Bildegalleri
Millennium prophecies - Predictions for the year 2000 and beyond
Beskrivelse av varen
Tilstand: Brukt
Boken "Millennium prophecies - Predictions for the year 2000 and beyond. From the world`s greatest seers and mystics." Av Stephen Skinner. Utgitt i 1994. 160 sider. Heftet.
Selges for 50,- kroner
Porto: 73,- kroner
------------------------------------------------------------------------------------------------
Nostrodamus var en fransk astrolog og lege. Han er kjent for en rekke orakelvers (Centuries, utgitt i 1555–1558) som hadde stort ry i hans samtid og lar seg fortolke som forkledde spådommer om viktige hendinger. Disse profetiene har fortsatt å fascinere mange helt opp til vår tid, og det er ofte blitt hevdet av mange av dem har gått i oppfyllelse. Felles for de fleste slike tilfeller er imidlertid at tolkningen er gjort i ettertid, mens tolkninger som er gjort på forhånd ikke viser seg å være like pålitelige.
Mange fremtredende personer søkte hans råd, blant dem dronning Katarina av Medici og hennes sønn Karl 9, som Nostradamus var livlegen til. Han gjorde blant annet en innsats under pesten i Aix og Lyon i 1546–1547.
- - - - - - - -
Spådomskunst er kunsten å forutsi fremtidige begivenheter. Forestillingen om at man kan se fremtiden har utvilsomt eksistert like lenge som mennesket har vært klar over en tidsdimensjon i tilværelsen. Mennesket har på ulike måter forsøkt å kartlegge en ukjent fremtid, ofte ved hjelp av overnaturlige makter. Spådomskunst beror alltid på et initiativ fra menneskets side; det skiller seg derfor ut fra åpenbaringer, som uventet og uoppfordret gis av en guddom.
Spådomskunst og religion er nært forbundet i mange kulturer, også som en del av statsvesenet (Mesopotamia, Roma, Kina, Tibet). Der hvor spådomskunst ikke inngår i religionen, for eksempel i kristendommen, lever den likevel videre i folketroen, også i moderne samfunn, som i utbredelsen av ulike slags horoskoper.
Innen nyreligiøsitet kjennetegnes spådomskunst av at svært ulike teknikker hentes fra forskjellige kulturer og harmoniseres. Dette står i motsetning til spådomskunst i tradisjonell folketro. Et annet særtrekk ved moderne spådomskunst er at den hovedsakelig forstås som en form for karakteranalyse, og ikke som forutsigelser av fremtiden.
Typer
Metodene som brukes i spådomskunsten, kan inndeles i to hovedtyper. Den ene kalles automatisk, det vil si at fremtidige hendelser tenkes å være forespeilt i strukturen eller mønsteret i ulike gjenstander. Et eksempel er astrologi, der himmellegemenes bevegelser og posisjoner observeres og legges til grunn for horoskop. Andre eksempler er tolkning av fuglenes flukt (for eksempel hos de romerske augurer), eller undersøkelser av dyrs innvoller (som hos de romerske haruspexer). Typisk for den «automatiske» spådomskunsten er at den krever en bestemt ekspertise, og ofte er det blitt ført omhyggelige opptegnelser av utfallet (for eksempel i Kina og Babylon). Spådom på grunnlag av linjene i håndflaten (kiromanti) eller i kaffegrut hører også med her.
Den andre hovedtypen kan kalles den inspirerte spådomskunst, det vil si at et overnaturlig vesen gir et glimt av fremtiden. Eksempler på denne type spådomskunst er orakler, der guddommen taler gjennom en innviet person som befinner seg i en form for transetilstand. Fra antikken er for eksempel orakelet i Delfi kjent, fra nyere tid det tibetanske «statsorakelet» (Nechung-orakelet). Også i drømmer kan guddommen gi beskjed om fremtiden, et eksempel finnes i Det nye testamentet, i Matteusevangeliet 2,12–13 og 19. En vanlig praksis er inkubasjon, det å søke slik kunnskap ved å tilbringe en natt i guddommens tempel eller lignende. Et eksempel er Asklepios-kulten i antikken.
