Bildegalleri
Gamle fotografier (carte de visite) fra Tønsberg og Sandefjord
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen vil bli sendt til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selger.
Beskrivelse av varen
Gamle fotografier (carte de visite) fra Tønsberg og Sandefjord
Slike fotografier ble ofte brukt som visittkort, og ble kalt visittkortfoto, cdv, carte de visite eller calling card.
Fotografiene er pålimt tykk kartong.
De har mål (i cm):
Kartong: ca. 10,5 x 6,5 (selve bildet er ca. 9,5 x 6)
Fotografer:
J. Dahl (1862–1909)
M. Himbergs eftf. (Fredrik Hauff Walløe) (1889–1915)
Theodor Larsen (1833–1889)
P. A. Thorén (1830–1909)
Fotografene:
Jørgen Rikard Iversen Dahl (født 20. november 1862 i Skjeberg, død 1. januar 1909 i Tønsberg) var fotograf i Sandefjord og Tønsberg.
Dahl er første gang nevnt som fotograf i 1890 når han åpner en forretning i Moss. I 1893 og 1900 finnes det flere annonser i Avisen Vestfold for fotograf J. Dahl i Sandefjord. I 1897 overlot han visstnok sin forretning på Torvet i Tønsberg til Johan M. Henriksen og i 1908 overlot forretningen i Sandefjord til Lorentz L. Bryn. I folketellingen fra 1900 står han under navnet I. Dahl oppført som fotografmester. Han er registrert med bostedsadresse Myrgaden 241, Sandefjord, sammen med sin kone Therese Dahl (f. 1861 i Tønsberg) og deres datter Signe Dahl.
Fredrik Hauff Walløe (født Fredrik Konstantin Schmidt Walløe 25. juni 1889 i Kristiania, død 21. april 1915) var fotograf og assistent ved Norges Geografiske Opmaalings fotografiske avdeling. Han gikk i lære hos Karl Anderson og ble ansatt ved NGO den 1. juli 1912.
Fredrik var sønn av stasjonsmester Annæus Marius Schmidt Walløe (1856–1932) og Charlotte Emilie Olsen Flindrum (1856–1943). Bror av forfatteren Gunvor Fossum.
6. april 1908 overtok Fredrik Walløe forretningen til fotograf Nils Magnus Himberg på Torvet i Sandefjord. Forretningen fikk nå navnet M. Himbergs eftf. Fredrik drev ikke atelieret så lenge, for mars 1910 ble det overtatt av Fred. Hansen (Hans Fredrik Hansen). Fredrik Walløe hadde sin opplæring "i en af Kristianias største Ateliers".
Tilbake i Kristiania fikk Fredrik altså arbeid ved NGO.
Det betyr at vedlagte bilde må være tatt i Sandefjord mellom 6. april 1908 og mars 1910.
Theodor Larsen (født 26. august 1833, død 1. februar 1889 i Tønsberg) var barber og fotograf. Gift med Emilie Thorine Johansen. De hadde flere barn som også ble fotografer: Emma Theodora Larsen, Ansgar Theodor Larsen, Lorentz Larsen, Arthur David Hjelm Larsen og Olaf Asperheim-Larsen.
Larsen ble utdannet som barber og praktiserte som sådan en stund. Lærte fotografikunsten av en polakk og startet eget firma i Tønsberg i 1856. Her bygget han sitt første atelier i Kammegaden No. 212 og daguerreotyperte. Hans eldste bilder har signaturen «Th. Larsens photographiske Institut, Tønsberg». Ved folketellinga 1865 var han bosatt i Møllebakgaden 212b i Tønsberg. Fødestedet er her oppgitt å være Christiania, mens Preus museums fotoregister oppgir at han var født i Fredriksvern[1]. Han bodde sammen med sin kone Thorine Emilie Larsen, f. Johansen (f. 1842 i Tønsberg) og deres tre døtre.
Larsen bygde i 1879 en egen gård på hjørnet av Store og Lille Kammegate. 1887-89 hadde han filial i Horten, også filialer i Sandefjord og Drammen. Etter hans død i 1889 ble firmaet drevet av enken (til 1904) og datteren Emma med sønnen Ansgar Th. Larsen som kompanjong fra 1899. Han overtok det alene i 1906. Ved hans død i 1932 overtok hans sønn Asgeir Theodor Ditlef Larsen firmaet sammen med moren Jenny. Han drev det inntil det opphørte i 1965. Filialen i Drammen ble overtatt av sønnen Arthur David Hjelm Larsen i 1915, etter at den en tid hadde vært bestyrt av og drevet av ham til ca. 1930.
