Ordliste for bank- og finansord

Ordliste for bank- og finansord

Har du ofte lurt på hva de ulike ord og uttrykk betyr når du leser om boliglån eller andre økonomiske betingelser? Her er listen som både gjør deg litt klokere og skaffer deg en bedre oversikt.

Bank- og finansbransjens ord og uttrykk kan være vanskelige å forstå. Her er en ordliste som gjør deg litt klokere.

  • Aksjeleilighet: En leilighet i et boligaksjeselskap. Ved å kjøpe en aksje i boligaksjeselskapet får man bruksretten til en bestemt leilighet.
  • Amortisasjon: Betyr rett og slett bare å nedbetale et lån etter en fast plan.
  • Andelslag: En selskapsform der en sammenslutning (andelslaget) eier leilighetene. Denne sammenslutningen kan enten være et borettslag eller et aksjeselskap, selv om begrepet andelslag i dagligtale oftest brukes for borettslag. Ved å eie en andel i andelslaget får man bruksrett til en bestemt leilighet.
  • Andelsleilighet: En leilighet i et andelslag. Alle andelsleilighetene eies av et andelslag. Ved å eie en andel får man bruksretten til en bestemt leilighet.
  • Annuitetslån: Annuitetslån innebærer at du betaler samme månedlige beløp hver måned. Avdraget er lite i begynnelsen, mens renten er stor. Over tid vil avdraget bli en større del av det månedlige beløp. Annuitetslån gir deg lavere månedskostnad enn serielån ved lik rente og løpetid, men er dyrere i lengden.
  • Avdrag: Et beløp til delvis nedbetaling av lån. Rente kommer i tillegg til avdraget og gir det totale månedlige beløpet du må betale for lånet ditt. I et serielån vil avdragsdelen være lik under hele lånets løpetid mens rentedelen vil minske etter hvert. Ved bruk av annuitetslån vil avdragene være små i starten og øke etter hvert. Her vil det månedlige beløpet som er summen av renter og avdrag vil være konstant under hele nedbetalingen av annuitetslånet.
  • Avdragsfrihet: Du betaler ikke avdrag på lånet, kun renter. Lånet forblir like stort til du igjen begynner å betale avdrag. Avdragsfrihet bør derfor kun benyttes i en midlertidig periode med stram økonomi.
  • Belåningsgrad: Lånebeløpets størrelse som andel av boligens verdi som vises i prosent. Jo høyere belåningsgrad, jo større blir risikoen for bankene at deres sikkerhet (din bolig) blir mindre verdt enn lånet hvis boligprisene skulle synke. Dette innebærer at de risikerer å ikke få igjen sine penger hvis du skulle selge boligen i en slik nedgangsperiode. Høy belåningsgrad vil derfor ofte innebære høyere rente. Når man beregner belåningsgrad blir all gjeld på boligen tatt med, inkludert fellesgjelden i et borettslag.
  • Betalingsanmerkning: En betalingsanmerkning er et varsel om at en person er registrert som dårlig betaler. Privatpersoner rapporteres med betalingsanmerkning når det iverksettes et rettslig skritt for å inndrive et uomtvistet betalingskrav.
  • Boligareal: Et uttrykk for bruksarealet i en bolig. Kott og boder blir ikke tatt med.
  • Boligkreditt: Det samme som rammelån.
  • Borettslag: Borettslag er et selskap som eier boliger. Den som bor i en borettslagsbolig eier ikke boligen men en andel i borettslaget. Eierandelen gir en rett til å bruke en bestemt bolig i borettslaget. Et typisk kjennetegn ved borettslag, er at finansieringen av bygget gjøres ved et fellesgjeldsopptak. Hver enkelt beboer blir deretter ansvarlig for sin andel av denne fellesgjelden. Av andre typiske trekk ved denne eierformen, bør man spesielt være oppmerksom på at det ikke er fritt frem å leie ut leiligheten man har. Her varierer reglene fra borettslag til borettslag.
  • Borettsleilighet: En leilighet i et borettslag der du som eier har eksklusiv borett til leiligheten. Se borettslag.
  • Botid: Den tiden man har bodd i en bestemt bolig.
  • Bruksareal: Et uttrykk for en boligs areal, begrenset av ytterveggenes innside. Dette arealet er alltid større enn boligarealet.
  • Bruksnummer: Se Gårdsnummer
  • Bruttoareal: Et uttrykk for en boligs areal, begrenset av ytterveggenes yttersideside. Dette arealet er alltid større enn boligarealet og bruksarealet.
  • Diskontering: Utbetaling av et lån
  • Dokumentavgift: En avgift som må betales ved overføring av fast eiendom. Avgiften er i dag på 2,5 %. Når det gjelder leiligheter er det kun selveierleiligheter som regnes som fast eiendom. Du vil derfor slippe å betale dokumentavgift ved kjøp av boretts- og aksjeleiligheter.
