Bildegalleri
(1/7)
Lom Stavkirke. Vera Henriksen og Anne-Mette Kolden.
Til salgs400 kr
Beskrivelse
Lom Stavkirke. Vera Henriksen og Anne-Mette Kolden.
Anne-Mette Kolden (født Kristiansen) kommer fra Mysen og flatbygda Eidsberg, men har nå skrevet bok om en av Norges nasjonalhelligdommer i fjellheimen; Lom stavkirke.
Det er ingen hvem som helst hun har samarbeidet med om boka. Vera Henriksen, kjent som av vår tids største forfattere av historiske romaner, har hånd om bokas første del, mens Anne-Mette Kolden har tatt seg av del to. Den delen handler om kirken etter reformasjonen.
Navnet Anne-Mette Kolden sier kanskje ikke folk på våre kanter så mye. Men det hjelper nok når vi forteller at hun het Kristiansen før hun giftet seg, at hun er datter av Åge og Trulte Kristiansen, begge tidligere lærere på Mysen videregående skole, og at bror Kjell Erik er fast kommentator i tv-kanalen Eurosport. Til daglig arbeider Anne-Mette Kolden som veterinær i Lom og Skjåk.
Historisk
– Interesse for historie har jeg hatt i all tid, og interessen har ikke blitt mindre etter at jeg flyttet til Lom med min familie for 12 år siden, sier hun.
– Her ligger historien tykt utenpå det meste. Kirken er et historisk monument og også gårdene er bærere av lang tradisjon, for eksempel Sulheim som var med i Toppen Becks Herskapelig -serie på tv.
Anne-Mette Kolden ble kjent med Vera Henriksen for ti år siden. Da laget Vera Henriksen et Olsokspel, hvor Mysen-jenta var kostymeansvarlig.
– Siden har jeg holdt kontakten med Vera og Olav Henriksen som også bor her i Lom, forklarer Kolden.
Da det ble aktuelt med bok om stavkirken, falt det naturlig å dele på oppgaven.
Olsok-spel
Boka om stavkirken er ikke det første hun kan se tilbake på som forfatter. Tidligere har hun skrevet et Olsok-spel om kristningen av Lom (ikke oppført) og et historisk spill om kristningen av Island. Det skal fremføres av ungdomsskoleelever i Lom til sommeren.
Mysen-jenta har forelsket seg så hodestups i stavkirken at hun om sommeren er guide for turister - og innvier dem i kirkens historie både på tysk, engelsk og spansk. I tillegg er hun leder for stavkirkesenteret (med utstiling av historiske gjenstander) og leder for menighetsrådet, eller soknerådet som det heter i Oppland.
– Vi har gitt ut boka i 3.000 eksemplarer og solgte mellom 250 og 300 bøker til jul. Opplaget har tatt høyde for at boka vil bli etterspurt av turister, sier hun.
Sted: Lom i Innlandet
Byggeår: 1100-tallet
Endringer: Ombygging i 1608, 1634 og 1630, restaurert i 1970-årene
Via til: Jomfru Maria, døperen Johannes og Hellig Olav.
Teknikk: Stav
Materiale: Treverk
Lom stavkirke er en stavkirke i Lom i Innlandet. Kirka var bygget i midten av 1100- tallet og er en av de eldste og største stavkirkene i Norge. Kirka har blitt brukt som hovedkirke i Lom siden den ble bygget.
Innhold
1 Datering
2 Historie
3 Påbygg og restaurering:
4 Utgraving 1973
5 Akreologiske funn
5.1 Mynter
5.2 Håndskrifter
5.3 Runefunn
6 Galleri
7 Referanser
8 Kilder og litteratur
Datering
Kirka er datert til midten av 1100 tallet. Treverket var hogget i vinteren 1157/-58 [1]. Myntfunn daterte kirka til rundt 1190-årene[2]. Måten kirka ble bygget på var å lage en detaljert plan, finne alle materialene og gjøre de klare for så å starte med byggingen som ble gjort på relativt kort tid.
