Bildegalleri
"Aktuell" og andre ukeblader fra 1960-tallet: Skøytesport, langrenn m.v.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Brukt
22 ukeblader fra 1960-tallet. Alle med sportsrelaterte forsider, for det meste skøyter og langrenn. Bruksspor/slitasje (løste kryssord). De fleste bladene er utgaver "Aktuell", men det er også noen utgaver av "Hjemmet" og "Nå."
Selges enkeltvis for 30,- kroner stk.
Kjøper betaler porto
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Knut Johannesen er ein av dei største skøyteløparane i norsk idrettshistorie. Han er også ein av dei mest populære idrettsutøvarane i Noreg gjennom tidene. Johannesen blei kalla «Kupper’n» og var i verdstoppen frå siste halvdel av 1950-talet til midten av 1960-talet.
Johannesen vann to gull i vinter-OL. Av desse blir særleg verdsrekordløpet på 10 000 meter i Squaw Valley i 1960 hugsa, med ei tid på 15.46,6. Populariteten blir også spegla i at han som einaste nordmann har vore flaggberar i OL fleire gonger (1960 og 1964). Det sistnemnde året vann han det andre OL-gullet sitt, denne gongen på 5000 meter i Innsbruck.
Johannesen gjekk for Arbeidernes Skøyteklubb. Til 80-årsdagen i 2013 blei han heidra med ein statue utanfor Bislett stadion, der han blei europameister i 1960 og sette ein verdsrekord i 1963.
- - - - - -
Hjalmar Andersen var verdens beste skøyteløper i første del av 1950-årene og ble olympisk mester på 1500, 5000 og 10 000 meter på hjemmebane i Oslo i 1952.
Andersen var en svært folkekjær idrettsutøver som gikk under klengenavnene «Hjallis» og «Kong Glad». Få andre idrettsutøvere har oppnådd en tilsvarende popularitet i løpet av idrettskarrieren og etterpå.
- - - - - -
Dag Fornæss er ein norsk tidlegare skøyteløpar og fotballspelar. Han er bror av matematikaren John Erik Fornæss.
Fornæss blei verdsmeister allround i 1969 og europameister i 1969 og 1971, og han tok EM-sølv i 1970. Han var OL-deltakar i 1972. I alt vann han 3 NM-gull allround (1969–1971, kongepokalar).
Han heldt i 1969–1970 verdsrekorden på 3000 meter med 4.17,4. Elles sette han fire norske rekordar på 1500 meter, og dessutan rekord på 500 meter, 1000 meter og samanlagt.
Fornæss blei tildelt Morgenbladets gullmedalje, Sportsjournalistenes statuett og Oscarstatuetten i 1969, etter å ha vunne NM, EM og VM.
- - - - - - -
Fred Anton Maier var en av verdens fremste skøyteløpere gjennom tidene, og i 1968 vant han OL, VM og EM og satte sju verdensrekorder.
Maier ble olympisk mester på 5000 meter i 1968 (med verdensrekord på 7.22,4) og tok OL-sølv på 10 000 meter. Han tok OL-sølv på 10 000 meter og OL-bronse på 5000 meter i 1964. I 1968 ble han både verdensmester og europamester allround, og i 1967 tok han VM-bronse. Han vant NM allround i 1965.
Maier satte i alt elleve verdensrekorder: fire på 5000 meter (beste tid: 7.16,7), fire på 10 000 meter (beste tid: 15.20,3), én på 3000 meter (4.17,5) og to sammenlagt. Hans personlige rekord på 500 meter var 41,8, og på 1500 meter 2.06,1.
Han var også en dyktig syklist, med NM-bronse to ganger og norske rekorder i landeveisritt. Han ble tildelt Egebergs ærespris i 1967, og Oscarstatuetten og Sportsjournalistenes statuett i 1968.
--------------------------------------------------------------------------------------------------
Skøytesport er konkurranser med skøyter på islagte baner. Sporten omfatter hastighetsgrenene hurtigløp og kortbaneløp, samt kunstløp. Etter skisport er hurtigløp Norges mest tradisjonsrike idrett.