Også forfedreånder tenkes å kunne gi kunnskap om fremtiden, for ekesempel mante Saul fram den døde Samuel for å si hva utfallet av et forestående slag mot filistrene ville bli (1 Samuelsbok 28,6–20). Andre teknikker som man tror gjør det mulig for guddommen å meddele seg er loddtrekning, å åpne en hellig bok på en vilkårlig valgt side, eller lignende.
Nyreligiøsitet
Bruken av gamle, tradisjonelle metoder i en moderne kontekst, tenkes å bidra til å avdekke sider ved den enkeltes personlighet som ikke så lett lar seg undersøke gjennom for eksempel en samtale, et intervju eller en psykiatrisk eller medisinsk undersøkelse.
Blant de mange metodene innen nyreligiøs spådomskunst kan nevnes I-Ching eller Yijing (kinesisk bakgrunn), astrologi (kinesisk eller vestlig), palmestri eller kiromanti, tarotkort eller vanlige spillkort (europeisk bakgrunn), runer (norrøn bakgrunn), drømmetydning og biortymer.
- - - - - - - - -
Astrologi er læren om forestilte forbindelser mellom himmellegemene og Jorden. I snevrere forstand er det vanlig å definere astrologi som kunsten å spå om fremtidige hendelser og skjebner ut fra stjernenes stilling.
Faktaboks
Uttale
astrologˈi
Etymologi
av gresk aster ‘stjerne’ og -logi
Astrologien regnes blant de eldste og mest utbredte av alle menneskelige aktiviteter. Både i oldtidens Egypt, Mesopotamia, India, Kina og Mexico ble det lagt stor vekt på stjernetyding.
Til tross for at moderne vitenskap avviser astrologiens grunnsetninger, tror millioner av mennesker fortsatt på astrologi i en eller annen form. Særlig i land der hinduismen og buddhismen er de dominerende religionene, er astrologien svært viktig.
I Vesten har interessen for astrologi blomstret litt opp igjen, ikke bare som middel til å spå om fremtiden, men også som redskap i rådgivning og alternativ terapi. New age og alternativbevegelsen tolker astrologiens gjenoppblomstring som et tegn på en generell oppvåkning og høyning av bevissthetsnivået i samfunnet. Ifølge astrologien har menneskene gått inn i Vannmannens tidsalder – en tidsalder som skal være preget av syntese og helhet.
Grunntanke
Som i alkymi og andre okkulte systemer er astrologiens grunntanke at hele universet utgjør en helhet hvor alle enkeltdelene virker inn på hverandre. Derfor korresponderer også makrokosmos (stjerner og planeter, hele tilværelsen) med mikrokosmos (mennesket). Å kartlegge og nyttiggjøre seg slike (målbare som ikke-målbare) korrespondanser både var og er et hovedanliggende innenfor astrologien.
Astrologer tolker disse antatte påvirkningene fra himmellegemene med utgangspunkt i et horoskop som viser deres posisjon på et gitt tidspunkt og ut fra et bestemt ståsted. Ut fra dette lager de et bilde av menneskers personlighet, talenter, ressurser og muligheter.
Astrologien varierer i form. For noen er den en strengt deterministisk filosofi, mens den for andre er en form for psykologi som ser symbolske overensstemmelser mellom universet og mennesket.
Vestlig astrologi
Moderne vestlig astrologi har sitt grunnlag i de prinsippene som ble fastlagt av den egyptiske astronomen Klaudios Ptolemaios 140 evt., og er dermed basert på det antikke, geosentriske verdensbildet. Himmellegemene som er av astrologisk betydning, er Solen, Månen, planetene (minus Jorden) og de rundt 150 synlige stjernene i Dyrekretsen. Stjernene er blitt inndelt i tolv stjernetegn som har fått navn etter Dyrekretsens orientalsk-greske stjernebilder. På norsk heter de Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.
Solen, Månen og planetene (med unntak av Pluto) beveger seg alltid innenfor Dyrekretsen, og deres posisjoner i Dyrekretsen, og i forhold til hverandre, sies å bestemme naturen på ethvert gitt tidspunkt.
