Bildegalleri
Vurderingsliste over Norges mynter 1814-1978.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Brukt
Vurderingsliste over Norges mynter 1814-1978. 52 sider. Heftet. Lite format. Illustrert.
Selges for 25,- kroner
Porto: 36,- kroner.
-----------------------------------------------------------------------------------------------
Mynt (via angelsaksisk mynet eller middelnedertysk munte, fra latin moneta, «myntverksted, mynt») er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.
En mynt er en liten gjenstand, vanligvis rund og flat, som hovedsakelig brukes som byttemiddel eller lovlig betalingsmiddel. De er standardisert i vekt, og produseres i store mengder på et myntverk for å lette handelen. De er oftest utstedt av en regjering. Mynter har ofte bilder, tall eller tekst. Mynter har en forside og baksiden. Forsiden av en mynt kalles ofte hoder, ettersom den ofte viser hodet til en framtredende person, oftest i profil.
De eldste kjente myntene er for det meste knyttet til jernalderens Anatolia på slutten av 700-tallet f.Kr., og spesielt med kongeriket Lydia. De første myntene ble preget i en naturlig forekommende legering av sølv og gull (vanligvis rundt 40–55 % gull) som ble kalt elektrum. Det var vekten på mynten som avgjorde verdien av den, myntene hadde en egenverdi. Senere mynter ble preget av rent gull eller sølv. I deres eldste stadium kan det ha blitt utstedt som rituelle gjenstander, som merker eller medaljer, av prester. Uforutsigbarheten til sammensetningen av naturlig forekommende elektrum innebar at det hadde en variabel verdi, noe som i stor grad hemmet utviklingen.[5] De fleste av de eldste lydiske myntene var ikke preget skrift, kun et bilde av et symbolsk dyr. Derfor er dateringen av disse myntene først og fremst avhengig av arkeologiske bevis.
Kong Kroisos av Lydia (omkring 560–546 f.Kr.) ble forbundet med stor rikdom i gresk historieskriving og senere, og på norsk blitt hetende Krøsus (etter hans latinske navn, Croesus). Han er kreditert for å ha utstedt en mynt kalt kroiseioi, preget i Sardis i enten gull eller sølv. De var første ekte gullmyntene med en standardisert renhet for generell sirkulasjon,[5] og således verdens første bimetalliske pengesystem c. 550 f.Kr.
Metallverdien til kobbernikkel-myntene som er i daglig bruk er betydelig lavere enn pålydende verdi. For eksempel er metallet i den norske 5-kroningen og 20-kroningen verdt ca. 50 øre, mens metallet i 10-kroningen er verdt ca. 30 øre og kronestykket ca. 25 øre med dagens priser på kobber, nikkel og sink (2012). Når det gjelder mynter av edle metaller derimot, er metallverdien vanligvis langt større enn pålydende verdi. Den amerikanske Silver Eagle for eksempel som er en gangbar mynt i USA, har pålydende verdi $ 1, mens sølvet den består av er verdt 30 ganger så mye.
Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket Lydia rundt 600 f.Kr.
Fritidsinteressen omkring mynter kalles myntsamling eller numismatikk.
- - - - - - -
Norsk krone (oftest bare krone, forkortes kr) er Norges valuta. Kronen deles i hundre øre.[1]
Valutaen ble innført da Norge sluttet seg til Den skandinaviske myntunion og hadde sin direkte parallell i danske kroner og svenske kroner; valutaer betegnet «krone» er også brukt i andre land. Tradisjonelt forkortes både norske, danske og svenske kroner som «kr.»; for å skille norske kroner fra danske og svenske brukes tradisjonelt også forkortelsen «nkr.»[2] ISO 4217-koden for valutaen er NOK, en betegnelse som dominerer i internasjonale sammenhenger.
Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og disse er tvungent betalingsmiddel i Norge.[3] Kronen har vært landets offisielle valuta siden den erstattet daler og skilling i 1875.