Historie
Lom var et viktig knutepunkt mellom øst og vest og stavkirka ble derfor travelt i middelalderen. Pilgrimer og reisere delte kirka med de som bodde i nærheten. Kirka var travel i de første årene den sto, og ble mindre travel når svartedauden kom. Den hadde rundt 300 år med nedgangstid etter svartedauden [1]. I 1526 kom det den siste katolske Loms presten[3]. Det er i slutten av 1500 tallet hvor det er mulig å se at Lom Stavkirke ikke lenger er like viktig for kirka. Dette kan være på grunn av reformasjonen som avskaffa pilegrimsreise.
Påbygg og restaurering:
Lom stavkirke sto uendret i nesten 300 år på grunn av svartedauden som tokk slutt på hvor travelheten. I 1537 ble det fjernet de katolske symboler som for eksempel krusifikset. På 1600-tallet ble kirka for lite og ble så bygget om i 1608 hvor det kom en flat himling, dekorert av en ukjent kunstner. I 1634 kom det et lafta tilbygg mot vest, det er rundt denne tiden svalgangen var fjernet fra bygget. Tretti år senere var kirka for liten igjen, og de gamle veggene var trekket utover og det ble bygget nye vegger mellom slik at kirka fikk en korsarm mot sør og nord. Portalene i den gamle delen av bygget kan man i dag se ved korsarmene. De øverste dragene som står på kirka sitt tak er kopier, laget i 1964, av originalene som nå ligger i kirka sin utstilling. [1]
Sommeren 1973 skulle Lom stavkirke repareres og få installert bedre elektronisk oppvarming, dette ledet til at gulvet ble tatt opp som førte til arkeologisk utgraving. [4]
Utgraving 1973
Den arkeologiske utgravingen startet sommeren 1973. Utgravingen ble finansiert av Lom kommune og Riksantikvaren, Håkon Christie ledet arbeidet. Jorden ble gravet opp og gjenstandene ble siktet ut. Under utgravingen var det funn av gravplasser under kirkegulvet. Kistene var fra 1600 til 1700 tallet. Kistene ble funnet under midtgangen, noen kister ble funnet foran koret og to som befant seg under svalen som en gang var i kirken. Under koret er det også et murt gravkammer. [4]
Bakken under kirken viser tegn til et eldre bygg, men interesse områdene befant seg under grunnstokkene til kirken. Det de fant var to grøfter som var parallelle fra hverandre. I den nordre grøften er det en rotten stolpe i et godt bevart stolpehull. I sør er joda presset ned som en indikator at det har verdt en stolpe og stolpehull. Det tyder på at stolpen i sør ble trukket opp når bygget ble revet mens stolpen i nord ikke ble dette, og det tyder på at bygget var en stolpekirke.[4]
Akreologiske funn
Torshammer, hengesmykke
Pilgrimsmerke
Utgravingen i 1973 ledet til funn av gjenstander. Snekkerverktøy, deler av kirkeinventar og biter av et farget vindusglass. Mesteparten av gjenstandene er småting. Knapper, spenner, krittpiper, deler av sølvsmykke og liknende. Det er også funnet forskjellig type perler av glass, rav, bergkrystall og tre. [5]
Foran koråpningen var det funnet små lysestumper og et helt vokslys. I venstre del av skipet var det funnet et lite metal kors. Korset har hull i seg sånn at den kan bli brukt på snor og likner andre kors fra middelalderen som blir kaldt for Torshammere. I kirkens søre sidealter har blitt funnet et pilegrimsmerke fra Bari i sør Italia, merket var sydd inn og har blitt plassert under gulvet bevist. [5]
Det er også funnet en del pjotrposer som har blitt dyttet inn i kirkemuren eller ned under gulvet får håp å få guds hjelp. Et annet objekt som dette er olavs-spenning som skulle hjelpe medisinsk.[5]
Mynter
