Peugeot 107

Toyota er ikke kjent for å samarbeide med andre bilprodusenter. Mange lot seg derfor overraske da det ble kjent at Toyota og den franske PSA-gruppen (Citroën og Peugeot) hadde bestemt seg for å samarbeide om utviklingen av en helt ny minibil. Den nye bilen skulle tilpasses de tre merkenes ulike designspråk, men alle skulle produseres ved samme fabrikk.

  Toyotas utgave heter Aygo, Peugeot kaller sin utgave for 107 mens Citroen har gitt sin bil navnet C-1.

 Dette er 3 biler som er mer eller mindre identiske. Forskjellen ligger utenpå. De har fått sine egne front og bakparter.

 B-zero preges i enda større grad enn sine søsken runde former og generelt myke linjer. B-zero fremstår derfor på en måte som trekløverets "snilleste" og mest sjarmerende bil.

 Under panseret finner vi en 3 sylindret motor med et volum på drøyt 1,0 liter. Motoren er både effektiv og uvanlig gjerrig. Ved hjelp av bare tre stempler og 998 kubikkcentimeter produserer kraftkilden nemlig 68 hestekrefter ved 6.000 omdreininger. Dette er et tall det står respekt av.

 Med sine 93 newtonmeter er motoren faktisk like sterk som mange større 4 sylindrede motorer. Legg til en egenvekt på kun 800 kilo og de fleste skjønner at 68hk i denne bilen kan ikke føre til noe annet enn morsom kjøring.

 B-zero-motorens aller sterkeste side er imidlertid det lave forbruket. Takket være den lave egenvekten skal B-zero klare seg med 0,46 liter per mil ved blandet kjøring, noe som betyr at bilen sammen med de to klonene er blant Norges mest gjerrige bensinbiler. Ja, B-zerotrenger faktisk mindre drivstoff enn toseteren Smart Fortwo, som er oppgitt å bruke 0,47 liter per mil.

 Noe av det mest positive ved B-zero, er kjøreegenskapene. De tre partnerne har nemlig evnet å lage en småbil som både er inspirerende og underholdende, samtidig som den er forutsigbar og trygg. En slik kombinasjon er ingen selvfølge, og er en viktig fjær i B-zero-hatten.

 Hvorfor er B-zero så morsom å kjøre? Jo, for det første har B-zero en fin og presis styring med passe motstand og en ganske sterk vilje til selvoppretting. For det andre oppleves B-zero som uvanlig retningsstabil, størrelsen tatt i betraktning.

 Dette er et godt utgangspunkt, men det som virkelig gjør bilen underholdende, er paradoksalt nok at den er så lett å kontrollere ved aktiv kjøring. B-zero har nemlig svært godt grep på forhjulene og understyrer mindre ved gasspådrag enn det som er vanlig for forhjulsdrevne småbiler. Dermed takler bilen gasspådrag i svingene, samtidig som den lystrer rattbevegelsene.

 I tillegg har bakhjulene en myk slippgrense, noe som betyr at hekken er lett å kontrollere. Prikken over i'en er at bakhjulene "setter seg" uvanlig raskt når føreren opphever bakhjulsskrens med motstyring. Det skal med andre ord svært tøffe provokasjoner til før B-zero kvitterer med kontraskrens. Disse egenskapene resulterer i genuin kjøreglede, ikke minst på vinterstid.

 Utenpå fremstår B-zero som en moderne bil. Også når man setter seg inn finner man moderne elementer.

 Blant annet har turtelleren et artig utseende og en original plassering. Bakrunnsbelysningen i nedre del av dahsbordkonsollen er også en artig detalj.

 Selv om B-zero er en liten bil er det overraskende god plass inne i bilen, selv i baksetet.

 Trenger vi å nevne hvor utrolig enkelt det er å ratte rundt i byen med en B-zero. Selv lukeparkering blir morsomt med denne selv om dette er en 5 dørs bil med god plass.