Fiks ferdig
400 kr
Bildegalleri
(1/18)
Ulf Hård af Segerstad. Nordisk Brukskunst. På norsk ved Oss Hølaas. 1961
Til salgs500 kr
Beskrivelse
Ulf Hård af Segerstad. Nordisk Brukskunst. På norsk ved Oss Hølaas. Gyldendal norsk forlag. Oslo 1961.
Odd Hølaas var en allsidig skribent og journalist som oversatte skjønnlitteratur og sakprosa fra flere språk, først og fremst amerikansk-engelsk. Antallet titler Hølaas oversatte, er ikke overveldende, men han var pennefør og svært språkbevisst i alt han gjorde. Blant forfatterne han oversatte var Jack London, Thornton Wilder og danske Thorkild Hansen.
Oddleiv Sigurd Bang Hølaas ble født 27. mars 1898 i Tveit kommune (i dag Kristiansand),[1] som den gang var en utpreget jordbrukskommune med en befolkning på nærmere 1800 mennesker fordelt på 323 gårder.[2] Oddleiv Sigurd ble imidlertid ikke født inn i en bondefamilie. Foreldrene var lege Oddleiv Magne Hølaas, som han ble oppkalt etter, og Aasta Bang. Hun var to år eldre enn sin mann og overlevde ham med 38 år. Oddleiv Sigurd var 17 år gammel da han mistet sin far. I voksen alder brukte han ikke annet navn enn Odd Hølaas. Odds farfar, Andreas Hølaas, var målmann, venstrepolitiker og en god venn av forfatteren Arne Garborg (han er modell til romanfiguren Markus Olivarius Markussen, som opptrer i Garborgs nøkkelromaner Bondestudentar og Mandfolk). Fra 1888 til sin død i 1907 var han fogd i Setesdalen.[3] Odd Hølaas ble med andre ord født inn i det dannede borgerskap.
I 1918 finner vi ham som nyansatt journalist i Nationen, etter en periode som lærling i Christiansands Tidende. Han var tjue år gammel og hadde formodentlig ikke rukket å ta noen videre utdanning utover artium. I folketellingen fra 1923 er han oppført som ugift journalist med bostedsadresse Eckersbergs gate 2 i Kristiania, på beste vestkant. Tre år senere giftet han seg med tekstilkunstneren Kjellaug Skajaa. I Nationen virket Hølaas frem til 1924, da han begynte å skrive for avisen Tidens Tegn, som forble hans arbeidsplass til 1940. I ti av disse årene var han avisens kunstkritiker, og gjennom hele yrkeslivet viste han en levende interesse for billedkunst. En kort periode (1945–46) var han formann i Kunstnerforeningen. Kunst var også tema for mye av det Hølaas skrev. Den av bøkene hans som nok fikk mest utbredelse og oppmerksomhet, var monografien Th. Kittelsen – den norske faun, som kom ut på Gyldendal i 1941, og senere i nytt opplag i 1957 og 1959. Essaysamlingen Øyne som ser – et galleri av kunstnere (Gyldendal, 1964) fikk også god mottakelse.
Som journalist og essayist fikk Odd Hølaas tidlig ord på seg for å være en kresen stilist. I en nekrolog i Dagbladet 4. mars 1968, oppsummerer signaturen SS (Simen Skjønsberg) Hølaas’ skrivemåte slik: En lun, usensasjonell stil, uten ett eneste utspekulert adjektiv, uten ett eneste krumspring, uten noen dvelen ved en lykkelig formulering. Man vil nesten si: en stil så naturlig at den grenser mot det alminnelige. En mer moderne leser vil kanskje oppleve stilen hans som noe mer kunstlet. I doktoravhandlingen Forhandlinger med historien har Marit Paasche denne betraktningen: Hølaas har en sterk hang til adjektivbruk, fortettet stemning, mytiske drag .
Det var mens han skrev for Tidens Tegn at Hølaas kom i gang med sitt virke som oversetter, med utgivelsen av rumenske Panaït Istratis roman Kyra Kyralina på norsk i 1929. Dette var året Sigurd Hoel lanserte sin legendariske gule serie, en rekke oversettelser av moderne, høyverdig verdenslitteratur (riktignok med sterk slagside mot amerikanske titler), og Kyra Kyralina var seriens fjerde tittel. Istrati ble regnet som litt av en litterær sensasjon i sin samtid (sammen med Ernest Hemingway er han den eneste forfatteren som er representert med hele tre titler i Den gule serie). Det er uvisst hvor stø Hølaas var i fransk, som er bokens originalspråk – han oversatte i alle fall aldri fra det språket igjen senere, og det er heller ingenting som tyder på at han brukte fransk i embets medfør. Det er også mulig at boken er en sekundæroversettelse fra engelsk.