Hurtigløp er konkurranser på tid over faste distanser på 400 meter lange rundbaner med to langsider og to svinger, utendørs eller innendørs. Banen er delt i en indre og en ytre bane, hver minst fire meter bred og atskilt med en snøkant eller med en malt linje og gummiklosser. Svingradius for indre bane skal være 25–26 meter. Det er parvis start, for hver runde skifter løperne bane på den ene langsiden (vekslingssiden). I enden av den andre langsiden (oppløpssiden) ligger mållinjen for alle distanser unntatt 1000 meter, som har mål midt på oppløpssiden. Avhengig av distansen starter man fra fem forskjellige steder rundt banen. På 500 og 10 000 meter starter løperne på linje, på andre distanser den ene løperen noe bak den andre for å få like lang vei til mål. Løpsretningen er mot urviseren (bare venstresvinger).
Langløp er en hurtigløpsform med fellesstart over lange distanser med både konkurranse- og mosjonsklasser. Løpene går på vanlige fastlandsbaner uten vekslinger mellom indre og ytre bane (banelangløp) eller på tilfrosne innsjøer i en banesløyfe eller mellom to steder (turløp). Vanlige distanser er 10 kilometer, halvmaraton og maraton, i mosjonsklasser løp ned til 2 kilometer. Distanseløp på skøyter har en lang tradisjon, for eksempel tilbakela Axel Paulsen 210 kilometer på 9 timer og 45 minutter på en bane i Pipervika utenfor Akershus festning i 1882. Slike lange løp avvikles fremdeles, for eksempel det 200 kilometer lange Elfstedentocht-løpet (Ellevebyers-løpet) på kanalene i Nederland.
Kortbaneløp er innendørs hastighetsløp på rundbane, vanligvis på en ishockeybane. Disiplinen skiller seg fra tradisjonelt hurtigløp ved at banen er kortere (omkrets 111,12 meter) med krappere svinger (svingradius 8 meter) og ikke delt i en indre og ytre bane.
Kortbaneløp går med fellesstart etter utslagsmetoden og er en fartsfylt og dramatisk konkurranseform med kroppskontakt og mange fall.
Kunstløp er en gren hvor man viser sin skøyteferdighet med innlagte trinn, hopp og piruetter.
Kunstløp omfatter individuelle konkurranser (single) for begge kjønn, parløp og isdans, samt formasjonsdans for lag. Alle disipliner er delt i en obligatorisk del og en fri del, som begge gås til selvvalgt musikk. Dommere gir karakterer for utførelsen. Kunstløpsskøyter har høy sko og et buet skøytejern som ender i noen pigger foran. Jernet er skålslipt og får dermed to skjær, innerskjær og ytterskjær. Kunstløp drives innendørs på ishockeybane, standardmål er 60×30 meter.
Det eldste skøytefunn er gjort i Sveits fra cirka 2000 fvt., og skøyter omtales også i sagaen. Typen som ble brukt, var islegger – det vil si leggben eller kjeveben av forskjellige dyr.
Fra 1200-tallet var skøyter av jern i bruk i Nederland, og slike kjennes omtalt i Norden på 1500-tallet. Det var jernskinner med buet forkant som ble innfelt i fotstøtter av tre og festet til foten med remmer. Man skjøv seg frem ved hjelp av en lang ispigg, og skøytene ble mest brukt som fremkomstmiddel, senere også til rekreasjon. Midt på 1800-tallet ble helsmidde jernskøyter med en enkel festeanordning (skruskøyter) konstruert i USA. Senere kom det i bruk forskjellige skøytetyper hvor skøytejernet var fast forbundet til skoen, blant annet Axel Paulsens hurtigløpsskøyte fra rundt 1890. Det ble etter hvert spesialskøyter for hurtigløp, kunstløp, bandy og ishockey.
Organisering
Skøytesporten i Norge er organisert i Norges Skøyteforbund, stiftet i 1893. Den internasjonale organisasjonen er International Skating Union (ISU), stiftet i 1892. I perioden 1972–1975 var også en profesjonell skøyteliga i virksomhet med deltakelse av nederlenderen Ard Schenk og andre toppløpere, derav flere nordmenn.
-------------------
Aktuell var et norsk ukentlig billedblad med aktuelle reportasjer og intervjuer; utgitt fra 1945 til 1974 av blant annet LO.
Bladet, som hadde sterke bånd til arbeiderbevegelsen, var kjent for sine gode reportasjer fra arbeidsplasser og næringsliv.
Den første redaktøren var fram til 1956 Per Bratland. Deretter overtok Asmund Rørslett. Redaktør fra 1959 var Jostein Nyhamar.
Opplaget i 1950 var cirka 120 000, rundt 1970 var det imidlertid falt til cirka 70 000.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 10.4.2024, 17:31 ・ FINN-kode: 347734570