Oppstilling av horoskopet
En astrolog bruker et horoskop som kartlegger himmellegemenes posisjon på et gitt tidspunkt. Et fødselshoroskop viser to sirkler med Jorden eller mennesket i sentrum. Den ene sirkelen består av Dyrekretsens tolv stjernetegn, som representerer Solens bane på himmelen (ekliptikken) i tolv like store felter. Den andre sirkelen består av de tolv husene, som representerer viktige gjøremål i livet.
Oppstillingen av horoskopet går ut på å plassere Solen, Månen og planetene på bestemte steder i de tolv stjernetegnene og i de tolv husene, med utgangspunkt i et bestemt fødested og et bestemt fødselsøyeblikk.
For å bestemme personens stjernetegn har Solen avgjørende betydning. På grunn av Jordens omdreining omkring solen ser det fra Jorden ut som om Solen alltid går inn i Værens tegn ved vårjevndøgn og deretter gjennomløper alle stjernetegnene i Dyrekretsen i løpet av ett år. Det stjernebildet som solen står opp i på en persons fødselsdag, sett fra det stedet på jorden hvor fødselen skjer, er denne personens stjernetegn. Står solen opp i Jomfruen, er man altså jomfru. Hvert stjernetegn representerer bestemte karakteregenskaper og er assosiert med en temperamentstype, et element, en herskerplanet og et kjønn.
Deretter må de tolv husene stilles opp riktig. Dette gjøres med utgangspunkt i ascendanten eller det oppstigende tegnet – det vil si det matematiske punktet på ekliptikken som kommer til syne over den østlige horisonten i fødselsøyeblikket. Med utgangspunkt i ascendanten er det nå mulig å finne det punktet på ekliptikken som står i zenit – det vil si høyest på himmelen. Dette punktet kalles medium coeli (M.C, «himmelens midtpunkt»). Ved hjelp av disse to punktene kan astrologen nå inndele Dyrekretsen i de tolv husene:
liv
lykke og rikdom
slekt
hjem
barn
helse
ekteskap
død
intellekt
ambisjoner
vennskap
fiendskap
Når Solen, Månen og planetene på denne måten er blitt plassert på bestemte steder i de tolv stjernetegnene og de tolv husene, gjenstår det å ta aspektene i betraktning, altså hvordan planetene står i forhold til hverandre. Aspektene avgjør planetenes innbyrdes innflytelse.
På grunnlag av det oppstilte horoskopet hevder astrologen å kunne avsløre personens egenskaper og muligheter. Fortolkningen skjer ut fra overordnede prinsipper: Viktigst er stjernetegnet og ascendantens tegn, deretter følger posisjonen til Solen, Månen og planetene i de tolv husene. Disse har forskjellige effekter avhengig av i hvilket stjernetegn de befinner seg i på fødselstidspunktet. For eksempel skal Mars i Skorpionen stimulere til vold og følsomhet, mens Mars i Vekten skal fremkalle en evne til å samarbeide. I tillegg til den direkte innflytelsen av en viss planet når det står i et visst tegn og i et visst hus, får man forsterkninger og svekkelser av effektene om vinkelen mellom to planeter danner aspekter. Kombinasjonsmulighetene synes uendelige, og det kreves erfaring å se og forstå betydningene av alle de opplysningene som ligger gjemt i horoskopet.
Kritikk
Astrologien er til alle tider blitt kritisert for å etablere sammenhenger mellom makrokosmos og mikrokosmos, mellom horoskop og individ, som ikke kan påvises.
I tillegg har ulike problemer ved astrologien blitt trukket frem. På Klaudios Ptolemaios' tid regnet man med sju planeter: Foruten Solen og Månen hadde man kun kjennskap til Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Da planetene Uranus (1781), Neptun (1846) og Pluto (1930) ble oppdaget, ble de inkorporert i det astrologiske systemet, men ifølge astronomien finnes det mange lignende himmellegemer utenfor Plutos bane.
Et annet problem som blir påpekt, er den diskrepansen som er oppstått mellom stjernetegnene og stjernebildene i Dyrekretsen. For rundt 2000 år siden sto Solen i samme stjernebilde som det tilhørende stjernetegnet, men på grunn av presesjonen, det vil si den langsomme endringen i jordaksens retning, er denne sammenhengen mellom stjernetegn og stjernebilde helt forsvunnet. I dag ligger Værens tegn i Fiskenes stjernebilde.