Theodor Larsen fikk sølvmedaljer i Drammen 1901, Christiania 1905 og Budapest 1910. Arkivet helt fra 1864 etter Theodor, Ansgar Th. og Asgeir Larsen, ca. 250 000 nr. er deponert i Vestfold Fylkesmuseum i Tønsberg. Slottsfjellsmuseet (tidligere Vestfold Fylkesmuseum) har overført deler av arkivet til KOMMA, Kompetansesenter for museum og arkiv (tidligere MuVe), Sandefjord.
Virkesteder:
1856-1889: Tønsberg
1887-1889: filial Horten
-: filial Drammen
-: filial Sandefjord
Per Adolf Thorén (født 1830 i Eriksberg i Västergötland, død 1909) var fotograf i Kristiania.
Han var gift med Azora Nicoline Sofie Pedersen (1850-14.10.1911) fra Fredrikshald, og de fikk en sønn. Var først i Bergen i 1860. Slo seg ned i Christiania ca. 1865, hvor han hadde stadig skiftende adresser, de fleste kjente eldre bilder har adressen Carl Johansgade No. 17. I folketellinga 1865 finner vi ham på den adressa sammen med søsteren Clara Thorén. De er begge oppført som fotografer. I folketellinga 1875 dukker han opp i Nedre Slottsgate 21 sammen med kona. Det bor også en Johan August Thorén (f. 1851 i Sverige) hos dem, sannsynligvis en slektsning av Per Adolph Thorén. I folketellinga 1885 hadde han adresse Gimleveien 6, og bodde sammen med sin kone og sønnen Alf Waldemar Thorèn (f. 1877). Han hadde også atelier i Sandefjord før 1890 og i Gøteborg.
Thorén fotograferte en rekke landskapsbilder fra forskjellige steder i Norge fra 1860-årene og utover, bl.a. en serie på minst 581 nummer, og må øyensynlig ha reist meget. Prisbelønnet i Stockholm i 1866. I Illustreret Tidende 1874 averterte han en «Udlodning» av fotografier.
Virkesteder:
-1890: Sandefjord (og Gøteborg)
1860: Bergen
1865 -1902: Kristiania, Karl Johans gate 17
1865: Kristiania, Kristian Augusts gate 17
1879: Kristiania, Skippergata 36
1893: Kristiania, Gimleveien 6
1896: Kristiania, Vedøgata 9 b
-: Kristiania, Nedre Slottsgate ved Karl Johans gate
1889: Kristiania, Kongens gate 12
-: Kristiania, Rådhusgata 15
Fotografering er en ganske ny oppfinnelse, mindre enn 200 år gammel. De første fotografiene av vanlige folk ble tatt av profesjonelle fotografer i slutten av 1850-årene. Disse små carte de visite (visittkort), fotografiene (11,4x6,4 cm) var vanligvis av såkalt albumin-type - et tynt papirfotografi montert på et tykkere papir. De ble enormt populære og ble utvekslet blant venner og kjente.
I begynnelsen av 1870-årene ble carte de visite erstattet av kabinettfotografier, også et albumin-fotografi, men større og montert på tykk kartong. Begge dominerte den profesjonelle fotografiindustrien i nesten tretti år. Først rundt århundreskiftet, da film på rull kom og man lanserte det rimelige Brownie-kameraet, ble fotografering og fotoalbumer en folkehobby.
De første fotoalbumer ble konstruert for å se ut som en sober bibel med tunge permer overtrukket med skinn eller tekstil, tykke blad av kartong, og en spenne som holdt det hele sammen. Bruk av fotografiske albumer ble utbredt i siste halvdel av det 19. århundre, da fotografering blomstret. Kommersielle albumer ble designet som innbundne bøker, med side av papir eller kartong delt inn i rom som bildene kunne smettes inn i.
Kilde: Elizabeth E. Peacock: Ta vare på dine gamle gjenstander: Fotoalbum, Artikkel i magasinet SPOR nr. 1/2011, utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet.
Søkeord: kabinettkort, kabinettfotografier, kabinettbilder, kabinettfoto, visittkort, visittkortfoto, cdv, carte de visite, calling card, portretter, fotografier, foto, fotografi, lokalhistorie, reklame
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 6.4.2024, 12:22 ・ FINN-kode: 342745022