Bildegalleri
Mastifftispe med utfordrende bakgrunn omplasseres
Beskrivelse av varen
Jeg står ovenfor verdens tyngste avgjørelse, både for min og Mastiffjenta mi sin del, men helsa mi har gått rett ned, og jeg greier ikke å gi henne det hun trenger for å virkelig blomstre til sitt fulle potensiale..
Hunden ble adoptert hjem til meg via omplasseringsorganisasjon for et halvt års tid siden, da hun ble hentet av politi etter en hendelse hvor hun skal ha gått til angrep på en annen hund.
Informasjonen har vært begrenset, så jeg vet ikke noe om hendelsesforløp eller resultat, anet enn at hun ble hentet.
3-4 år gammel mastifftispe (den nye helseboka fra veterinær sier fødselsdato 01.01.19, men det er ikke andre papirer på dette).
Grunnet historikken er det steder i landet hun ikke kan bo, samt at navn og bilder ikke skal legges ut offentlig. Det kan oversendes når jeg har vært i kontakt med potensielt adopsjonshjem. Chip står også registrert som skjult, og er registrert på organisasjonen jeg hentet henne fra etter anbefalning fra politiet.
Dette er en krevende hund, og det er absolutt must at du/dere er kjent med store, krevende hunder, samt at dere ikke ikke har andre dyr og helst ikke små barn.
Helsa mi går raskt feil vei, så jeg setter pris på en litt rask prosess uten mye "greier", men det er viktig for meg at jeg kan stole på adopsjonshjem, og at hunden kommer til stabile og trygge eiere som vet hva det vil si å ta vare på, jobbe med og stimulere en 40+ kilos vokterhund.
Hun er snill mot alle, og har vært glad *nesten* hver gang vi har møtt nye mennesker, selv om hun kan virke noe voldsom om hun blir jaget opp av de hun møter, også kjentfolk.
Hun har reagert på mennesker når vi har vært i byen og folk (gjerne store, voksne mannfolk) er pågående fordi de vil hilse eller snakke om henne.
Da virker det som at hun primært reagerer som en konsekvens av at jeg blir ukomfortabel i situasjonen.
I disse situasjonene har hun rykket fremover i båndet og begynt å bjeffe.
Vi har avbrutt møtet, og gått av gårde før det evt. har hatt mulighet til å utvikle seg til noe negativt.
Har også opplevd at barn vil komme bort å hilse, da har hun vært rolig, men vi har takket pent nei og gått videre.
Ellers kan vi fint gå forbi barn, voksne, barnevogner, rullestoler osv. på gata uten at det er noe problem.
Jeg vet hun er gått i storby store deler av livet, og hun fungerer helt greit i byen, men min personlige mening er at hun nok hadde trivdes best på et landlig sted, med et stort, inngjerdet uteområde hun kunne ferdes litt mer «fritt» i, alternativt forstadsområde med egen, inngjerdet hage.
Vi har som regel gått i byen et par - tre dager per uke for å ta inn alle inntrykk, og det har ikke vært noe problem, selv de dagene det er mer folkerikt i sentrum.
Hun er likevel merkbart mer avslappet og livlig når vi kommer ut av byen, f.eks når vi går i skogen.
Andre dyr:
Hun har en tendens til å utagere på andre dyr, men det er en vesentlig bedring, spesielt mot andre hunder.
Møte med andre hunder ser jeg stor fremgang på. Den første tiden var det utfall hver gang vi timet turene våre litt dårlig og møtte andre i nærområdet. Da kunne hun begynne å jage seg opp på ganske lang avstand.
Nå kan vi passere andre hunder 8-9/10 ganger uten at hun gjør utfall. Hun følger de nøye med blikket, men holder seg rolig ved siden av meg, det hjelper om jeg er forberedt på situasjonen og kan enten avverge den, eller distrahere henne.
Reagerer de andre hundene kan dette smitte over på henne.
Vi passerer som regel på andre siden av veien, eller holder så god avstand vi kan - minimum 5-10 meter.
Katter kan vi møte/passere omtrent halvparten av gangene uten at hun blir oppjaget og skal jage de.
Har også hendt at vi har møtt rådyr/vilt i skogen - Da går «rullegardina» ned. Hun gjør, og legger av gårde i hardt driv til hun ikke har mer bånd å gå på. Pulsen og pusten går raskt en god stund frem til vi kommer oss på avstand og kan roe situasjonen.
