Bildegalleri
(1/11)
Frank A. Jenssen. Torsk. Fisken som skapte Norge. 2. opplag. 2012. Kagge forlag.
Til salgs550 kr
Beskrivelse
Frank A. Jenssen. Torsk. Fisken som skapte Norge. 2. opplag. 2012. Kagge forlag.
Norge hadde aldri blitt nasjonen Norge uten torsken. Når oljen blir borte, vil torsken fortsatt svømme rundt i havet vårt. Torsken har preget norske matfat og norsk eksport fra vikingtiden og frem til i dag. I den kjølige nordnorske vinden tørket man torsken. Klippfisken ble en handelsvare over hele Europa, og med denne kunne norske fiskere bytte til seg edle varer. Du får lese den fascinerende historien om de fattige fiskerne i de små båtene på det store, farlige havet som rommet gull. Og de mektige væreierne som forsynte seg grådig, for ikke å snakke om kirkens menn. Dette er også en bok om torsken i dag. Om fisket, foredlingen, eksporten og maten. Frank A. Jenssen forteller de gode historiene. Hvor har fiskebåtene navnet fra? Hvilken type klippfisk foretrekker de på Sicilia? Og hvorfor får alltid noen mer torsk enn andre? Frank A. Jenssen bor i Svolvær og driver et suksessrikt galleri med en samling av kunst fra Lofoten. Han har ledet det populære programmet Naturens verden på NRK P1. Han vant Tarjei Vesaas' debutantpris i 1981 og har fått strålende mottakelse for romanene Lengselens år og Snøen er aldri hvit. Jenssen har også forfattet flere bøker om Lofoten og lofotfisket.
Torsken gjorde det mulig å skape et helt rike og lutefisk, hevder forfatter Frank A. Jenssen i sin bok Torsk. Torskefisket har vært en viktig del av norsk hverdag helt siden middelalderen, og med underholdende penn har Jenssen gjort historien om torsken og om fisket i gammel og ny tid tilgjengelig og levende for oss.
Tørrfisken som reddet landet
Vikingenes viktigste våpen var ikke sverdet, men skreien som folk langs kysten hadde lært seg å tørke. Den var avgjørende som proviant, men også som handelsvare. Oppfinnelsen av tørrfisken var genial. Tørrfisken ga næringsrik mat med ubegrenset datostempling. Det fins faktisk folk som har spist tørrfisk som er femti år gammel, og som har overlevd fint, uten varige mén ... hevder Jenssen. Fra begynnelsen av 900-tallet ble det tørket skrei i Lofoten, og torsken åpnet veien til Europa. Handelsveiene gikk til å begynne med til England og østersjølandene, men etter hvert som den katolske kirken skjerpet kravene om ikke bare avholdenhet fra sex, men også fra kjøtt under fasten, åpnet dørene seg for markeder i Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Tettsteder og byer i nord vokste fram, og skatter av stadig større inntekter ble brukt til krig og kirkebygg. Blant dem Nidarosdomen som ble påbegynt på 1100-tallet.
På redskapen skal fiskeren kjennes
Jenssen beskriver seks måter å fiske torsk på: Juksa, linefiske, garn, snurrevad, trålfiske og rusefiske. Juksa er det eldste redskapet og består av et snøre med én stor og noen mindre kroker i enden. De tidligste krokene var laget av bein. Av nyere dato er imidlertid rusefisket. Det kom til Norge rundt 1900-tallet, og dette fisket brukes også av hobbyfiskere. Det gir ikke de helt store kvanta og ruver ikke i nasjonalbudsjettet, mener forfatteren. Og juletorsken skal helst være fanget i ruser som gir den beste kvaliteten på bordet. Fisken er nemlig livs levandes og sprellende når rusene blir tatt om bord.
Vi kan takke til tider hardt prøvede yrkesfiskere for fersk torsk, lutefisk, og klippfisk. Og Jenssen gir også ordet til disse havets slitere som utsettes for dårlig vær, kulde og farer. Og som ikke kan tenke seg noe annet yrke. Som Frann Fridthjov Nygård: En optimal måte å leve på, er det. Jeg er en fri mann, møter natur og spenning hver dag, og kommer ofte til lands som et lykkelig menneske.
Et navn skal båten ha
Fiskerne er oppfinnsomme når de skal gi båten navn. En fiskebåt kan hete Amor , Sony Boy eller LillEva . Ofte er det en historie bak navnevalget. For eksempel kan båten få navn etter et skjær man har reddet seg inn på i møkkavær. Eller man oppkaller båten etter hjemplassen sin eller en av ungene. Guttungen til Bjørn Bendiksen hørte stadig faren si at de måtte ause båten. Til slutt trodde gutten det var navnet på båten, og dermed ble den hetende Aus båten
God forvaltning
Vi har en livskraftig torskebestand utenfor norskekysten og i Barentshavet takket være en god forvaltningspolititikk. Utsiktene for de kommende årene er oppløftende, og mange mener at det er torsken, og ikke olja, som er vårt gull. Torsken sørger for et årlig bidrag på rundt 7 milliarder, og er på lang sikt verdt mye mer enn olja utenfor Lofoten. Når olja er borte, vil torsken fremdeles svømme rundt i havet vårt, så fremt vi greier å gjøre en god jobb med å forvalte den riktig.