Et tredje problem oppstår i områdene sør for den sørlige polarsirkelen og nord for den nordlige polarsirkelen. Her er det midnattssol eller vintermørke, og deler av Dyrekretsen er aldri eller alltid på himmelen og kan derfor ikke stå opp i øst. Dette innebærer at de heller aldri kan bli ascendanter i et horoskop, hvilket igjen betyr at det finnes mennesker med visse typer egenskaper og skjebner som ifølge astrologien ikke kan bli født for eksempel nord for polarsirkelen.
De tolv stjernetegnene
Tabellen viser hvilke karaktertrekk, kjønn, temperament, element og herskerplanet hvert av de tolv stjernetegnene ifølge astrologiske forestillinger skal representere.
Stjernetegn Tidsrom Karakter Kjønn Temperament: element Herskerplanet: nøkkelord
Væren 21. mars – 20. april ledende mannlig kolerisk: ild Mars: vilje, energi
Tyren 21. april – 21. mai fast kvinnelig melankolsk: jord Venus: fasthet, verdier
Tvillingene 22. mai – 21. juni bevegelig mannlig munter: luft Merkur: allsidig, kommunikasjon
Krepsen 22. juni – 22. juli ledende kvinnelig flegmatisk: vann Månen: mottakelighet, følsomhet
Løven 23. juli – 23. august fast mannlig kolerisk: ild Solen: kreativitet, autoritet
Jomfruen 24. august – 23. september bevegelig kvinnelig melankolsk: jord Merkur: systematisering, analyse
Vekten 24. september – 23. oktober ledende mannlig munter: luft Venus: harmoni, kontakt
Skorpionen 24. oktober – 22. november fast kvinnelig flegmatisk: vann Pluto–Mars: selvoppholdelse, lidenskap
Skytten 23. november – 21. desember bevegelig mannlig kolerisk: ild Jupiter: ekspansjon, visjon
Steinbukken 22. desember – 20. januar ledende kvinnelig melankolsk: jord Saturn: ambisjon, konsentrasjon
Vannmannen 21. januar – 18. februar fast mannlig munter: luft Uranus–Saturn: originalitet, uavhengighet
Fiskene 19. februar – 20. mars bevegelig kvinnelig flegmatisk: vann Neptun–Jupiter: intuisjon, universalitet
Kinesisk astrologi
Av grunnleggende betydning for den kinesiske astrologien er den sykliske tidsregningen og forestillingen om at historien gjentar seg i gjenkjennelige mønstre. Den kinesiske kalenderen er en månekalender – det vil si at den bygger på Månens bevegelser i forhold til Jorden. Tiden måles i måneår som omfatter tolv avsnitt på 30 dager hver. Hvert tolvte år har 13 måneder. Nyttårsdagen følger månefasene, skuddmåneden og årstidene og faller en gang i januar eller februar.
Tidsregningen opererer dessuten med en syklus på tolv år. Hvert år i denne syklusen knyttes til ett av de tolv dyrebildene i Dyrekretsen: den smarte rotta, den iherdige oksen, den modige tigeren, den stillferdige haren, den sterke dragen, den kloke slangen, den elegante hesten, den artistiske geita, den intelligente apen, den fargerike hanen, den lojale hunden og den heldige grisen.
Ifølge den kinesiske astrologien blir året, og alt som skjer i løpet av dette året, preget av sitt respektive dyrebilde. Dyrebildene skal også ha dyp innflytelse på menneskene: De som blir født i rottas år, får tildelt rotte-egenskaper (kraft, motstandsevne, grådighet og så videre), de som blir født i oksens år, får okse-egenskaper (arbeidsomhet, standhaftighet, trangsynthet og så videre). Hvert dyr representerer både gode og dårlige egenskaper, men det er opp til en selv å gjøre det beste ut av det.
Videre deles døgnet inn i tolv dobbelttimer som også er underordnet dyrebildene (se tabell). I kinesisk astrologi er det derfor av betydning å sammenligne dyret for ens fødselsår med dyret for fødselstimen. Er man født i august 1963, har man haren som årshersker, og er man født om formiddagen kl. 11.00, har man hesten som hersker i fødselstimen. Som person er man da en blanding av hare og hest. Ikke bare året og døgnet, men også hver måned, time og minutt inndeles etter samme mønster.