Odd Hølaas var en allsidig skribent og journalist som oversatte skjønnlitteratur og sakprosa fra flere språk, først og fremst amerikansk-engelsk. Antallet titler Hølaas oversatte, er ikke overveldende, men han var pennefør og svært språkbevisst i alt han gjorde. Blant forfatterne han oversatte var Jack London, Thornton Wilder og danske Thorkild Hansen.
Oddleiv Sigurd Bang Hølaas ble født 27. mars 1898 i Tveit kommune (i dag Kristiansand),[1] som den gang var en utpreget jordbrukskommune med en befolkning på nærmere 1800 mennesker fordelt på 323 gårder.[2] Oddleiv Sigurd ble imidlertid ikke født inn i en bondefamilie. Foreldrene var lege Oddleiv Magne Hølaas, som han ble oppkalt etter, og Aasta Bang. Hun var to år eldre enn sin mann og overlevde ham med 38 år. Oddleiv Sigurd var 17 år gammel da han mistet sin far. I voksen alder brukte han ikke annet navn enn Odd Hølaas. Odds farfar, Andreas Hølaas, var målmann, venstrepolitiker og en god venn av forfatteren Arne Garborg (han er modell til romanfiguren Markus Olivarius Markussen, som opptrer i Garborgs nøkkelromaner Bondestudentar og Mandfolk). Fra 1888 til sin død i 1907 var han fogd i Setesdalen.[3] Odd Hølaas ble med andre ord født inn i det dannede borgerskap.
I 1918 finner vi ham som nyansatt journalist i Nationen, etter en periode som lærling i Christiansands Tidende. Han var tjue år gammel og hadde formodentlig ikke rukket å ta noen videre utdanning utover artium. I folketellingen fra 1923 er han oppført som ugift journalist med bostedsadresse Eckersbergs gate 2 i Kristiania, på beste vestkant. Tre år senere giftet han seg med tekstilkunstneren Kjellaug Skajaa. I Nationen virket Hølaas frem til 1924, da han begynte å skrive for avisen Tidens Tegn, som forble hans arbeidsplass til 1940. I ti av disse årene var han avisens kunstkritiker, og gjennom hele yrkeslivet viste han en levende interesse for billedkunst. En kort periode (1945–46) var han formann i Kunstnerforeningen. Kunst var også tema for mye av det Hølaas skrev. Den av bøkene hans som nok fikk mest utbredelse og oppmerksomhet, var monografien Th. Kittelsen – den norske faun, som kom ut på Gyldendal i 1941, og senere i nytt opplag i 1957 og 1959. Essaysamlingen Øyne som ser – et galleri av kunstnere (Gyldendal, 1964) fikk også god mottakelse.
Som journalist og essayist fikk Odd Hølaas tidlig ord på seg for å være en kresen stilist. I en nekrolog i Dagbladet 4. mars 1968, oppsummerer signaturen SS (Simen Skjønsberg) Hølaas’ skrivemåte slik: En lun, usensasjonell stil, uten ett eneste utspekulert adjektiv, uten ett eneste krumspring, uten noen dvelen ved en lykkelig formulering. Man vil nesten si: en stil så naturlig at den grenser mot det alminnelige. En mer moderne leser vil kanskje oppleve stilen hans som noe mer kunstlet. I doktoravhandlingen Forhandlinger med historien har Marit Paasche denne betraktningen: Hølaas har en sterk hang til adjektivbruk, fortettet stemning, mytiske drag .
Det var mens han skrev for Tidens Tegn at Hølaas kom i gang med sitt virke som oversetter, med utgivelsen av rumenske Panaït Istratis roman Kyra Kyralina på norsk i 1929. Dette var året Sigurd Hoel lanserte sin legendariske gule serie, en rekke oversettelser av moderne, høyverdig verdenslitteratur (riktignok med sterk slagside mot amerikanske titler), og Kyra Kyralina var seriens fjerde tittel. Istrati ble regnet som litt av en litterær sensasjon i sin samtid (sammen med Ernest Hemingway er han den eneste forfatteren som er representert med hele tre titler i Den gule serie). Det er uvisst hvor stø Hølaas var i fransk, som er bokens originalspråk – han oversatte i alle fall aldri fra det språket igjen senere, og det er heller ingenting som tyder på at han brukte fransk i embets medfør. Det er også mulig at boken er en sekundæroversettelse fra engelsk.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Generell info
Hentes i Oslo eller sendes. Ring eller tekst til 91544248 for å diskutere hentingen eller sendingen.
Beliggenhet
| FINN-kode | 446451703 |
|---|---|
| Sist endret | 16.1.2026 kl. 20:30 |