  • Dokumentasjon: Det du må sende med for å kunne få lån eller forsikring. Skal vise verdien av bolig, samt vise inntekten din.
  • Effektiv rente: Den effektive renten er din totale kostnad for lånet. Den inkluderer alle gebyrer som kommer i tillegg til den nominelle renten som f eks termin-, etablerings- og depotgebyr.
  • Egenkapital: I forbindelse med boligkjøp omtales den delen av kjøpesummen du ikke må låne, som din egenkapital. Etter hvert som du nedbetaler lånet på boligen og boligen kanskje stiger i verdi, vil din egenkapital bli større. Er boligen verdt 2 millioner og lånet ditt er 1,5 millioner, har du 500 000 i egenkapital.
  • Eiendomsskatt: Dette er en skatt som betales til kommunen på grunnlag av en eiendoms bruttoverdi. Bruttoverdien blir fastsatt særskilt i en egen skattetakst. Satsene skal ligge i området 2-7 promille.
  • Eierleilighet: En leilighet som du har eierett til. Dette kan sammenlignes med andels- og aksjeleiligheter som eies av sammenslutninger (andelslag og boligaksjeselskap) og som du kun vil ha bruksrett til.
  • Fastrentelån: Et lån der renten er avtalt og fast i en bestemt periode. Dette kalles å binde renten på lånet. Normalt er rentebindingsperiodene 3, 5 eller 10 år. Ønsker du å gå ut av en slik avtale før rentebindingsperioden er over, kan du risikere å måtte betale ekstra for å få lov. Hvis renten i samfunnet har falt under din fastrente, vil banken kreve renteforskjellen betalt perioden ut. Motsatt kan du få penger hvis renten i samfunnet har steget etter at du bandt renten, men da er det neppe så aktuelt å avslutte avtalen.
  • Fellesgjeld: Andelsboliger/borettslag blir normalt finansiert ved et felleslån, og dette er fellesgjeld. Hver andelseier står til ansvar for en bestemt del av fellesgjelden. Fellesgjeld kan i unntaksfall finnes hos selveierleiligheter også.
  • Felleskostnader: Felleskostnaden er de beløpene hver andelseiere må betale av fellesgjelden og andre kostnader borettslaget har. De påløper vanligvis hver måned.
  • Festenummer: Festenummer er en del av en enhet i det norske eiendomsregisteret og er unik for hver enkelt bolig. Hver kommune har et bestemt antall gårdsnummer, og de er igjen delt inn i bruksnummer. Under bruksnummerene kan det etableres festenummer.
  • Fleksilån: Se Rammelån
  • Forsikringspremie: Det du skal betale for å ha forsikringen. (Altså ikke en "premie" du får, men en utgift!) Din alder og bosted vil være med å avgjøre hvor mye du skal betale.
  • Førstehjemslån: Ved bruk av førstehjemslån kan du få bankens gunstigste rente på lån inntil 85 % av verdien til kjøp av din første bolig om du er under 34 år. Alt flere banker går over til en ordning med "boliglån for unge" som er det samme som førstehjemslån med forskjellen at du kan bruke denne lånetype så mange ganger du ønsker så lenge du er under 34 år. Førstehjemslånet kan tas opp som enten annuitetslån eller serielån.
  • Gjeldsgrad: Gjeld delt på samlet inntekt. Regnes som oftest for hele husholdningen.
  • Grunnbok: Et register over fast eiendom. Alle heftelser på en eiendom blir ført inn her. Dette gjelder blant annet hvem som er eier av eiendommen og pantelån som påhviler den. Hver enkelt eiendom har sitt eget blad i registeret.
  • Gårdsnummer: Gårdsnummer er en del av en enhet i det norske eiendomsregisteret og er unik for hver enkelt bolig. Hver kommune har et bestemt antall gårdsnummer, og de er igjen delt inn i bruksnummer. Under bruksnummerene kan det etableres festenummer.
  • Gårdsnummer/bruksnummer: Et nummereringssystem for eiendommer. Gårdsnummeret gjelder for den opprinnelige gården. Bruksnummeret gjelder for de enkelte deler den opprinnelige gården er delt inn i. Forkortes Gnr/Bnr.
  • Heftelse: En forpliktelse i form av et pantelån, borett, forkjøpsrett etc. Vanligvis knyttet til fast eiendom.
  • Hovedstol: Betyr selve beløpet som er lånt, ikke medtatt renter.
  • Kausjon: Kausjon innebærer at en tredjemann (din kausjonist) forpliktiger seg til å betale av lånet ditt om det viser seg at du ikke klarer av at betjene det. Det vanligste er at en familiemedlem stiller som kausjonist. Denne personen kan enten kausjonere for hele lånebeløpet eller en del av det.
  • Kjøpesum: Det du må betale for den boligen du ønsker å kjøpe.
  • Lånetakst: En takst over eiendommen som skal gi grunnlag for hvor mye en eiendom kan belånes med. En lånetakst ligger i området 80-85 % av verditaksten. Verditaksten skal tilsvarer markedsverdien av eiendommen.