I tillegg til dyrebildene har de fem elementene jord (ettermiddag, sensommer, fruktbarhet), tre (morgen, vår, skapende kraft), metall (kveld, høst, besluttsomhet), ild (middag, sommer, klarsynthet) og vann (natt, vinter, selvbeherskelse) betydning for utarbeidelsen av et kinesisk horoskop. Elementene symboliserer energier og psykologiske krefter som alle er virksomme innenfor hvert av de tolv dyretegnene; de forsterker eller forandrer de egenskapene som hvert dyretegn representerer.
Det kinesiske horoskopet forteller om den enkeltes muligheter, følelser og helsemessige og psykiske struktur. Det avslører også om mennesker som er født i et visst dyretegn, kan leve i harmoni med andre fra et annet dyretegn. Slangen og haren skal etter sigende være et overordentlig lykkelig par. Rotta og oksen kan være et ideelt par, mens oksen og tigeren alltid vil ligge i slagsmål.
Historie
Den kinesiske astrologien er mest sannsynlig av indisk opphav. I Kina skal den første astrologiske syklusen ha blitt innført rundt 2600 år fvt. da Huangdi (den gule keiser) regjerte. Fra Kina bredte den kinesiske astrologien seg med tiden ut over hele Asia.
Dyrebildene skal ifølge en legende ha blitt til på følgende vis: Buddha innkalte en dag alle skapelsens dyr til en konkurranse som gikk ut på å svømme over den himmelske elv. Bare tolv dyr møtte opp, og Buddha belønnet dem med å tildele dem hvert sitt tolvte år som de skulle herske over tiden og skjebnen i.
Kinesisk tidstabell
Rotta 1912 1924 1936 1948 1960 1972 1984 1996 2008
Oksen 1913 1925 1937 1949 1961 1973 1985 1997 2009
Tigeren 1914 1926 1938 1950 1962 1974 1986 1998 2010
Haren 1915 1927 1939 1951 1963 1975 1987 1999 2011
Dragen 1916 1928 1940 1952 1964 1976 1988 2000 2012
Slangen 1917 1929 1941 1953 1965 1977 1989 2001 2013
Hesten 1918 1930 1942 1954 1966 1978 1990 2002 2014
Geita 1919 1931 1943 1955 1967 1979 1991 2003 2015
Apen 1920 1932 1944 1956 1968 1980 1992 2004 2016
Hanen 1921 1933 1945 1957 1969 1981 1993 2005 2017
Hunden 1922 1934 1946 1958 1970 1982 1994 2006 2018
Grisen 1923 1935 1947 1959 1971 1983 1995 2007 2019
Tidstabellen viser hvilket dyrebilde de ulike årene knyttes til. Tabellen er forenklet og viser bare år, ikke når året nøyaktig begynner. Nyttårsdagen følger månefasene, skuddmåneden og årstidene og faller en gang i januar eller februar.
Kinesisk tidstabell
Hvert dyretegn hersker over hver sin dobbelttime
Dyr Tidsrom
Rotta 23–00.59
Oksen 01–02.59
Tigeren 03–04.59
Haren 05–06.59
Dragen 07–08.59
Slangen 09–10.59
Hesten 11–12.59
Geita 13–14.59
Apen 15–16.59
Hanen 17–18.59
Hunden 19–20.59
Grisen 21–22.59
- - - - - - - - - -
Tarot er en type kort som i tidligere tider ble brukt til ulike typer kortspill, men som etter hvert er blitt brukt mest til spådomskunst. Ordet tarot brukes både om kortene, bruken av dem og den symbolverden de inngår i.
Faktaboks
Uttale
tarˈå-
Dagens interesse for tarotkort må ses i sammenheng med interessen for astrologi og lignende som vokste fram på siste halvdel av 1900-tallet, ofte kalt «nyreligiøsitet» eller (fra 1980-tallet) «New Age». Tarotkortene kan, i likhet med den ordinære kortstokken (den med én joker/narr/trumf og 52 mer ordinære kort fordelt på fire kortfarger), spores tilbake til Italia under renessansen. Det er ikke noe som tyder på at tarotkortene er eldre og mer autentiske enn andre kortstokker, selv om det ofte hevdes at de har sine røtter i eldgammel egyptisk religion.
