![Lyn Gordon julehefte, serieblader, album, bøker](https://images.finncdn.no/dynamic/480x480c//2024/7/vertical-0/25/1/362/599/911_36a62ce2-72a0-4952-b0d4-385e3720b1ad.jpg)
Bildegalleri
Jegerprøven - 2 bøker selges samlet for 50,- kroner
Beskrivelse av varen
"Jegerprøven med Norges Jeger- og fiskerforbund." Utgitt i 2012.
"Jegerprøveboka" av Stein Lier-Hansen & Bjørn Wegge. Utgitt i 1992.
Følger også med heftet "1000 spørsmål og svar til jegerprøven" fra 1990.
Selges samlet for 50,- kroner
Porto: 70,- kroner
--------------------------------------------------------------------------------
Jegerprøve er en prøve som skal avlegges av alle førstegangsjegere over 16 år. Prøven består av en teoretisk eksamen og et obligatorisk praktisk kurs i våpenbruk, viltbehandling, med mer.
Prøven avlegges én gang, men kan om nødvendig gjentas flere ganger. Når prøven er bestått, sender kommunen melding til jegerregisteret, som sender vedkommende jeger et jegeravgiftskort (nå digitalt). Prøve og kurs avholdes normalt to ganger i året i kommunen.
Selv om man ikke kan bedrive jakt før fylte 16 år, kan man med foreldre eller foresattes samtykke, og under tilsyn fra en erfaren jeger over 20 år, delta i opplæringsjakt på småvilt fra og med det året man fyller 14. Man kan derfor avlegge jegerprøven allerede det året man fyller 14 år.
Jegere som jakter storvilt med rifle må i tillegg ta en årlig skyteprøve med det geværet som skal brukes under storviltjakten.
Det obligatoriske kurset er på 30 timer og består av ni samlinger hvorav sju samlinger er teoretiske mens to er praktiske utesamlinger. I 2007 ble det opprettet et eget digitalt tilbud for jegerprøven, slik at deler av kurset kan tas over internett.
Kurset skal ledes av en instruktør som er utdannet etter et opplegg som er godkjent av Miljødirektoratet. Det obligatoriske kurset avsluttes med en skriftlig eksamen.
- - - - -
Jakt er det å oppspore og felle (av*live) eller fange ville dyr og fugler (overlisting, avliving og utnytting av viltet). Småviltjakt omfatter jakt på fugl, hare, rev; storviltjakt omfatter elg, hjort, villrein, rådyr. Formålet med jakt er gjerne en kombinasjon av ressursutnytting, søk av utfordring og mestring, og aktivt friluftsliv. Jakt brukes også som verktøy for å regulere størrelsen på viltbestander. Sportsjakt er en mer kontinental jaktform der utnytting har lite rom, og ofte heller ikke overlistingen. Jakt lar seg ikke klart avgrense fra fangst.
Grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin eiendom. Den viktigste innskrenkning i grunneierens enerett til jakt er forfølgingsretten, det vil si den som på lovlig grunn har såret storvilt, har rett til å forfølge, av*live og tilegne seg dyret også på annen manns grunn. Lisensjakt tildeles også uten krav om grunneiers tillatelse.
Arkeologer har påvist at jakt ble drevet i stor utstrekning i forhistorisk tid, og spor av den gamle veidekulturen finnes i helleristninger, dyregraver og fangstanlegg rundt omkring i landet.
Den historiske utvikling av jakt har artet seg ulikt i forskjellige land avhengig av sosiale og politiske strukturer. Vanligst er det at retten til jakt følger grunnen, slik tilfellet er i Norge. Etter hvert som økende folkemengde, forbedrede samferdselsmidler og jaktvåpen medførte større inngrep i viltbestanden, samtidig som oppdyrking av jorden og kultivering av skogen innskrenket de naturlige tilholdssteder for viltet, ble det nødvendig å begrense og regulere beskatningen av viltet og ved positive tiltak fremme viltstellet. Siden jakten og viltet representerer store materielle og immaterielle verdier, har mange land lagt mye arbeid i utvikling av den ved lovgivning, biologiske undersøkelser av viltartene, oppsyn mot ulovlig jakt, opprettelse av viltreservater og så videre.
For dagens moderne mennesker er jakt først og fremst en fritidsbeskjeftigelse som ved siden av matauk også representerer naturopplevelser i skog og mark. Jakt er likevel en betydelig binæring. Samlet verdi av kjøtt og pels av viltet i Norge utgjorde for eksempel over én milliard kroner i 2004. Dette tallet har holdt seg relativt stabilt.
I Norge er jakt strengt regulert og kun tillatt på bestemte arter i gitte perioder, for det aller meste om høsten. Totalt er det i Fastlands-Norge åpnet jakt på 37 fuglearter og 21 pattedyrarter (se tabell i bunnen av artikkelen). På Svalbard er det åpnet jakt på seks fuglearter (havhest, kortnebbgås, polarlomvi, polarmåke, teist og svalbardrype) og fire pattedyrarter (svalbardrein, fjellrev, ringsel og storkobbe). På Svalbard er det litt ulike bestemmelser for hvilke arter som kan jaktes på av fastboende og tilreisende.
De mest vanlige jaktmåtene er jakt med jakthund, jakt med drivere (drivjakt), posteringsjakt, støkkjakt, åtejakt, smygjakt og fellefangst.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 2.12.2023, 14:16 ・ FINN-kode: 327799782