Albin 78 Cirrus

Ship O‘Hoi!


Etter nærmere tre år som flytende bohem gjorde jeg for noen år siden et forsøk på å plassere begge beina på landjorda. Funka sånn litt under middels vil jeg påstå, men vi prøver igjen. Denne gangen går vi all in. Det betyr at drømmedama og jeg må ta ut skilsmisse. Kjipt for meg. Flaks for deg. For da åpner det seg en alle tiders mulighet for deg til å få overta en stor liten herlighet av en seilbåt nå som det endelig går mot vår.




Kjøpte "Haveje" i Oslofjorden sensommeren 2020, og overvintret i sørlige farvann før jeg påfølgende år seilte henne nordover til Bodø. Et to måneders langt eventyr langs en fantastisk kyst som bød på alt fra nakenseiling i steikende sol langs Trøndelag til liten storm og bølgesurfing langs en vill og vakker vestlandskyst. Skuta har med tiden blitt en erfaren krysser av Vestfjorden, og har vært en perfekt følgesvenn på mangt et tokt de siste årene i områdene fra Bodø, nord mot Steigen og over i Lofoten på jakt etter eventyr.




Skuta føles trygg og god med en solid finnekjøl på nærmere et tonn under vannlinja, noe som ble bekreftet av en gammel ringrev jeg møtte i ei havn sørpå. Fikk fortalt at båter av samme typen hadde seilt jorda rundt flere ganger, og at skuta tålte mye mer sjø og krevende forhold enn mannskapet ombord. I retrospekt har jeg fundert over om det var skryt til båten eller et stikk til skipper'n han kom med - der jeg valgte å tro at det var det første.




Med skuta følger det et Lundh storseil og to fokker av eldre dato. Den største fokken er teipet i en søm, men har levert bra for den turseiling jeg har bedrevet. Det følger også med en knakende tøff retro spinnaker jeg endte opp med etter en litt fuktig kveld på puben "Smutthullet" når jeg lå værfast i Ålesund på tur nordover kysten, men har ikke fått rota meg til å rigge båten for å teste denne enda.




Om vinden svikter eller du ikke vil seile sikksakk mellom store cabincruisere inn i havn mens hummer-røde rekepillere sitter storøyde på flybridgen finner du en Volvo Penta MD5 på 7,5hk med 110S-drev under trappa, men denne trenger litt sårt kjært kjærlighet og omsorg for å bidra til eventyret. Dette skal vi komme tilbake til rimelig snart. Og dykker du under skuta vil du få øye på en Gori to-bladet foldepropell som bidrar til en marsjfart på 5-5,5 knop når du har vært flink med vårpussen, pentaen under trappa er tilbake i godslaget og du forhåpentligvis ikke har bestemt deg for å gå motstrøms gjennom Raftsundet.




Og så var det motoren, ja. Den gode gamle Volvo Penta-en fikk servert et ublidt påfyll av bensin i stedet for diesel under et vinterseilas utenfor Bodø, og svarte med en akutt blanding av manneinfluensa og hostende kols før den ble kvalt av en noe lettere forfjamset kaptein. Ankeret ble sluppet og det ble en lang ettermiddag i påvente av vind. Heldigvis ikke en sjeldenhet i Nord-Norge. Så vi fikk kryssa oss i havn til stor underholdning for kveldstraskerne ute på moloen.




Motoren har stått urørt siden. Kun tatt er raskt blikk visuelt og sett at eksosmanifoil er sprukket. Bør nok få byttet denne, tømt tank og slanger, byttet filter, ny olje og fersk diesel - og gjerne sett over systemet før man tester humøret, hvem vet. Tør ikke si noe om status på penta-gampen, da jeg verken har funnet Snåsamannen på slektstreet eller har evna å spå lottorekka så langt i livet - men er nok en fordel om om du har troen på tilgivelse - gjerne i god tid før du skal slå av en prat med gode gamle Peter ved Perleporten.




Planen var egentlig å få orden på dette i vår, men ser at tiden ikke strekker til. Så da må vi bare innse at skuta trenger en ny kaptein - sulteforet for et eventyr på bøljan blå!




Mange mener at Albin Cirrus er så nært den perfekte lille, store seilbåten du kan komme. Og jeg nøler ikke med å stille meg bak den påstanden. Skuta er liten nok til å lystre den minste rorbevegelse og være hendig inni trange havner (også blant åttåførti Princess-yachter på Aker Brygge), men likevel stor nok til å by på bo-komfort og en følelse av trygghet på sjøen. Det er ikke en luksusbåt, men om du ikke er tre-og-en-halv meter høy eller har planer om å danse swing nede i kahytten tror jeg du vil finne deg godt til rette.