En tarot-kortstokk består av i alt 78 kort: Den store arkana («den store hemmeligheten») omfatter 22 bildekort, nummerert fra 0 til 21. Den lille arkana («den lille hemmeligheten») omfatter 56 kort fordelt på fire kortfarger:
stokker/klubber/staver (ligner kløver)
mynter/pentakler (ligner ruter)
begre (ligner hjerter)
sverd (ligner spar)
Hver farge omfatter 14 kort. I tillegg til nummer 1 til 10 kommer knekt/pasje, ridder, dame og konge.
Historikk
Tarotkort fra 1400-tallet
Tarotkort fra 1400-tallet
Av Bonifacio Bembo.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Bakgrunn
De eldste kortstokkene vi kjenner til, kan spores tilbake til tang-dynastiet (Kina, 600–800-tallet). Mye tyder på at de ble utbredt og videreutviklet i tilknytning til datidens handelsruter, særlig Silkeveien. I India brukes i dag ganjifa, en opprinnelig persisk kortstokk uten bildekort, men med tolv kort i hver av åtte farger. Både den og «mamelukk-kortstokken», kjent fra Egypt siden 1100-tallet, hører altså hjemme i opprinnelig muslimske kontekster, der de synes å ha blitt brukt som spillkort og ikke til spådomskunst. Den mamelukkiske kortstokken har mye til felles med tarotkortene, men heller ikke her var det bildekort.
Bildekort var det imidlertid i de kortstokkene Visconti- og Sforza-familiene i Milano fikk lagd midt på 1400-tallet, omtrent samtidig med at boktrykkerkunsten muliggjorde masseproduksjon. Visconti-Sforza-kortstokkene besto av håndmalte kort, mange av dem utformet av anerkjente kunstnere. Bildekortene viste ofte til hierarkiske forhold mellom aristokrater, geistlige, militære eller representanter for borgerskapet. De kunne også befolkes av skikkelser fra myter og sagn.
Det okkulte
Tarot som spådomskunst
Innen europeisk okkultisme i årene rundt 1900 ble tarotkortene lest som «kart» over menneskets okkulte/skjulte natur og dets muligheter for utvikling.
Tarot som spådomskunst
Av Luca Sartoni.
Lisens: CC BY SA 2.0
På 1800-tallet dukket det (særlig i Frankrike) opp tarotkortstokker med en mer entydig okkult tematikk. Blant annet arbeidet Eliphas Levi (som utga Magiens historie i 1860) med å harmonisere tarotkortene med andre okkulte symbolsystemer fra Europas magiske portefølje, slik den var mot slutten av 1800-tallet. Han la stor vekt på sammenfallet mellom de 22 trumfene i den store arkana, de 22 stiene som forbinder de ti sefira (sifrene) på det kabbalistiske Livets tre med hverandre, og de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet. Tanken var at når elementer fra så ulike systemer som kabbala, tarotkort og det hebraiske alfabetet samsvarer med hverandre på denne måten, kunne de forklare, kaste lys over og utdype hverandre.
Golden Dawn (Det gylne daggry) og andre losjer som ble etablert på denne tiden, videreførte mange forestillinger og praksiser fra frimureri og europeisk okkultisme, men var samtidig åpne for impulser fra eksempelvis indisk religion – delvis takket være det nye universitetsfaget religionshistorie, og delvis på grunn av teosofi. Europeisk okkultisme var i årene rundt 1900 en kreativ, eklektisk og flernasjonal bevegelse, mye mer anerkjent enn i dag. Tarotkortene og de andre symbolsystemene ble lest som «kart» over menneskets okkulte/skjulte natur og dets muligheter for utvikling. De ble forstått som opprinnelig egyptiske, i samsvar med forestillingen om egyptisk religion som «alle religioners mor», blant annet formulert av Madame Blavatsky i Isis Unveiled (1877) og The Secret Doctrine (1888).