Det ble funnet 2245 mynter, som er det høyeste antall fra en norsk kirke. Myntene er fra en tidsperiode fra 1000-tallet til midden av 1900-tallet. Det største anntallet av myntene er fra 1300-tallet og det er 1285 mynter fra den tiden. Det er mynter fra Kong Sverres tid og Håkon Håkonsens tid. Det er også mynter som er pilegrimsmerket. Myntene har kommet fra Danmark (før og etter dansketid), Sverige, Gotland, Tyske riket, Mecklenburg, Hamburg, Lübeck, Rostock, salzwedel, Parchim, Stralsund, Stettin, Wismar, Teterow, Anhal, Brandenburg, Bøhmen og England. Det er bare Mecklenburg, Danmark og Sverige som har over 3, Mecklenburg har 112 mynter, Danmark med 90 og Sverige med 98. De 6 eldste myntene er alle fra 1000-tallet, en dansk, en skandinavisk og resten fra det Tyske riket.[5]
Håndskrifter
Det ble funnet til sammen 4 hånskriftfragmenter, en av disse var en skriftrull med musikknotasjoner. To fragmenter og en skriftrull er funnet under koret, den ene har tekst om to messer og er tidfestet til slutten av 1100-tallet. Den andre inneholder tidebønner, og er tidfestet til 1400-tallet. Skriftrullen er ca. 80 cm lang og 16.5 cm bred. Rullen inneholder en sekvens med tekst på 16 vers og åtte melodier. Rullen er fra den første halvdelen av 1200-tallet og blir dermed det eldste musikk stykket funnet i Norge. Det siste fragmentet befant seg i kirkeskipets midtrom, teksten er latingrammatikk fra rundt 1200-tallet.[5]
Runefunn
Det ble funnet fire runepinner under koret og apsiden. De er regnet som amuletter, og har hull i en side sånn at de kunne bli festet rundt halsen eller annet, pinnene ble også laget av sten. En av pinnene er uleselig, to av pinnene har fadervår og ave Maria ristet inn, samt med andre evangelister. Den siste pinnen blir kaldt for Frierbrevet , og funnet på kvinnesiden av kirken. Denne runen er datert til slutten av 1200-tallet
Anne-Mette Kolden (født Kristiansen) kommer fra Mysen og flatbygda Eidsberg, men har nå skrevet bok om en av Norges nasjonalhelligdommer i fjellheimen; Lom stavkirke.
Det er ingen hvem som helst hun har samarbeidet med om boka. Vera Henriksen, kjent som av vår tids største forfattere av historiske romaner, har hånd om bokas første del, mens Anne-Mette Kolden har tatt seg av del to. Den delen handler om kirken etter reformasjonen.
Navnet Anne-Mette Kolden sier kanskje ikke folk på våre kanter så mye. Men det hjelper nok når vi forteller at hun het Kristiansen før hun giftet seg, at hun er datter av Åge og Trulte Kristiansen, begge tidligere lærere på Mysen videregående skole, og at bror Kjell Erik er fast kommentator i tv-kanalen Eurosport. Til daglig arbeider Anne-Mette Kolden som veterinær i Lom og Skjåk.
Historisk
– Interesse for historie har jeg hatt i all tid, og interessen har ikke blitt mindre etter at jeg flyttet til Lom med min familie for 12 år siden, sier hun.
– Her ligger historien tykt utenpå det meste. Kirken er et historisk monument og også gårdene er bærere av lang tradisjon, for eksempel Sulheim som var med i Toppen Becks Herskapelig -serie på tv.
Anne-Mette Kolden ble kjent med Vera Henriksen for ti år siden. Da laget Vera Henriksen et Olsokspel, hvor Mysen-jenta var kostymeansvarlig.
– Siden har jeg holdt kontakten med Vera og Olav Henriksen som også bor her i Lom, forklarer Kolden.
Da det ble aktuelt med bok om stavkirken, falt det naturlig å dele på oppgaven.
Olsok-spel
Boka om stavkirken er ikke det første hun kan se tilbake på som forfatter. Tidligere har hun skrevet et Olsok-spel om kristningen av Lom (ikke oppført) og et historisk spill om kristningen av Island. Det skal fremføres av ungdomsskoleelever i Lom til sommeren.