Norge hadde aldri blitt nasjonen Norge uten torsken. Når oljen blir borte, vil torsken fortsatt svømme rundt i havet vårt. Torsken har preget norske matfat og norsk eksport fra vikingtiden og frem til i dag. I den kjølige nordnorske vinden tørket man torsken. Klippfisken ble en handelsvare over hele Europa, og med denne kunne norske fiskere bytte til seg edle varer. Du får lese den fascinerende historien om de fattige fiskerne i de små båtene på det store, farlige havet som rommet gull. Og de mektige væreierne som forsynte seg grådig, for ikke å snakke om kirkens menn. Dette er også en bok om torsken i dag. Om fisket, foredlingen, eksporten og maten. Frank A. Jenssen forteller de gode historiene. Hvor har fiskebåtene navnet fra? Hvilken type klippfisk foretrekker de på Sicilia? Og hvorfor får alltid noen mer torsk enn andre? Frank A. Jenssen bor i Svolvær og driver et suksessrikt galleri med en samling av kunst fra Lofoten. Han har ledet det populære programmet Naturens verden på NRK P1. Han vant Tarjei Vesaas' debutantpris i 1981 og har fått strålende mottakelse for romanene Lengselens år og Snøen er aldri hvit. Jenssen har også forfattet flere bøker om Lofoten og lofotfisket.
Torsken gjorde det mulig å skape et helt rike og lutefisk, hevder forfatter Frank A. Jenssen i sin bok Torsk. Torskefisket har vært en viktig del av norsk hverdag helt siden middelalderen, og med underholdende penn har Jenssen gjort historien om torsken og om fisket i gammel og ny tid tilgjengelig og levende for oss.
Tørrfisken som reddet landet
Vikingenes viktigste våpen var ikke sverdet, men skreien som folk langs kysten hadde lært seg å tørke. Den var avgjørende som proviant, men også som handelsvare. Oppfinnelsen av tørrfisken var genial. Tørrfisken ga næringsrik mat med ubegrenset datostempling. Det fins faktisk folk som har spist tørrfisk som er femti år gammel, og som har overlevd fint, uten varige mén ... hevder Jenssen. Fra begynnelsen av 900-tallet ble det tørket skrei i Lofoten, og torsken åpnet veien til Europa. Handelsveiene gikk til å begynne med til England og østersjølandene, men etter hvert som den katolske kirken skjerpet kravene om ikke bare avholdenhet fra sex, men også fra kjøtt under fasten, åpnet dørene seg for markeder i Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Tettsteder og byer i nord vokste fram, og skatter av stadig større inntekter ble brukt til krig og kirkebygg. Blant dem Nidarosdomen som ble påbegynt på 1100-tallet.
På redskapen skal fiskeren kjennes
Jenssen beskriver seks måter å fiske torsk på: Juksa, linefiske, garn, snurrevad, trålfiske og rusefiske. Juksa er det eldste redskapet og består av et snøre med én stor og noen mindre kroker i enden. De tidligste krokene var laget av bein. Av nyere dato er imidlertid rusefisket. Det kom til Norge rundt 1900-tallet, og dette fisket brukes også av hobbyfiskere. Det gir ikke de helt store kvanta og ruver ikke i nasjonalbudsjettet, mener forfatteren. Og juletorsken skal helst være fanget i ruser som gir den beste kvaliteten på bordet. Fisken er nemlig livs levandes og sprellende når rusene blir tatt om bord.
Vi kan takke til tider hardt prøvede yrkesfiskere for fersk torsk, lutefisk, og klippfisk. Og Jenssen gir også ordet til disse havets slitere som utsettes for dårlig vær, kulde og farer. Og som ikke kan tenke seg noe annet yrke. Som Frann Fridthjov Nygård: En optimal måte å leve på, er det. Jeg er en fri mann, møter natur og spenning hver dag, og kommer ofte til lands som et lykkelig menneske.
Et navn skal båten ha
Fiskerne er oppfinnsomme når de skal gi båten navn. En fiskebåt kan hete Amor , Sony Boy eller LillEva . Ofte er det en historie bak navnevalget. For eksempel kan båten få navn etter et skjær man har reddet seg inn på i møkkavær. Eller man oppkaller båten etter hjemplassen sin eller en av ungene. Guttungen til Bjørn Bendiksen hørte stadig faren si at de måtte ause båten. Til slutt trodde gutten det var navnet på båten, og dermed ble den hetende Aus båten
God forvaltning
Vi har en livskraftig torskebestand utenfor norskekysten og i Barentshavet takket være en god forvaltningspolititikk. Utsiktene for de kommende årene er oppløftende, og mange mener at det er torsken, og ikke olja, som er vårt gull. Torsken sørger for et årlig bidrag på rundt 7 milliarder, og er på lang sikt verdt mye mer enn olja utenfor Lofoten. Når olja er borte, vil torsken fremdeles svømme rundt i havet vårt, så fremt vi greier å gjøre en god jobb med å forvalte den riktig.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Generell info
Hentes i Oslo eller sendes. Ring eller tekst til 915 44 248 for å diskutere hentingen eller sendingen.
Beliggenhet
| FINN-kode | 450379216 |
|---|---|
| Sist endret | 9.2.2026 kl. 22:00 |