Av og til ved kraftig regn eller mye sjø (der bølger slår over dekk) kan det legge seg litt vann i kjølsvinet. Har en mistanke om at det sniker seg inn via skrue på dekk ved en liten skade på ene rekkestøtten når det skyller over eller regner intenst, så en liten runde med sikaflex eller noe annet lurt her kan muligens gjøre susen. Ellers ble det byttet til en litt større dynamo på motor i 2021, så her får godt påfyll av strøm på batterier under motorgange om det måtte trengs. Dette forutsetter selvfølgelig at syndsforlatelse og tilgivelse foreligger fra oven (eller under?). Og gampen under trappa igjen begynner å dunke taktfast til Lofotvisa.




Alle skroggjennomføringer ble byttet av Bærum Plast i 2017, og nytt pumpetoalett ble satt inn. Tidligere eier har pusset, oljet og lakkerte trefalter ombord, samt "oppgradert" alle puter/madrasser med 5cm ekstra skumgummi og trukket om i lyst, slitesterkt stoff. Det gjør at trivselsnivået nede i kahytten er hevet et par ekstra hakk.




En Zodiac gummibåt ligger klar på dekk (ville anbefalt deg å blåse den opp først, men ingen tvang selvfølgelig). Rasende kjekt for å farte rundt mellom holmer og skjær og inn til gudsforlatte hvite strender mens seilbåten ligger og koser seg på svai.




I toppen av masta sitter en vindmåler av typen Nasa Target - i tilfelle du plutselig skulle lure på om det faktisk blåser så mye som det føles rundt øra. Skulle du få lyst til å slenge beina på rekka og nyte en radler i solgangsbrisens sus, kan du med god samvittighet overlate roret til Raymarine ST-2000, som styrer skuta som en ekte autopilot-helt. Og skulle det nå bli så behagelig at du dupper av, og Ray (marine) i mellomtiden styrer deg rett mot et skjær som bestemmer seg for å sprette opp midt i kurslinja (har ikke skjedd - ennå), ja da kan du jo få bruk for mobiltelefonen din. Og når du i panikk brøler inn i telefonen, er det bare å håpe at du takket ja til det litt for dyre Telenor-abonnementet sist de ringte. For etter min erfaring: det er det eneste som faktisk funker langs kysten.




Verdt å nevne at "Haveje" er oppgradert med utstyr for nærmere 35000kr siste par årene, så her har du en alle tiders mulighet til å få masse båt, stæsj og flere tonn (nærmere bestemt 2350kg + utstyr) med seilglede på kjøpet.




Skuta har som sagt tatt livet helt med ro nedi havna i Bodø gjennom vinteren. Fikk seg en tur på land for litt skrogkjærlighet og en deilig god bunnsmørning i fjor sommer, men ryktes at det gror godt både i Bodø/Glimt og nedi vannmassene om dagen. Så blir nok ikke noen fartsrekord over Vestfjorden denne helga med verken seil eller en litt molefonken motor.


Ellers kjapt oppsumert:


- Gassalarm / CO-alarm


- Boss Audio System i cockpit


- Finnekjøl av jern på nærmere 1 tonn.


- Oppblåsbar jolle


- Vanntank 100l


- Dieseltank ca 20l


- Pumpepedal/kran for både ferskvann og saltvann i vasken






Prisantydning: 35.000 kr – eller omtrent det samme som en middels minus full skattekiste med gullmynter, gamle sjørøverkart og en halvflaske rom.


Men for den rette kapteinen - en med sansen for sjøsprøyt i håret og med et kompass som helst peker alle andre veier enn dit man skal i brystlomma skal vi nok alltids bli enige.


Det er ikke helt uten vemod jeg lar henne gå. Hun var jo drømmedama. Stor eventyrlyst og aldri noe mas om å dra på IKEA. Alltid vært der, stødig og sjarmerende. Men alle eventyr har en slutt – også mitt med Haveje. Nå er det på tide at en ny kaptein trer om bord, og gir henne det hun lengter etter mest: vind i seilene, latter i lugaren og nye eventyr i horisonten.


For eventyret Haveje er ikke over – det bare venter på neste kapittel.