Lagsfolk. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 1924-1994.

Boken "Lagsfolk. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 1924-1994" av Vidar Kristensen. Utgitt i 1993. 199 sider.

Selges for 50,- kroner.

Porto: 73,- kroner.

Laget, ble stiftet 1924 da en konservativ og pietistisk fløy brøt ut av Norske Studenters Kristelige Forbund (nå Norges Kristelige Studentforbund) og dannet sin egen organisasjon med et mer vekkelsesbetont og dogmatisk konservativt preg.

Laget har hovedkontor i Oslo. De arbeider i hele skoleverket, fra ungdomsskolen til universiteter og høyskoler, har cirka 175 skolelag på skoler og studiesteder (2014). De driver blant annet Focus – Hald Internasjonale Senter i Mandal og Nordmarkskapellet og Nordmarkshytta i Oslo. Tilsluttet International Fellowship of Evangelical Students. Hovedorgan: Credo.

Kristendommen er en monoteistisk religion og den største av verdensreligionene. Den har bredt seg over hele verden. Kristendommen har i dag 2,3 milliarder tilhengere og er en betydelig religion på alle verdens kontinenter. I Europa og i Amerika er kristendommen den dominerende religionen. Den er delt i en rekke ulike kirkesamfunn, hvorav de viktigste er den katolske kirke, den ortodokse kirke, den anglikanske kirke og de protestantiske (evangeliske) kirker. I tillegg finnes det kristne som ikke er definert i noen av disse gruppene.

Utgangspunktet for kristendommen er Jesus fra Nasaret og hans virksomhet rundt år 30. Den utviklet seg i landene rundt Middelhavet og spredte seg i flere retninger. Det viktigste kjennetegnet er troen på at Jesus er Guds sønn og verdens frelser. Ifølge den kristne troen har Gud skapt verden god, men gjennom syndefallet er ondskap, lidelse og død blitt en del av verden. Jesus er den mest sentrale skikkelsen fordi han ifølge kristendommen har frigjort skaperverket fra det onde og forsonet verden med Gud. Dette er ifølge kristen teologi muliggjort ved at Gud er blitt menneske i Jesus, det som kalles inkarnasjon. Ved Jesu fødsel er det ifølge de kristne Gud selv som går inn i kampen mot det onde i tilværelsen. De kristne tenker om Jesus at han både er sann Gud og sant menneske.

Kristendommen regnes, sammen med jødedom og islam, som en abrahamittisk religion. I åndelig forstand forstår disse tre religionene seg som etterkommere av Abraham, den eldste av de bibelske patriarker. Den sentrale betydningen Jesus har i kristendommen, skiller kristendommen fra jødedom og islam.

Bibelen er kristendommens hellige skrift. Den består av Det gamle og Det nye testamentet. Det gamle testamentet deles med jødedommen og kalles da Tanakh eller Den hebraiske bibel. Det nye testamentet har kristen opprinnelse.

Også i selve navnet er kristendommen knyttet til Jesus som person. I Det nye testamentet er Jesus omtalt som Kristus eller Jesus Kristus. Ordene kristendom og kristen kommer av det greske ordet Christos og betyr «den salvede». Dette har den samme betydningen som det hebraiske ordet Messias, navnet på frelserkongen i jødisk tradisjon. De kristne så Jesus som oppfyllelsen av Guds løfter til det jødiske folket, og gjennom ham hadde Gud oppreist et nytt gudsfolk – det sanne Israel. Etter hvert ble det klart at kristendommen var noe annet enn jødedommen, og ved overgangen til det andre århundre framstod kristendommen tydelig som en egen religion.

Det endelige gjennombruddet for kristendommen i Norge fant sted på 1000-tallet, men lenge før hadde kontakter med det kristne Europa ført til kristne impulser. Kongene Olav Tryggvason (968–1000) og Olav Haraldsson (den hellige) (995–1030) gjorde kristningen til en del av rikssamlingen. Olav Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad i 1030 og ble Norges nasjonalhelgen. I 1152 ble den norske kirken organisert som et eget erkebispedømme med sete i Nidaros (Trondheim).

Den lutherske reformasjonen ble innført i Norge i 1537 av danskekongen Christian 3 (1503–1559). Den katolske erkebiskopen måtte flykte fra landet, og de øvrige biskopene ble avsatt. Kirkens eiendommer ble lagt inn under kronen. De katolske prestene fortsatte i sine stillinger. 1600-tallet var preget av innøving av luthersk kristendom i befolkningen. På 1700-tallet ble kirken påvirket av pietismen. Rundt 1800 fikk Norge sin første vekkelsesbevegelse, haugianismen. De kristne vekkelsesbevegelsene satte et viktig preg på kirke- og kristenlivet på 1800-tallet. Fra midten av århundret vokste også frikirkene fram.

Tidlig på 1900-tallet opplevde kirken sterke motsetninger mellom konservativ og liberal teologi. Under den tyske okkupasjonen i 1940–1945 samlet kirken seg i kirkefront mot naziregimet.

I etterkrigstiden var fremdeles 90 prosent av befolkningen medlemmer av statskirken. Særlig fra 1990-årene har innvandring, med påfølgende endringer i befolkningssammensetningen, og sekularisering ført til nedgang i Den norske kirkes medlemstall. I 2019 er 70 prosent av den norske befolkningen medlemmer. En økende andel av befolkningen står utenfor ethvert trossamfunn.

I denne perioden skjedde det også store endringer i organiseringen av Den norske kirke. Fra 1. januar 2017 er Den norske kirke ikke lenger statskirke, men et eget rettssubjekt.