Bildegalleri
(1/9)
Mystisk sagn fra Telemark. Etterlatte opptegnelser av M. B. Landstad.
Til salgs300 kr
Beskrivelse
Mystisk sagn fra Telemark. Etterlatte opptegnelser av M. B. Landstad. Forlaget Grenland AS. 1995
Dette er en nyutgave av Landstads etterlatte opptegnelser. Utgiverne har sett det som svært viktig at en slik kulturskatt skal være tilgjengelig for hele Telemark. Landstad skrev i en fin og muntlig form som viser at det var flere kilder for sagnene. I boken har man valgt å bruke dagens språk, men likevel i størst mulig grad tro mot kilden. Dialektsitatene er minst mulig endret, for det viser seg at dialektene har forandret seg svært lite siden Landstads tid. Sagnene er samlet i emner om Åsgårdsreia, om jutuler, tusser nisser. Boken er heftet.
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.
Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad og Margrethe Elisabeth Schnitler. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.
I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.
Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han i samarbeid med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman ut i heftevis form Norske Folkeviser, en systematisk samling av folkemusikk.
Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.
I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Landstads gate i Iladalen i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved Skovveien.
Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.
Et vitnemål om interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter i sju bind (i seks bøker) på Novus forlag (utgitt fra 2012 til 2022).
Dette er en nyutgave av Landstads etterlatte opptegnelser. Utgiverne har sett det som svært viktig at en slik kulturskatt skal være tilgjengelig for hele Telemark. Landstad skrev i en fin og muntlig form som viser at det var flere kilder for sagnene. I boken har man valgt å bruke dagens språk, men likevel i størst mulig grad tro mot kilden. Dialektsitatene er minst mulig endret, for det viser seg at dialektene har forandret seg svært lite siden Landstads tid. Sagnene er samlet i emner om Åsgårdsreia, om jutuler, tusser nisser. Boken er heftet.
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.
Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad og Margrethe Elisabeth Schnitler. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.
I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.
Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han i samarbeid med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman ut i heftevis form Norske Folkeviser, en systematisk samling av folkemusikk.
Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.
I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Landstads gate i Iladalen i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved Skovveien.
Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.
Et vitnemål om interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter i sju bind (i seks bøker) på Novus forlag (utgitt fra 2012 til 2022).
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Generell info
Hentes i Oslo eller sendes. Ring eller tekst til 924 35 058 for å diskutere sendingen eller hentingen.
Beliggenhet
| FINN-kode | 444195192 |
|---|---|
| Sist endret | 3.1.2026 kl. 11:10 |
