Bildegalleri
Skjold fangeleir - Illustrert artikkel i "Dagens Nyheter" fra 26. mai 1945
Beskrivelse av varen
Tilstand: Brukt
Original utgave av den svenske avisen "Dagens Nyheter" fra 26. mai 1945. Har på forsiden en større billedreportasje fra den tyske fangeleiren på Skjold i Målselv. Foruten mange andre nyheter fra krigen (Himmel er død, Henry Rinnan er tatt til fange m.v.). Avisen har vært lagret brettet.
Selges for 100,- kroner
Porto: 55,- kroner (sendt som vanlig brev)
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Skjold Fangeleir, Målselv:
Antall fanger 100-900. Formål: Brakkebygg, lagerarbeider. Operativ: 1942-1945. Posisjon er usikker. Under annen verdenskrig opprettet tyske styrker en militærbase i Øverbygd. Basen var i starten et forsyningpunkt for tyske styrkers angrep mot Murmansk. Tyskerne kalte stedet Skjold etter poststedet – ett navn som den norske hæren videreførte etter krigen. Tyske soldater på retrett på slutten av krigen kom gjennom Øverbygd. Maukstamoen og Holmen ble bebygd og tatt i bruk. Før krigen var det stor furuskog på Maukstadmoen – men så godt som alt av drivverdig skog ble uthogd for å skaffe tyske styrker tomter og samtidig byggematerialer. Store brakker for forlegning av befal og mannskaper ble etablert på Maukstadmoen. Det ble også bygget store lagerbrakker og et fryseri. På Holmen var det et tysk militært sykehus. En fangeleir for russiske krigsfanger lå omtrent i krysset ovenfor fotballbanen. En russisk sykeleir som ble kalt Russelasarettet lå på hinderbanen som ligger ned mot Holmen. Det ble opprettet en gravplass for russiske krigsfanger på Haraldshaugen og det har vært funnet gravplasser bak Vårheimhaugen. Mesteparten av bygningsmassen ble revet etter frigjøringen. En del av trematerialene ble sendt nordover til Finnmark og brukt i gjenoppbygningen. I 1953 startet oppbygningen av leirområdet på nytt da det ble bestemt at en del av brigaden skulle legges til Øverbygd.
https://w.krigskart.no/index.php?title=Skjold_Fangeleir,_M%C3%A5lselv
- - - - - -
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge ble opprettet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Et stort antall fangeleirer ble etablert over hele landet, men særlig mange var i Nord-Norge. 709 fangeleirer eller konsentrasjonsleirer, og noen dødsleirer er registrert av et prosjekt initiert av Randi Bratteli (forfatter og enke etter tidligere statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med flere. En annen kilde sier om lag 620, og en kilde sier omkring 500. I tillegg overtok okkupasjonsmakten norske fengsler og institusjoner.
Det virkelige antallet fangeleirer er vanskelig å fastslå. Den første utfordringen er å definere: Hva er en fangeleir? Det andre spørsmålet er hvor hver enkelt var i landskapet. Etter krigen ble mange leirer tilintetgjort og få spor er tilbake. Fangeleirene ble flyttet, og under bygging av vei og jernbane flyttet leirene etter anleggets utvikling. Krigen er nå 80 år tilbake i tid, og få har i tide samlet et uttømmende lokalt kildemateriale. Tallet øker også fordi interessen for de utenlandske krigsfangene i Norge har blitt større, både nasjonalt og lokalt. Det gjøres mer lokalt arbeid. Etter år 2000 er også arkeologiske undersøkelser tatt i bruk for å dokumentere fangeleirene.
Det var 14 forskjellige kategorier fanger i tillegg til tvangsarbeidere og de kom fra mange forskjellige land, ifølge Eivind Kosnes.
Det store flertallet var sovjetiske krigsfanger som var tatt eller hadde overgitt seg under Operasjon Barbarossa i 1941. Jugoslaviske krigsfanger utgjorde også en stor gruppe, likeså polske krigsfanger. Det var også fangeleirer for tyske desertører og norske motstandsfolk og politiske fanger, samt sivile tvangsarbeidere fra ulike land. Felles for de fleste var at de ble satt til å gjøre arbeid okkupasjonsmakten hadde nytte av, særlig utbygging av kystfestninger og infrastruktur som veier og jernbane. Hele 27% av krigsfangene befant seg i Nordland fylke.
- - - - -
Øverbygd er en tidligere kommune i Troms. Den ble opprettet i 1925 ved utskillelse fra Målselv, og slått sammen igjen med Målselv i 1964. Kommunen hadde et areal på 2132 kvadratkilometer og 596 innbyggere ved opprettelsen, og 1232 innbyggere ved sammenslåingen med Målselv. Den tidligere kommunene svarer til det nåværende sognet Øverbygd.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 25.4.2024, 10:38 ・ FINN-kode: 350155908