Hjemme alene:
Hun er fint hjemme alene en arbeidsdag, men har opplevd at hun har blitt rastløs å begynt å pipe. Før jeg går får hun gjerne et måltid og en dentastix/griseøre når jeg går hjemmefra, så hun har noe å jobbe med. Virker som hun primært spiser og sover når jeg er borte, men det er under forutsetning at hun får nok aktivisering på kvelden.
Hører hun smålyder som skritt e.l tett på i oppgangen, uten at det kommer noen inn kan hun begynne å klynke og traske rundt når hun er hjemme alene. - Ved mye bråk når jeg har kommet hjem har jeg også opplevd at hun har begynt å bjeffe frem til jeg åpner døra.
Aktivitet:
Hun har generelt et høyt aktivitetsnivå som må stilles med fysisk eller mental trening. Hun liker å være med på joggetur (vi jogger 3-4 turer i uka), men trives også med lengre gåturer, enten i sentrum eller i skogen. Hun blir fort varm, så vi legger ofte turer med høyt tempo til senere på kvelden, når sola er på vei ned, og det begynner å bli kjøligere.
Godbitsøk og lydighetstrening tar hun også bra. (Vi bruker sitt, ligg, stå, bli, gi labb, se og «touch»). Får hun det ikke til ganske raskt kan hun bli uinteressert.
Om vi begynner å korte noe ned på turer og aktivisering merkes det godt etter én - tre dager at hun blir mer stressa, urolig og oppjaget - Som om hun får et overskudd av energi hun må få ut. Har da opplevd at hun har hatt noe raptuser inne, eller at hun begynner å grave frem sofaputene for å aktivisere seg selv i løpet av arbeidsdagen.
Besøk:
Besøk er veldig enten eller. Møter vi kjentfolk utenfor f.eks hvis vi skal gå tur, og de ikke gir henne noe oppmerksomhet jager hun seg opp i et par sekunder, før de blir «uinteressante». Setter de seg ned til henne, og kanskje møter henne med pipestemme i tillegg jager hun seg opp med den typiske hoppingen hun har hatt tidligere.
Hvis de ikke møter henne på en overdreven måte, men blir stående å prate med meg kan hun også bli utålmodig etter noen minutter.
Besøk hjemme i leiligheten er som regel en mer stresspreget situasjon hvor hun sliter med å finne roen igjen like raskt.
Hun kan være «voktete» til de kommer innenfor dørstokken. Når hun skjønner at de er velkomne blir hun glad, men også veldig oppspilt.
Møter de henne stille og rolig kan hun la situasjonen ligger etter noen minutter, men kommer gjerne tilbake og klatrer/hopper på besøket flere ganger for å se om hun får noe respons andre, tredje eller fjerde gang. Blir hun frustrert kan hun begynne å nafse, men dette har generelt blitt ganske mye bedre enn det var i starten.
Når jeg vet besøket kommer har hun gjerne fått et bein/øre e.l som hun kan jobbe med for å roe seg, men så fort hun er gjennom det er hun gjerne borte for å prøve seg.
Har hatt overnattingsbesøk over en hel helg. Da var besøket stort sett uinteressant etter noen timer. Da lå hun i sofaen eller senga si, uten at besøket spilte noen rolle.
Mat:
Hun viser ikke tegn til ressursforsvar mot meg. Kan fint gå rundt henne når hun spiser, men om det er for mye forstyrrelser rundt avbryter hun måltidet til ting roer seg ned igjen. Hun er ofte treg til å komme i gang med å spise, venter gjerne til jeg setter meg ned med min egen middag.
Hun får fast tilmålt mat to ganger daglig, men regulerer måltidet selv. Hun har god appetitt, men spiser ikke alt om hun blir mett.
Bil:
Fremgang på bilkjøring. Hun var rett og slett redd i begynnelsen, men nå hopper hun mer villig inn i bilbur, og setter seg til. Hun vil gjerne ha sikt rundt seg, så hun kan følge med på veien.
Har opplevd at tunneler fremdeles kan være skummelt.
Håper å høre fra noen som vil fortsette å jobbe med jenta mi, for hun har virkelig mye potensiale! Jeg greier bare ikke imøtekomme behovene hennes i min nåværende situasjon.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 17.9.2022, 11:19 ・ FINN-kode: 273365120