I Norge ble kronen innført som betalingsmiddel ved lov om pengevesenet av 4. april 1875.[4] Den norske kronen erstattet da speciedaleren til en rate på fire kroner per speciedaler. Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262. Innføringen av kronen gjorde det mulig for Norge å tre inn i Den skandinaviske myntunionen som var blitt etablert to år tidligere, i 1873. Denne unionen ble oppløst i 1914, men på tross av dette valgte både Norge, Danmark og Sverige å beholde navnene på sine respektive og nå separate valutaer. Formelt bestod den skandinaviske myntunionen frem til 1972.[4]
Innenfor myntunionen hadde den norske kronen en gullstandard på 2 480 kroner mot ett kilo rent gull. Denne standarden ble gjeninnført mellom 1916 og 1920, og igjen mellom 1928 og 1931. I 1931 ble kronen i stedet knyttet til det britiske pundet med en rate på 19,9 kroner per pund. I 1939 ble kronen knyttet til den amerikanske dollaren med en rate på 4,4 kroner per dollar. Under okkupasjonen 1940–1945 var kronen knyttet opp mot den tyske riksmarken med en rate på 1 krone per 0,6 riksmark, og noe senere med en rate på 1 krone per 0,57 riksmark. Etter frigjøringen av Norge i 1945 ble kronen igjen knyttet opp mot gull, gjennom Bretton Woods-systemet. Etter at Bretton Woods-systemet brøt sammen i 1971, deltok Norge i flere former for europeisk valutasamarbeid.
I 1992 valgte Norges Bank å gå bort fra de faste vekslingskursene, og gikk over til flytende, markedsregulerte kurser. Dette er også måten Norges Bank forfekter vekslingskursen i dag.
I forbindelse med koronaviruspandemien våren 2020 sank den norske kronen til sitt laveste nivå mot andre valutaer, som 11,77 for 1 dollar, 12,58 for 1 euro, 169 for 100 danske kroner og 13,77 for 1 pund, og ble raskt omtalt i finanskretser som Scandi-drakmer, hvilket er en ufin referanse til den tidligere greske valuta, som var notorisk i forhold til sin synkende verdi.[5]
Den norske kronen styrket seg noe etter dette og lå primo april 2020 på 10,26 for 1 USD, 11,14 for 1 euro, 149 for 100 danske kroner og 12,70 for 1 pund.
Lov av 21. juni 2019 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) fastsetter i § 1-9 at den norske pengeenheten er en krone, og at kronen deles i hundre øre.
Kronemynter ble satt i sirkulasjon i 1875, i valørene 10 og 50 øre, samt 1 og 10 kroner. De første myntene var også preget med skilling-valører, henholdsvis 3, 15 og 30 skilling og 2½ og 5 specidaler. Nye valører ble introdusert mellom 1875 og 1878: 1, 2, 5 10, 25 og 50 øre, og 1, 2 og 10 kroner. 1-, 2- og 5-ørene ble slått i bronse, 10-, 25- og 50-ørene samt 1- og 2-kronene ble slått i sølv, mens 10-, og senere også 20-kronene ble slått i gull.
Den siste gullmynten ble slått i 1910, og sølvmyntene ble erstattet med koppernikkel i 1920. Mellom 1917 og 1921 ble bronsemyntene slått i jern. 2-kronemynten ble avviklet i 1917. Under tyskernes okkupasjon av Norge ble sink brukt i stedet for koppernikkel, samtidig som man avviklet 1-kronemynten.
I 1963 ble 5-kronemynten introdusert. Produksjon av 1- og 2-øremynter ble avsluttet i 1972. Året etter ble størrelsen på 5-øremynten redusert, og produksjonen av mynten ble avviklet i 1982, sammen med 25-øremynten. 10-kronemynter ble satt i produksjon i 1983, og i 1992 ble den siste tiøringen produsert. Mellom 1994 og 1998 ble dagens myntserie innført, bestående av 50 øre, og 1, 5, 10 og 20 kroner. 1. mai 2012 ble 50 øre-mynten fjernet fra pengeomløpet i Norge og fra den dag ble den ugyldig som betalingsmiddel.
All norsk mynt har siden 1686 blitt produsert ved Det Norske Myntverket på Kongsberg. (Tidligere het institusjonen Den Kongelige mynt.)
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 4.5.2024, 13:28 ・ FINN-kode: 351553784