Mysen-jenta har forelsket seg så hodestups i stavkirken at hun om sommeren er guide for turister - og innvier dem i kirkens historie både på tysk, engelsk og spansk. I tillegg er hun leder for stavkirkesenteret (med utstiling av historiske gjenstander) og leder for menighetsrådet, eller soknerådet som det heter i Oppland.
– Vi har gitt ut boka i 3.000 eksemplarer og solgte mellom 250 og 300 bøker til jul. Opplaget har tatt høyde for at boka vil bli etterspurt av turister, sier hun.
Sted: Lom i Innlandet
Byggeår: 1100-tallet
Endringer: Ombygging i 1608, 1634 og 1630, restaurert i 1970-årene
Via til: Jomfru Maria, døperen Johannes og Hellig Olav.
Teknikk: Stav
Materiale: Treverk
Lom stavkirke er en stavkirke i Lom i Innlandet. Kirka var bygget i midten av 1100- tallet og er en av de eldste og største stavkirkene i Norge. Kirka har blitt brukt som hovedkirke i Lom siden den ble bygget.
Innhold
1 Datering
2 Historie
3 Påbygg og restaurering:
4 Utgraving 1973
5 Akreologiske funn
5.1 Mynter
5.2 Håndskrifter
5.3 Runefunn
6 Galleri
7 Referanser
8 Kilder og litteratur
Datering
Kirka er datert til midten av 1100 tallet. Treverket var hogget i vinteren 1157/-58 [1]. Myntfunn daterte kirka til rundt 1190-årene[2]. Måten kirka ble bygget på var å lage en detaljert plan, finne alle materialene og gjøre de klare for så å starte med byggingen som ble gjort på relativt kort tid.
Historie
Lom var et viktig knutepunkt mellom øst og vest og stavkirka ble derfor travelt i middelalderen. Pilgrimer og reisere delte kirka med de som bodde i nærheten. Kirka var travel i de første årene den sto, og ble mindre travel når svartedauden kom. Den hadde rundt 300 år med nedgangstid etter svartedauden [1]. I 1526 kom det den siste katolske Loms presten[3]. Det er i slutten av 1500 tallet hvor det er mulig å se at Lom Stavkirke ikke lenger er like viktig for kirka. Dette kan være på grunn av reformasjonen som avskaffa pilegrimsreise.
Påbygg og restaurering:
Lom stavkirke sto uendret i nesten 300 år på grunn av svartedauden som tokk slutt på hvor travelheten. I 1537 ble det fjernet de katolske symboler som for eksempel krusifikset. På 1600-tallet ble kirka for lite og ble så bygget om i 1608 hvor det kom en flat himling, dekorert av en ukjent kunstner. I 1634 kom det et lafta tilbygg mot vest, det er rundt denne tiden svalgangen var fjernet fra bygget. Tretti år senere var kirka for liten igjen, og de gamle veggene var trekket utover og det ble bygget nye vegger mellom slik at kirka fikk en korsarm mot sør og nord. Portalene i den gamle delen av bygget kan man i dag se ved korsarmene. De øverste dragene som står på kirka sitt tak er kopier, laget i 1964, av originalene som nå ligger i kirka sin utstilling. [1]
Sommeren 1973 skulle Lom stavkirke repareres og få installert bedre elektronisk oppvarming, dette ledet til at gulvet ble tatt opp som førte til arkeologisk utgraving. [4]
Utgraving 1973
Den arkeologiske utgravingen startet sommeren 1973. Utgravingen ble finansiert av Lom kommune og Riksantikvaren, Håkon Christie ledet arbeidet. Jorden ble gravet opp og gjenstandene ble siktet ut. Under utgravingen var det funn av gravplasser under kirkegulvet. Kistene var fra 1600 til 1700 tallet. Kistene ble funnet under midtgangen, noen kister ble funnet foran koret og to som befant seg under svalen som en gang var i kirken. Under koret er det også et murt gravkammer. [4]