Rider Waite-kortene
Rider Waite tarotkort
Rider Waite-kortstokken er den mest utbredte tarotkortstokken og utgangspunktet for de fleste nyere tarotkortstokkene.
Rider Waite tarotkort
Av Alina Vaska.
Lisens: Begrenset gjenbruk
I 1909 ble kortstokken Rider Tarot utgitt, tegnet og kolorert av illustratør og okkultist Pamela Colman Smith. Den kalles også Rider Waite Tarot etter utgiveren Arthur Edward Waite. Den harmonerer med Golden Dawns øvrige ideer og praksiser og er i dag den mest utbredte tarot-kortstokken. Det okkulte innholdet er rendyrket, og Rider Tarot er forelegg for de fleste nyere tarot-kortstokkene.
Thoth-kortene
I perioden 1938–1943 skapte Aleister Crowley sammen med kunstneren Frieda Harris en tarot-kortstokk oppkalt etter Thoth, en egyptisk gud for magi, kunnskap og visdom. Den forholder seg hovedsakelig til de samme symbolsystemene som Rider Tarot, men det magiske repertoaret er utvidet, og en del kort har endret navn eller plass. Thoth Tarot ble ikke utgitt før i 1969. Utgivelsen kan ses i sammenheng med etterkrigstidens ungdomsopprør, som blant annet innebar en religiøs eller spirituell nyorientering.
Mangfold
I løpet av 1980-årene ble store deler av denne nyreligiøse bevegelsen kommersialisert. Det gjelder også tarotkortene, som ble tatt i bruk i kursvirksomhet, spådomstelefoner med mer.
De siste 30 årene har tarot-kortstokkene blitt både mange og mangfoldige. Det finnes nå taroter som belyser eller omhandler dyr og andre elementer i naturen, ulike mytologier, engler, kjærlighet og mye mer. Selv om det grunnleggende temaet fremdeles synes å være personlighetsutvikling i esoterisk forstand, er nå tarotkortene tungt inne i populærkulturen. De har også inspirert så ulike kunstnere som norske Frans Widerberg (1934–2017, grafikk), franske Niki de Saint-Phalle (1930–2002, skulptur) og spanske Salvador Dalí (1904–1989, maleri og collage). Sistnevnte står for øvrig bak en fullstendig kortstokk med 78 figurative motiver og kunstneren selv som Magikeren (kort I i den store arkana).
Kortene
Den store arkana
Alle de 22 kortene i Den store arkana i Rider-Waite-kortstokken.
Den store arkana
Av Alina Vaska.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Den store og den lille arkana er på mange måter to atskilte systemer som kan tas i bruk uavhengig av hverandre. Det er vanlig å bruke hele taroten eller kun den store arkana.
Den lille arkana
Den lille arkana omfatter 4 x 14 kort, alle med tallverdi 14 eller lavere. Kort 11–14 (pasje/knekt, ridder, dronning og konge) er stort sett fremstilt figurativt, med mange fellestrekk på tvers av fargene. Kort 1–10 er sjeldnere figurative, men utsmykkes (i likhet med vanlige spillkort) med det riktige antall symboler. I Rider Tarot, som ligger til grunn for denne korte oversikten, inneholder disse 40 laveste kortene både riktig antall nøkkelsymboler og hver sin figurasjon som antyder hvilken retning en tolkning kan ta.
De fire nøkkelsymbolene eller fargene i den lille arkana korresponderer med blant annet de fire elementene (jord, vann, luft og ild i tidlig vestlig ontologi), årstider, himmelretninger, planeter, stjernetegn, edelstener, erkeengler, farger og så videre, som i gamle grimoarer («svartebøker» med tabeller som viser sammenhenger mellom ulike nivåer i tilværelsen).
