en dyrere finansieringsform enn boliglån, men det øker fleksibiliteten din, ved at du slipper å bruke hele boligen som pant. Særlig dyrt blir ofte billånet hvis du har tatt det gjennom en forhandler på en kampanjerenter. Det kan være lån som har en lav rente i starten, men hvor renten blir skrudd opp i løpet av lånets løpetid. Høye termingebyr i forhold til et relativt lite lån kan også gi en høy effektiv rente.

Du bør vurdere om du har et boliglån som er noe nedbetalt, eller en bolig som har steget i pris. I så fall har du sannsynligvis mulighet til å øke boliglånet litt, slik at et billån kan nedbetales. Dette gir deg lavere rente. Men..... du bør da også tenke på at boliglån gjerne nedbetales over 20 år eller mer, mens biler ikke varer så lenge. Du må passe på at du får nedbetalt nok til at du innen samme låneramme kan kjøpe en ny bil når den gamle skal avhendes. Noen legger «billånet i boliglånet» som et boliglån nummer to med kort nedbetalingstid.

Forsikring

Det neste du bør gjøre er å sjekke forsikringene dine. Her kan det også være mye penger å spare. FINN.no hjelper stadig nordmenn som sparer mange tusenlapper på sine forsikringer. Vi du gjøre det enkelt, kan du først sjekke bilforsikringen. Dette er ofte den dyreste forsikringen.

Sparing

Lav rente på bankkontoen er frustrerende. Du bør sikre at større beløp står på høyrentekonto i stedet for brukskonto, og ta gjerne en sveip innom flere banker for å finne beste tilbud til deg og det sparebeløpet du har. Dette er det flere tusenlapper å spare på om du har noen hundretusener stående på konto.

Enda viktigere er det likevel å vurdere om du er riktig plassert i forhold til banksparing opp mot sparing i aksjefond. Veldig mange nordmenn har alt for høy andel av sparingen sin i form av banksparing og i form av fast eiendom. Dersom du har penger som du skal spare over flere år, eller som du har råd til å miste halvparten av (penger du sparer, men uten helt å vite hva du sparer til) bør du investere en andel av disse i brede aksjefond. Det vesentligste bør du investere i globale indeksfond (fond med lave forvaltningshonorar). Hvis du er lysten på litt risiko kan du ha glede av å investere deler av sparingen i noen spennende bransjefond, f.eks. et fond som investerer i Afrika eller Kina, eller temafond som miljøvennlige og bærekraftige investeringer; bransjer eller regioner du har særlig tro på en positiv utvikling i.

Når du kontakter banken om investeringene dine sikrer et strengt regelverk (MiFID) at rådgivingen skal dokumenteres. Du står derfor ikke i den samme risikoen som for noen år siden, når enkelte banker og finansselskaper råsolgte produkter som ikke var til kundens beste. Det du fremdeles kan erfare er at enkelte banker og rådgivere anbefaler deg en høy andel aksjefond – og gjerne også uforholdsmessig dyre fond. De fleste uavhengige økonomer mener at dette ikke er det beste. Vær bevisst når dere gjennomgår rådgivningen på at du ikke fort flytter en for stor andel inn i aksjemarkedet, og at du ikke velger fond med for høye omkostninger.

Les mer om:

Livsforsikring

Livs- og personforsikringer handler om hva som skjer hvis du:

  • Blir gammel. Vil du da ha nok penger til å leve ut de drømmene du har?
  • Dør. Hva skjer da med de som levere igjen? Hvilken beskyttelse har du gitt de?
  • Blir invalid eller arbeidsufør. Vil du ta til takke med statens satser og forsinkelser i utbetalinger?

Dette er et viktig tema, men som de aller, aller fleste av oss ikke orker å ta tak i. Bankene og livsforsikringsselskapene har gjort en god jobb i å forsøke å skape bevissthet rundt dette, men det glir ikke helt inn. Dette er lavinteresse. Det er ubehagelig å tenke på og vanskelig og komplisert å sette seg inn i. Det er et vell av skatteregler og det er tusenvis av ulike ordninger og forhold å hensynta. Mange har gode ordninger gjennom arbeidsgivere, mens andre ikke har det. De fleste av oss vet ikke hvilken status vi har eller hvilke regler gjelder for oss. Vurder derfor om du sammen med banken din eller forsikringsselskapet arbeidsgiveren din har avtale med kan bruke den tiden det tar å sette seg inn dekningene du har.

Lønn

Har du en lønn du synes du fortjener? Kan du bytte jobb og ha en like motiverende jobb og arbeidsplass? Orker du stresset der er med å bytte jobb?

Luksusforbruk

Har du en anstrengt økonomi kan det være lurt å ta en titt på de siste måneders kontoutskrift og kredittkortutskrift. Du finner sannsynligvis mange ting som egentlig er unødvendige, eller hvor rimeligere løsninger ville være mulig. Spørsmålet blir da om du er motivert for å kutte ned på luksusforbruket? Vurder i så fall å etablere en månedlig spareavtale eller å øke nedbetalingstakten på lånet, slik at du disiplinerer deg selv til lavere forbruk.

Husleie

Det norske skattesystemet favoriserer alle som eier egen bolig. Det gjør det relativt dyrt å leie. Det er surt å betale ned på andre boliglån. Sjekk hvor mye du kan låne gjennom helt uforpliktende å søke et såkalt «finansieringsbevis», som viser hvor mye en bank er villig til å gi deg i boliglån. Kanskje er drømmen om en egen bolig nærmere enn du tror?