Lancia

Siden du ser på denne annonsen, er du sannsynligvis allerede blant de utvalgte som har sansen for dette italienske bilmerket.
Ingen andre merker har flere seire i VM i rally/WRC, enn Lancia, og Fulvia var modellen som startet det hele i 1972.
Min fascinasjon for Fulvia startet med at jeg leste flere reportasjer om modellen, hvor forfatterne var samstemte i sin lovprisning av såvel bilens avanserte teknikk, som kjøreegenskapene og - ikke minst - det vakre designet. Jo mere jeg leste, jo kraftigere vokste «vil ha»-følelsen på meg. I 2003 kom endelig muligheten til meg. Uten å ha sett eller prøvd bilen, kjøpte jeg min første Fulvia Coupé, og det ble starten på et lidenskapelig forhold.. Lettkjørt, morsom, pålitelig og driftssikker - i kombinasjon med dette subtile, italienske rallygenet ga den meg utallige gode opplevelser - og ingen dårlige.
Som så mange andre, ble også jeg grepet av «to-fot-syken», og siden jeg hadde blitt innviet i hele det fascinerende modellutvalget, så i 2009 måtte Fulviaen vike for en annen Lanciamodell.
Sånt gjør man som kjent ikke ustraffet, og savnet etter Fulvia oppsto omtrent idet den akselererte ut porten. Da jeg i 2014 returnerte til Norge etter noen år i utlandet, ymtet jeg stadig frempå om hvor stas det ville vært med Fulvia igjen. Det var imidlertid lettere sagt enn gjort, men i 2019 dukket denne blå opp, og jeg slo til. Det er en «sen» Fulvia, nærmere bestemt en Serie 3, 1975-modell.
Det som møtte meg, var en vakker, blå metallic, substansielt sunn og frisk bil. Jeg overtok den med noen feil og mangler, som jeg rakt utbedret, og fikk bilen EU-godkjent. Bilen var i praksis rustfri, bortsett fra et rusthull på panelet i forkant av høyre bakhjul. Dette ble profesjonelt reparert i forbindelse med at en ripe i lakken langs høyre side ble utbedret og, alt ble lakkert.
Per i dag er bilen tilnærmet like hel og sunn. Det er noe rust i bakkant av bakre hjulbuer (se bilder),og jeg har observert tre rustbobler.
Jeg har demontert hele varmeanlegget og byttet viftemotor, varmekran, pianotråd til en regulator, samt et spjell. Siden jeg hadde demontert midtkonsoll og alt under frontruta, benyttet jeg anledningen til å bytte ut den originale dashbordplaten i treimitert plast med en ny i ekte, lekkert, lakkert treverk, kjøpt fra https://www.pieces-fulvia.com/oil-filter-support-lancia-fulvia-all-models.htm i Frankrike, og girkule fra samme sted. Jeg oppgraderte også fra originalratt til et klassisk, tre-eket Nardi treratt.
Interiøret for øvrig helt originalt, i et oppsiktsvekkende, kult fargeskjema, slik italienere er så gode til: creme-fargede seter i vinyl uten rifter eller hull, med høydejusterbare nakkestøtter, noe som kun ble levert på de sene utgavene.. på gulvet er det grønne tepper med smale striper og innvevd Fulvia-logo, og i tillegg er det sorte tekstilmatter med blå Lancia-logo. Under teppene ser det rustfritt ut.
Bilen er registrert for fire, med rullebelter foran og to-punktsbelter i baksetet (som for øvrig egner seg best for mindre barn).
Under panseret finner du en smått legendarisk, skråstilt «trang» V4-motor på 1,3 liter og 91 hester. Den er koblet til en femtrinns «dogleg» gearkasse, og bilen er forhjulsdrevet. Det er skivebremser på alle fire hjul.
I forbindelse med EU-kontroll for et år siden ble det meste, bortsett fra skiver, byttet i bremsene: nye kalippere, klosser, slanger og rør, samt hovedbremsesylinder. Den fikk også fire nye dekk fra Nokian, og disse sitter på sjeldne Compagnolo lettmetallfelger.
Det følger noen deler med: originalratt, flere andre ratt, originalt dashbord-panel, chromelist, lydpotte, samt noen smådeler.
Denne temperamentsfulle italienske damen fylte femti år i år. I løpet av disse årene har hun opplevd mye, og flyttet over landegrenser: etter å ha tilbrakt 24 år i Italia, flyttet hun i 1999 til Nederland, og videre til Sverige i 2012 I 2014 kom hun til Norge, hvor jeg er tredje eier.
Det foreligger ganske mye dokumentasjon, bl a mange bilder fra en omfattende renovering. Den oppgitte kilometerstanden er hva bilen viser i dag, men bilen har ganske sikkert rundet en gang eller to. I mitt eie har den gått et par hundre mil i året.
Den er altså ikke ny, og dermed vil den sette pris på å komme til en ny, omsorgsfull eier.
Kom gjerne på en inspeksjon og en prøvetur. Kanskje blir du også bitt av Fulvia-viruset, og kanskje er det akkurat du som skal ta over ansvaret for denne vakre Bella’en?
Mens du grubler, kan du jo ta en titt på den vedlagte YouTube-linken. Ikke min bil, men en helt tilsvarende 1975-modell. Deilig, eller hva?😊🇮🇹