Den store arkana
Den store arkana omfatter 22 kort som ikke tilhører noen spesiell farge – altså 22 trumf, som gjerne er markert med romertall. Dåren/Narren er ikke nummerert, men markeres i stedet ofte med 0 (null). Han er plassert helt først eller helt sist i den store arkana, som for øvrig kan være som følger:
I. Magikeren
II. Yppersteprestinnen
III. Herskerinnen
IV. Herskeren
V. Ypperstepresten (Hierofanten)
VI. Elskerne (en engel og to mennesker med referanser til Adam og Eva)
VII. Vognen (trekkes av to sfinkser)
VIII. Styrke (løven)
IX. Eremitten (eneboeren)
X. Skjebnehjulet (med blant annet astrologiske tegn og hebraiske bokstaver samt en sfinks øverst på hjulet og et «livsvesen» i hvert av kortets hjørner)
XI. Justis/rettferd (kongelig person med sverd og vekt)
XII. Den hengte mannen (henger med hodet ned)
XIII. Døden (rytter på hest)
XIV. Måtehold (en engel heller vann fra én skål over i en annen skål)
XV. Djevelen (holder en mann og en kvinne i lenker – sammenlign med kort VI)
XVI. Tårnet (raser sammen)
XVII. Stjernen
XVIII. Månen
XIX. Sola
XX. Dommen (en engel blåser i trompet, og de døde står opp av gravene sine)
XXI. Verden (med et «livsvesen» i hvert av kortets hjørner: menneske/engel, ørn, okse og løve – sammenlign med kort X, de kristne evangelistsymbolene og Esekiel kapittel 1)
Selv om disse motivene (særlig når de tematiserer død og dom) er rike på referanser til kristendommen, kan motivkretsen også karakteriseres som sammensatt eller eklektisk. Om vi leser den store arkana som et narrativ eller en biografi, representerer hvert kort en utfordring som mennesket kan møte på sin vei gjennom livet. Eller sagt på en annen måte: Hvert kort representerer en mulighet for vekst. I et okkult perspektiv forstås menneskelig vekst i stor grad som en form for åndeliggjøring, preget av et indisk menneskesyn, beslektet med læren om chakraer.
Et beslektet gjennomgangstema er forholdet mellom kjønnene, eller rettere sagt balansen mellom det mannlige og det kvinnelige. Dette kan vi se som et eksempel hvordan religiøse forståelser av livet i nyere tid ikke nødvendigvis har blitt avvist, men at de for eksempel har blitt omtolket til psykologiske, som i Carl Gustav Jungs (1875–1961) teorier om arketyper som animus og anima. Et annet særtrekk er hvordan så å si alle kritiske situasjoner, så som døden og tårnet som faller sammen (kort XVI), tolkes positivt fordi de fører til ny innsikt.
Bruken
Tarot
Tarotkort i bruk.
Tarot
Av Ariel Grimm.
Lisens: CC BY SA 2.0
Tarotkort brukes fremdeles i ordinære kortspill, men knyttes i dag som oftest til spådomskunst, «spåkoner», «å spå i kort» og så videre. Visse kort tillegges i enkelte miljøer en spesiell kraft eller betydning («lykkekort» og «ulykkeskort»).
Innenfor dagens nyreligiøsitet er det imidlertid vanligere å ta tarotkortene i bruk i forbindelse med rådgivende eller undersøkende samtaler. Temaene som tas opp i tarotkortene, oppleves som relevante, kanskje særlig når det gjelder den åndelige dimensjon i menneskelivet. Et eksempel på slik bruk er praksisen med å hver morgen trekke et kort som blir sett nærmere på, som en slags morgenmeditasjon eller en dialog med en gammel visdomstradisjon representert ved et tarotkort.
Et annet eksempel er når tarotkort brukes i en samtale om et vanskelig valg der en gruppe eller en enkeltperson bruker kortene som «veiledere» eller «kritikere». Det keltiske korset er en måte å praktisere tarot på der ti kort trekkes i løpet av en samtale eller refleksjon og legges i et bestemt mønster. Hvert kort kan gi samtalen en ny retning, både fordi hvert tarotkort introduserer nye momenter, og fordi det ledsages av spørsmål om fortiden, den nære fortid, situasjonen her og nå, valget som skal tas, og så videre. Kortene kan også legges i mer omfattende og kompliserte mønstre, blant annet kan en knytte flere kort til hvert spørsmål. Dette skal ifølge de som praktiserer, gi mer nyanserte og sammensatte svar. De siste tiårene har det også blitt vanligere å lese tarotkort som ligger opp-ned, som motsatte budskap.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 23.4.2024, 18:29 ・ FINN-kode: 349910083