Bakken under kirken viser tegn til et eldre bygg, men interesse områdene befant seg under grunnstokkene til kirken. Det de fant var to grøfter som var parallelle fra hverandre. I den nordre grøften er det en rotten stolpe i et godt bevart stolpehull. I sør er joda presset ned som en indikator at det har verdt en stolpe og stolpehull. Det tyder på at stolpen i sør ble trukket opp når bygget ble revet mens stolpen i nord ikke ble dette, og det tyder på at bygget var en stolpekirke.[4]
Akreologiske funn
Torshammer, hengesmykke
Pilgrimsmerke
Utgravingen i 1973 ledet til funn av gjenstander. Snekkerverktøy, deler av kirkeinventar og biter av et farget vindusglass. Mesteparten av gjenstandene er småting. Knapper, spenner, krittpiper, deler av sølvsmykke og liknende. Det er også funnet forskjellig type perler av glass, rav, bergkrystall og tre. [5]
Foran koråpningen var det funnet små lysestumper og et helt vokslys. I venstre del av skipet var det funnet et lite metal kors. Korset har hull i seg sånn at den kan bli brukt på snor og likner andre kors fra middelalderen som blir kaldt for Torshammere. I kirkens søre sidealter har blitt funnet et pilegrimsmerke fra Bari i sør Italia, merket var sydd inn og har blitt plassert under gulvet bevist. [5]
Det er også funnet en del pjotrposer som har blitt dyttet inn i kirkemuren eller ned under gulvet får håp å få guds hjelp. Et annet objekt som dette er olavs-spenning som skulle hjelpe medisinsk.[5]
Mynter
Det ble funnet 2245 mynter, som er det høyeste antall fra en norsk kirke. Myntene er fra en tidsperiode fra 1000-tallet til midden av 1900-tallet. Det største anntallet av myntene er fra 1300-tallet og det er 1285 mynter fra den tiden. Det er mynter fra Kong Sverres tid og Håkon Håkonsens tid. Det er også mynter som er pilegrimsmerket. Myntene har kommet fra Danmark (før og etter dansketid), Sverige, Gotland, Tyske riket, Mecklenburg, Hamburg, Lübeck, Rostock, salzwedel, Parchim, Stralsund, Stettin, Wismar, Teterow, Anhal, Brandenburg, Bøhmen og England. Det er bare Mecklenburg, Danmark og Sverige som har over 3, Mecklenburg har 112 mynter, Danmark med 90 og Sverige med 98. De 6 eldste myntene er alle fra 1000-tallet, en dansk, en skandinavisk og resten fra det Tyske riket.[5]
Håndskrifter
Det ble funnet til sammen 4 hånskriftfragmenter, en av disse var en skriftrull med musikknotasjoner. To fragmenter og en skriftrull er funnet under koret, den ene har tekst om to messer og er tidfestet til slutten av 1100-tallet. Den andre inneholder tidebønner, og er tidfestet til 1400-tallet. Skriftrullen er ca. 80 cm lang og 16.5 cm bred. Rullen inneholder en sekvens med tekst på 16 vers og åtte melodier. Rullen er fra den første halvdelen av 1200-tallet og blir dermed det eldste musikk stykket funnet i Norge. Det siste fragmentet befant seg i kirkeskipets midtrom, teksten er latingrammatikk fra rundt 1200-tallet.[5]
Runefunn
Det ble funnet fire runepinner under koret og apsiden. De er regnet som amuletter, og har hull i en side sånn at de kunne bli festet rundt halsen eller annet, pinnene ble også laget av sten. En av pinnene er uleselig, to av pinnene har fadervår og ave Maria ristet inn, samt med andre evangelister. Den siste pinnen blir kaldt for Frierbrevet , og funnet på kvinnesiden av kirken. Denne runen er datert til slutten av 1200-tallet
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Generell info
Hentes i Oslo eller sendes. Ring eller tekst til 924 35 058 for å diskutere overlevering eller forsendelse.
Beliggenhet
| FINN-kode | 440790507 |
|---|---|
| Sist endret | 7.12.2025 kl. 10:29 |
