Citroen XM

As good as new!

XM 2.0 monopoint injection, dvs en litt enklere modell, med litt mindre elektronikk - og dermed mindre som ikke virker med årene. Denne har imidlertid ikke gått så langt, og har derfor blitt utsatt for langt mindre slitasje. 35.000 km på 35 år innebærer imidlertid mye stillstand, som heller ikke utelukkende er av det gode. Blant annet er det litt lekkasje fra en sliten hette ved høyre demper bak.

Puritanere har bemerket at bilen er stylet i forhold til originalen. Dette omfatter spoilere bak, og noe i fronten. For oss mer troløse, ser det bra ut!

Bilen ble valgt til årets bil i Europa i 1990.

Det er en underlig følelse å kjøre den. Man ser på innredningen at det er gammel bil. Ikke fordi det er slitt, men fordidet har en gammeldags stil. Av den grunn, og av motorlyd mv, føles det som å kjøre en ny bil.

Bilen yter "bare" 110 hk, men aerodynamisk form sørger for at toppfarten er oppgitt å være 192 km/t. Det bør holde!

Bilen har aldri vært kjørt om vinteren. Det er derfor ikke originale vinterdekk til den, men jeg har fire piggfrie Volvo-hjul som skal passe.

Bilen har tilbrakt vintrene innendørs, så det finnes ikke rust. Jeg har forsøkt å ta noen bilder, som ikke ble særlig vellykkede.

Dette er en bil som kan lagres, og bli stadig mer verdt. Eller den kan være en god bruksbil hvor nybil-følelsen vil vare lenge - og som med alminnelig vedlikehold har et par hundre tusen km foran seg. (Jeg har en annen XM som har gått 250.000, og er som fortsatt er trygg og behagelig.)

Prisen er vanskelig å sette! Det er ikke så mye å sammenligne med. Bruktpriser på XM'er varierer mer med kjørelengde og stand, enn årsmodell. Denne er nesten som ny. Lite kjørt, og rustfri.

Det eneste negative jeg kommer på, er at det klirrer litt i høyre dør. Hjulene rister en del fra 70-80 km/t. Kombinasjonen er irriterende.

Innkjøpet var litt impulspreget! Jeg har en XM fra før, som har gått 250.000 og er nesten like god! Så tenkte jeg at det hadde vært fint med en "nesten ny" XM. Den ble kjøpt uprøvd fra ferie. Jeg har protese på høyre fot, og bruker derfor nesten bare automat, men har også fått det til ganske greit med manuelt gir også. Jeg fikk imidlertid problemer med pedalenes plassering, og hadde flere nesten-ulykker på kjøreturen fra Bodø til Oslo. Problemene fortsatte, så det var mer enn en vanesak. (Det verste var at jeg omtrent samtidig kjøpte en 1990 Saab som bare hadde gått 20.000.) Så nå må det ryddes opp!

Gårdsplassen skal ryddes. Så jeg er mottakelig for seriøse bud!