Les mer om:

  • Medlåntaker: Person som du skal ta opp lånet sammen med. Medlåntaker er ansvarlig for å betjene lånet sammen med hovedlåntaker. Dette vil typisk sett være kjæreste, samboer eller ektefelle men kan også være annen familiemedlem. Merk at hver medlåntaker er ansvarlig for hele lånet og ikke kun sin andel. Dette innebærer at om en medlåntaker får betalingsproblemer vil den andre medlåntakeren bli betalingsansvarlig for hele beløpet. Se også kausjon.
  • Mellomfinansiering: Mellomfinansieringslån er et midlertidig lån som brukes hvis du kjøper ny bolig før den gamle er solgt. Dette løper normalt avdragsfritt og den delen av det nye lånet som er mellomfinansieringen nedbetales når gammel bolig selges.
  • Nedbetalingstid: Antall år du har å betale ned lånet på.
  • Nominell rente: Den nominelle renten utgjør den største kostnaden for boliglånet ditt og vises som et prosenttall. I tillegg til nominell rente tilkommer diverse gebyrer, hvilket betyr at den renten du faktisk må betale alltid vil være høyere enn den nominelle renten. Dette kalles for effektiv rente.
  • Pant: Noe som stilles som sikkerhet for boliglån. At banken får pant i en bolig betyr at de får rett å selge boligen får å få tilbake pengene sine, om låntakeren ikke klarer å betjene lånet på annen måte.
  • Panteattest: En skriftlig attest fra tinglysingskontoret over hvilke panter som påhviler en bestemt bolig.
  • Pantelån: Et lån der det tas sikkerhet med pant. Boliglån i tas i Norge med pant, og er derfor pantelån.
  • Personinntekt: Det skal beregnes personinntekt for personlige skatteytere og trygdede. Arbeidsinntekt, pensjoner, sykepenger, fødselspenger, dagpenger og beregnet personinntekt for aktive eiere som kommer inn under delingsmodellen, utgjør personinntekten. Personinntekten er grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.
  • Rammelån: En lånetype som innebærer at banken gir deg en kredittramme på 60-80% av boligens verdi (betingelsene varierer fra bank til bank). Du styrer selv nedbetalingen og kan også øke kreditten så lenge du holder deg innefor den avtalte rammen. Rammelån er et produkt som bankene tilbyr kunder med trygg og forutsigbar økonomi. Kalles også for Flexilån.
  • Rente: Prisen du betaler for å låne penger.
  • Refinansiering: Det å erstatte et eksisterende boliglån med et nytt lån. Noen av de vanligste årsakene til å refinansiere boliglånet er at man har fått tilbud om et nytt lån med gunstigere rente eller ønsker å øke boliglånet for å finansiere oppussing av boligen eller et bilkjøp.
  • Seksjonsnummer: Nummeret på boligen i en eierseksjon. Alle selveierboliger har et seksjonsnummer.
  • Selveier / selveierleilighet: Å eie egen bolig selv, i motsetting til det å eie boligen indirekte gjennom en sammenslutning (se aksjeleilighet og andelsleilighet). Disse kan som regel fritt selges, kjøpes, leies ut og belånes. Dette er den mest tradisjonelle måten å eie bolig på i Norge.
  • Serielån: Med et serielån betaler du samme avdrag hver måned. Rentene er høyest når nedbetalingen starter og synker gradvis. Dette innebærer at ditt månedlige beløp vil synke litt for hver måned. Serielån gir høyere månedskostnad enn annuitetslån i starten, men er rimeligere over tid.
  • Sikkerhet i annen eiendom: I noen tilfeller stiller man sikkerhet i flere eiendommer for å ta opp et lån. Dette kan være andre boliger du eier men mange bruker også foreldrenes bolig. Klarer ikke du å betjene lånet ditt, kan banken selge den andre eiendommen som du har stillet som sikkerhet (pant) for lånet.
  • Skattetakst: En fastsatt verdi på en eiendom som gir eiendommens ligningsverdi og danner grunnlaget for eiendomsskatten.
  • Skjøte: Et dokument som viser hvem som er eier av en eiendom.
  • Terminbeløp: Summen av det du betaler for hver betalingstermin på et lån. Terminbeløpet er summen av rente, avdrag og gebyrer. Det vanligste er at man betaler hver måned.
  • Tilleggssikkerhet: Noe som stilles for å få bedre lånebetingelser. De vanligste formene for tilleggssikkerhet er kausjon og sikkerhet i annen eiendom. Kausjon innebærer at en tredjemann (din kausjonist) forpliktiger seg til å betale av lånet ditt om det viser seg at du ikke klarer av at betjene det. Sikkerhet i annen eiendom innebærer at banken får pantsikkerhet i annen eiendom i tillegg til den du bruker lånet til å kjøpe.
  • Tinglysing: Registrering av rettigheter og avtaler. Bankene må tinglyse en pant i bolig for at den skal bli gyldig.