Bildegalleri
(1/1)
Ferdinand Barbedienne - Byste, Sculpture bronze buste Christ Clésinger fondeur F
Til salgs10 266 kr
Beskrivelse
*Jean-Baptiste Clsinger
Fransk skulptr og maler (fdt i Besanon 20. oktober 1814, dde i Paris 5. januar 1883), snn av skulptren Georges Clsinger, Auguste Clsinger studerer skulptur, med sin far som tar ham med til Roma, i atten r gammel. I denne byen flger Clsinger undervisningen til skulptren Thorvaldsen. Han vender tilbake til Frankrike og reiser til Paris i 1838 (etter et opphold i Sveits), for melde seg i et kavalleriregiment i garnison, i Melun. Han blir sekretr for general Bougenel, (hvis bust han hadde laget) som fr ham tillatelse til bo i Paris og fortsette studiene. P anbefaling av maleren Jean Gigoux, som ogs kommer fra Besanon, gr han inn i David d'Angers' atelier i 1839, uten vre der lenge. Mellom 1840 og 1841 arbeider han i Sveits, i Lausanne, og produserer flere busts: Le docteur Scretan; Le gnral Laharpe, Deretter oppholder han seg i Firenze, hvorfra han sender en bust av Jules Valdahon til sin frste deltakelse p Salonet (1843). I 1847 gifter han seg med datteren til Georges Sand og baron Dudevant (en separating fulgte fem r senere). Clsinger mottar noen bestillinger fra staten: La Tragdie (portrett av skuespillerinnen Rachel), en hestestatue av Franois I (reist i Louvre-siden og svrt kritisert, dette verket ble der bare noen mneder), Louise de Savoie (Jardin du Luxembourg), la Fraternit (reist ved Champ de Mars). Skuffet over manglende suksess av verkene sine, eksilerer Clsinger seg til Italia fra 1856 til 1864. Fra 1859 sender han regelmessig verkene sine til Salon. P etterskudd fr han en bestilling til Militrskolen av fire rytterstatuer til fasaden av cole militaire i Paris. Statene av Marceau, Hoche og Klber ble levert, mens den av Carnot ikke ble ferdigstilt. Han er forfatter av flere portretter og busts: Frdric Chopin; Ledru-Rollin; Thophile Gautier (stor beundrer av Clsinger); Achille Fould; Eugne Scribe; George Sand; Mac-Mahon; marskalk Sbastiani; hertug av Nemours; hertug av Reichstadt. Han arbeider for kirkene Saint-Sulpice (To knelende engler, Pieta), Saint Pierre Saint Paul i Villeneuve-le-Roi (Bust av Jomfru Maria), Saint Pierre i Besanon (La Vierge et l'Enfant Jsus). Clsinger er ogs episodisk en dyreskulptr: Tyr som kjemper mot ulv; Seirende tyr, Kamp mellom romerske taure, Buffle og bison, Seirende tyr, To lver.
Som maler viser han noen malerier i Saloner. Han oppndde en medalje av tredje klasse i 1846, en medalje av andre klasse i 1847 (Femme pique par le serpent), en medalje av frste klasse i 1848 (Bacchante couche). Han ble dekorert med Lgion dhonneur i 1849, utnevnt til offiser i 1864.
**Ferdinand Barbedienne (1810-1892)**
var en fransk industrimann. Han er hovedsakelig kjent for sin bronsefabrikk som produserte kunstreproduksjoner. Snnen av en beskeden bonde fra Normandie, han tjente sin frste formue i tapetbransjen fr han slo seg sammen i 1838 med mekanikeren Achille Collas (1795-1859), som hadde oppfunnet en metode for reproduksjon i bronse i mindre skala av kunstverk. I 1839 grunnla Barbedienne firmaet der han fikk gjengitt i bronse de fleste av Europas museumsstatuer, tilstrekkelig redusert i strrelse til pryde moderne innredninger. Hans id var demokratisere kunsten, ved gjre trofaste reproduksjoner av mesterverk tilgjengelige. Temaene som ble valgt er ofte allegoriske, og trekker i stor grad p det antikke repertoaret. Ogs i dag er det ganske vanlig finne i bourgeois-hjem bronser signert Barbedienne. Han anvendte sine metoder p arbeidet til skulptrene i sin samtid (Barye, Fremiet, Mne, osv.) og skapte svrt mange bronsemodeller for mbelbruk, emaljer, cloisonn, hy- og lavrelieffer i treverk osv. Gjennom de utgavekontraktene han tilbudte dem, bidro han til deres suksess ved spredning av verkene. Ettersom han ikke hadde barn, var det hans nev og etterflger, Gustave Leblanc-Barbedienne, som utviklet stperiet ved spesialisere seg i monumentale bronser. I Frankrike er mange minnesmonumenter over falne signert Leblanc-Barbedienne. Kvaliteten p stpingen, ciseleringen og patineringen, som var sregen for Barbedienne, gjorde at signaturen til stperen etter hvert fikk strre betydning. Takket vre Ferdinand Barbedienne ble forholdet mellom skulptr og stper analogt med forholdet mellom komponist og utver i musikk. Ferdinand Barbedienne hviler p Pre-Lachaise i Paris.
Dimensjoner
Bysteml ca. 32 cm
Skulderbredde 22 cm
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Frankrike
| FINN-kode | 449501774 |
|---|---|
| Sist endret | 4.2.2026 kl. 13:16 |
